Møt Marikken og Nadine
Marikken er 24 år gammel, fra Tjøme og har danset siden hun var 4 år. Hun begynte som mange med klassisk ballett, og for henne var det denne tekniske tilnærmingen til dansen - også i jazz og samtidsdans, som veide tyngst. Som barn var dansekunsten ofte kombinert med historiefortelling, noe som gjorde at teateret ikke virket så fjernt da hun fikk en interesse for det. Marikken forteller at før hun begynte på HFDK, gikk hun et årsstudium i drama- og teaterkommunikasjon på Oslo Met, der hun lærte mye om teateret som scenekunstform. I dag er det ikke lenger den klassiske balletten som veier tyngst for Marikken. «I dag inspirerer det absurde og abstrakte meg mer og mer, og hvordan scenekunsten kan skape sin subjektive logikk», forklarer hun.
Nadine er 19 år gammel, og er halvt norsk og halvt brasiliansk. Hun forteller at oppveksten både i Norge og i Brasil har vært preget av dans. Hun understreker at dansen alltid har vært rundt henne, både i kultur og i fritiden - og at den derfor hele veien har vært en sentral del av livet. De siste årene har Nadine hatt mest fokus på samtidsdans og hiphop, samtidig som hun har danset klassisk ballett og andre urbane stiler i tillegg. På spørsmål om hva dans betyr for henne, trekker hun frem spesielt tre ulike aspekter ved dansen. «Dans for meg er glede, det å kommunisere med bevegelse, og en følelse av nuet», forteller hun.
Det første studieåret ved HFDK
Det første studieåret ved Høyskolen for dansekunst har bestått av flere ulike prosjekter – alt fra gruppearbeid til flere soloarbeid. Studentene har blitt introdusert for alle de ulike fagområdene som studiet består av; Dansefag, Kommunikasjonsfag, Koreografiske fag, Prosjektarbeid og Produksjonsfaget. Nadine og Marikken forteller videre litt om hvordan de har jobbet og hva som har vært viktig for dem i disse prosessene.
«Vi har jobbet mye med improvisasjon og kontaktimprovisasjon i Dansefag, lært om kunstneriske prosesser og komposisjon i Koreografiske fag, og prøvd ut forskjellige roller i Produksjonsfaget», sier Nadine. Hun forteller videre om å ha gått ut av komfortsonen mange ganger dette året og at hun har lært å stå i situasjoner som tidligere har vært utfordrende for henne. «Noe jeg tenker har vært svært viktig for meg, er det å ha hatt så mange forskjellige lærere i Dansefag. Vi har fått mange verktøy og nye innganger til bevegelse fra hver lærer, som vi kan ta med oss inn i andre prosesser». Videre beskriver Nadine Produksjonsfaget som spesielt nyttig for henne. Hun ser på det som veldig relevant for veien videre, og et viktig fag hun ikke hadde noe forhold til fra før. «Det er så utrolig mye nyttig kunnskap som kommer med produksjonsfaget! Det å skulle lede en hel produksjon og stå i de ulike produksjonsoppgavene og rollene, er veldig relevant for oss som skal videre inn i bransjen», understreker hun.
En viktig del av undervisningen ved Høyskolen for dansekunst skjer gjennom veiledning. Grunnleggende bygger bachelorstudiet på en dialogisk, individorientert pedagogikk, der veiledning av studentens egne kunstneriske prosesser er en sentral arbeidsmetode. Studiet har som mål å utdanne høyt kvalifiserte, selvstendige skapende og utøvende dansekunstnere, og veiledningen som gjøres, er en viktig del av denne prosessen.
Marikken forteller om hvordan veiledningen de får på kunstneriske prosjekter har stått fram som spesielt verdifull for henne dette året. «Studiet legger opp til høy grad av selvstendighet, noe som har vært spesielt motiverende og viktig for meg. Vi blir pushet til å dyrke vår egen dansekunst-identitet, vi får både klapp på skuldra og en ekstra dytt når vi trenger det. Vi blir aldri etterlatt til oss selv, men opparbeider oss en selvstendig måte å drive et prosjekt framover, under veldig trygge rammer», sier hun. Videre forteller Marikken om hvor spennende hun synes det er å følge med på utviklingen til hele klassen, og at hun legger mer og mer merke til at alle har noe unikt å bidra med inn i sin tilnærming til dansekunsten.
Eksamensarbeid
I år var kunstnerisk del av eksamen til førsteårsstudentene åpen for publikum. Jeg fikk mulighet til å se gjengen «in action», og så 10 helt unike verk der hver og én stod stødig i valgene de hadde tatt i relasjon til kropp, tid og rom. Eksamensoppgaven handlet også om å ta stilling til musikk som komplimenterende uttrykk, og å komponere med lyd, stillhet og musikk.
Avslutningsvis ønsket jeg å høre om hvordan prosessen frem mot eksamensvisningene hadde vært, og spør om dette. Både Marikken og Nadine forteller at det har vært spennende, utfordrende, lærerikt og givende på én gang. Marikken legger vekt på hvor viktig det har blitt for henne å lytte til egen intuisjon. «Det er utfordrende å stå i soloarbeid, der man ikke kan se seg selv utenfra. I løpet av dette året har jeg lært å lytte til egen intuisjon og kjenne etter hva som kan føles bra i kroppen, uten å måtte se det utenfra. Samtidig har jeg lært nytten av å være i «kaos-fasen», hvor man kan pushe grenser og teste ut et materiale på ulike måter, som gjør at man kan komme frem til noe helt nytt». Nadine forteller at for henne var å komponere med musikk, lyd og stillhet den mest utfordrende delen av eksamensprosessen. «Heldigvis fikk vi hjelp underveis, med workshops, veiledning, og ved å hjelpe hverandre. Jeg innså etter hvert at det gav en veldig mestringsfølelse å ha laget musikken min selv, og å ha så å si fullstendig eierskap til alle delene av prosjektet mitt og alt rundt. En veldig fin måte å avslutte året på!» konkluderer Nadine.
