Studentens erfaringer med å utfordre tradisjoner
Myhre påpeker at utfordringene ved å utvikle egne uttrykk kan være mange, og at det kan være perspektiver i det å representere en eller flere minoriteter og jobbe med scenekunst, som høyskolen ikke alltid kan overskue. Haranni Umakanthan, en nåværende student ved HFDK med bakgrunn i den tamilske danseformen Bharatanatyam, er derfor spurt inn som konsulent i arbeidet.
Haranni deler her sine erfaringer om hvordan det har vært å navigere mellom sin kulturelle arv og den kreative friheten hun har opplevd ved høyskolen:
"Jeg kom inn på Høyskolen for dansekunst med en annen dansebakgrunn enn de andre studentene. Som kvinne, tamilsk, melaninrik og skeiv student bærer jeg med meg flere minoritetsmarkører. Det har vært utfordrende, men også frigjørende, å kunne utforske nye uttrykk og se hvordan mine tradisjoner og mitt uttrykk kan kombineres med nyskapende dansekunst."
Selv om Haranni var klar over at utdanningen skulle utfordre og skape nytt, var hun ikke mentalt forberedt på hva det ville innebære:
"Å være minoritet er ofte mye mer enn det man ser; det kan være mye historie, traumer og kanskje regler og normer, som andre ikke vet om eller forstår," forteller Haranni. Hun beskriver hvordan hun har navigert utfordringene ved å bevare sin kulturelle arv, samtidig som hun utforsker nye kunstneriske uttrykk i en utdanning som oppmuntrer til kreativ frihet. "I mitt tilfelle har jeg med meg den tamilske kulturen, og dansestilen Bharatanatyam, som er i ferd med å utryddes på grunn av kolonialisme og krig. Det har satt meg i dilemmaer mellom det å ta vare på og å endre."
Hun reflekterer spesielt over en utfordrende periode i slutten av første studieår, da hun arbeidet med en solo hvor hun brukte elementer fra Bharatanatyam: "Når veilederne mine begynte å stille spørsmål ved de valgene jeg hadde tatt og ønsket at jeg skulle behandle materialet mitt koreografisk, altså utforske rom, tid og ulike kunstneriske virkemidler, endret jo stilen og uttrykket seg. Dette skapte en konflikt i meg mellom min kulturelle identitet og det kunstneriske arbeidet, og jeg ble konfrontert med sterke følelser."
Haranni sier at prosessene ikke er ferdige med den forestillingen, men at det var viktig at hun kunne snakke med lærerne om det: "Jeg har ennå egentlig ikke kommet frem til svar rundt hvordan jeg skal navigere disse prosessene. Jeg vet at jeg ønsker å handle med respekt for kulturen min og dansebakgrunnen min samtidig som jeg utforsker den, men jeg vet ikke hvordan dette ser ut.»
Haranni synes det er kjempespennende å være med på å jobbe for økt mangfold i danseutdanningen og bidra til å legge et godt grunnlag for neste generasjon:
«Siden jeg var liten har jeg drømt om å bli profesjonell danser. Jeg opplever at jeg kan nå dette målet på studiet ved at jeg tilegner meg ferdigheter og kunnskap, som er relevant for en dansekunster og koreograf ute i kulturlivet både i Norge og internasjonalt. Jeg ønsker at flere med minoritetsbakgrunn og minoriteter generelt skal få muligheten til å følge dansedrømmen sin.»
Prosjektet startet opp i august 2024. Med støtte fra Balansepotten, håper HFDK å ikke bare åpne dørene for flere minoritetsstudenter, men også forme fremtidens dansekunst med et større mangfold av stemmer og uttrykk.
Les mer om Balansepotten 2024 og Balansekunst her.
