Første semester
Studentene har vært gjennom mye forskjellig det første semesteret. Et viktige fokus fra høyskolen sin side, har i tillegg til faglig utvikling, vært å jobbe med gruppedynamikk og å etablere en trygg arbeidskultur med fokus på kommunikasjon - gjennom de ulike kunstneriske prosjektene.
«Mitt første semester på HFDK, har vært fylt med mange nye og gode venner, slitne kropper og et godt brukt hode. En stor del av det første semesteret var kommunikasjon. Her lærte vi ulike begreper om generell kommunikasjon, hvordan vi kommuniserer med hverandre og hvordan vi kommuniserer og formidler til de vi viser kunsten vår til. I dansefagene har vi jobbet masse med fraskyv, stabilisering, slipp og masse masse mer», forklarer Lina.
For Johannes, som hovedsakelig har sin bakgrunn fra teater og musikk, har det første semesteret vært veldig lærerikt. I møte med de nye fagområdene, har han lært at det å ha bakgrunn innenfor teater og musikk, kan være en styrke, og at det er noe som har gitt han nye, spennende erfaringer i møte med dansekunst og koreografi. «Mitt første semester har vært fantastisk! Selv om det høres litt klisjé ut, så har jeg hatt så mye glede av å være her og har lært så utrolig mye ting. Studiet er kjempebredt og åpner for så mye mer enn det man kanskje først tror. Skolen viser hvor fritt og bredt dans kan være og hvor mange muligheter som finnes», forteller han.
Møtepunkt 2
Fra etter høstferien og frem til jul, var prosjektarbeidet i kommunikasjonsfag et av hovedfokusene. Dette prosjektet ble ledet av Karstein Solli, med Marius Kjos som med-veileder i prosessen. Tidligere år har kommunikasjonsfag med Karstein vært av mer teoretisk art, men i år har en viktig del av prosjektet vært å kroppsliggjøre kommunikasjonsteorier. Dette resulterte i et kunstnerisk gruppearbeid som ble vist som Møtepunkt 2 for et internt og et eksternt publikum før jul.
«Hva jobbet dere med, og hvordan har det vært å jobbe mot deres andre møtepunkt?» spør jeg nysgjerrig.
«Vi jobbet med alt fra det kroppslige, til praktiske ting, som plassering av publikum», svarer Lina. Johannes forteller at det har vært en kjempefin erfaring, og at de gjennom prosjektet fikk jobbet enda mer med å danse, utforske og koreografere i mindre grupper. Lina synes at det til tider var utfordrende å jobbe med de små gruppene, fordi dette var første gang de jobbet mer selvstendig og fordi hun synes det var litt skummelt å forholde seg til de andres ideer når de fortsatt begynte å bli kjent med hverandre. Hun understreker likevel at «Noe som ga meg mye var å flette samme trioene og duoen vi jobbet i, til et samla stykke. Dette ga meg mye siden vi måtte samarbeide hele klassen». Johannes nikker bekreftende: «Jeg tror det at vi først jobbet i mindre grupper, gjorde det enklere for alle å ta del i gruppearbeidet, og at det gjorde prosessen mer leken». Lina forteller at selv om det til tider var krevende, har hun også lært veldig mye. «Jeg sitter igjen med masse kunnskap om hvordan jeg forholder meg til en gruppe og andres ideer og meninger. Jeg har lært at selv om det virker helt umulig å komme frem til materiale, så står man som regel igjen med noe trygt man kan vise frem». Johannes trekker frem veiledningen underveis i prosessen, som spesielt viktig for å bli trygg på det hans gruppe skulle vise. «Jeg vil si at jeg ble ganske så fornøyd med produktet vårt. Med veiledningen vi fikk underveis, var jeg sikker på at dette kom til å være noe andre ville like også».
«Hvordan var det da å vise det dere hadde laget for publikum? Ble det som forventet?»
«Det var veldig spennende», svarer Johannes. Lina fortsetter: «Vi snakket mye om hvordan det var å ha publikum. Jeg synes det kan være skummelt å vise frem, men når møtepunktet foregår, elsker jeg det. Jeg synes som regel alltid at det er gøy å vise frem noe jeg har jobbet med». For Johannes har forholdet til publikum endret seg siden han begynte på HFDK. «Det har blitt mer nært og fokusert! Etter hver forestilling vi har hatt her, har jeg oppdaget noe helt nytt i møte med publikum. Dette har rett og slett endret mitt forhold til det å stå på en scene for alltid».
«Hva sitter dere igjen med til nå?» lurer jeg på. «Åh gud hva sitter jeg med? Det er et svært intrikat spørsmål, siden jeg sitter jo igjen med masse!» utbryter Johannes.
Inntrykket mitt er at det har vært mye å ta inn, og at det er vanskelig å bare trekke ut noen få ting. De kroppslige erfaringene, refleksjonene og medstudentene trekkes frem som spesielt viktige for prosessene deres så langt.
«Vi får så tett oppfølging, reflekterer HELE tiden, og snakker med andre om erfaringene vi nettopp har hatt, noe som gjør at det er alt for mye å bare snakke kort om», forteller Johannes.
Det er tydelig at å jobbe med dans, bevegelse og koreografi, også påvirker andre aspekter ved livene deres. Både Lina og Johannes forteller at de allerede har fått mer forståelse for hva kropp kan være og hvordan kroppene deres fungerer. «Som eksempel, reflekterer jeg over hvordan jeg sitter akkurat nå mens jeg svarer på dette intervjuet, og hvordan jeg til daglig strekker meg etter syltetøyet som ligger i den øverste hyllen på kjøkkenet. Det ligger nemlig mere i disse daglige tingene enn det vi tror», avslutter Johannes med glimt i øyet.
