I forrige uke hadde studentene et tverrfaglig samarbeid med utøvende studenter innen improvisert muskk/jazz ved Norges Musikkhøgskole (NMH). Samarbeidet ble ledet av Lisa Dillan førsteamanuensis ved NMH og Ida Frømyr Borgen dansepedagog ved HFDK.
Studentene jobbet sammen en hel uke hvor de startet uken med en innføring i hverandres fagfelt. Alle studentene fikk jobbet med både bevegelse og lyd med ledede oppgaver fra Ida og Lisa. De fokuserte på det å lytte til hverandre og det å lytte med alle sansene. Det å lytte, lage lyd og bevege seg i forhold til både rom, dynamikk og det som skjer i forgrunn og bakgrunn. De jobbet med det å herme kontra det å være i kontrast til hverandre.
Det ble satt i gang en prosess med å bygge opp et slags felles vokabular for å snakke om det man gjør og opplever. Og finne ut av hvilke ord vi bruker og hvilke ord finnes som er like i de ulike fagfeltene.
På slutten av dagen ble studentene kastet ut i improvisasjon i grupper på tvers av fagfelt.
Improvisasjon som visningsform
Hovedfokus for uka var det å jobbe med improvisasjon som visningsform i seg selv, med et mål om å gjøre en improvisert visning i slutten av uka. Det å bruke improvisasjon som en visningsform er annerledes en å bruke det som en metode til å skape et ferdig produkt.
Studentene ble kastet ut i improvisasjoner hvor de jobbet både med å improvisere sammen og det å se på hverandre. De brukte tid til å reflektere i etterkant rundt hvordan det oppleves å bli sett på og hvordan det er å se på improvisasjon kontra en ferdig koreografi.
Mye av den faglige delingen kom fra studentene selv hvor det handler om at de skal løfte sine refleksjoner i møte med hverandre. Studentene har mye kompetanse allerede og litt av målet er å få bruke den i møte med en annen studentgruppe. Den læringen mellom gruppene kan være viktigere en den fra veilederne.
Økt bevissthet rundt egen kropp
Det ble etablert faste ensembler sånn at studentene fikk jobbet med de samme menneskene over tid. Her skulle de utforske om det, gjennom improvisasjon, etablerte seg noen felles tematikk, interesser eller rammer som de var felles opptatt av.
Uken ble avsluttet med en visning der studentene selv skulle ta noen valg på hvilke rammer eller regler de ville ha. De hadde dermed ganske frie tøyler, de kunne ha improvisasjonen veldig åpen eller velge å sette tydelige rammer og regler på forhånd. For eksempel valgte den ene gruppen å plassere publikum i en sirkel og hvor de utforsket begrepene makt og hierarkier i relasjon til hverandre og publikum. Andre grupper holdt det mer åpent.
Studentene virket veldig fornøyd med samarbeidet denne uken og de aller fleste ville ha mer av tverrfaglig samarbeid.
Musikkstudentene delte at de fikk en økt bevissthet rundt egen kropp i en performativ sammenheng, og kanskje noen redskaper og verktøy for å ta valg og utforske det videre.
Alle bilder er tatt av Lilja Björk Haraldsdottir
Improvisasjon som visningsform
Hovedfokus for uka var det å jobbe med improvisasjon som visningsform i seg selv, med et mål om å gjøre en improvisert visning i slutten av uka. Det å bruke improvisasjon som en visningsform er annerledes en å bruke det som en metode til å skape et ferdig produkt.
Studentene ble kastet ut i improvisasjoner hvor de jobbet både med å improvisere sammen og det å se på hverandre. De brukte tid til å reflektere i etterkant rundt hvordan det oppleves å bli sett på og hvordan det er å se på improvisasjon kontra en ferdig koreografi.
Mye av den faglige delingen kom fra studentene selv hvor det handler om at de skal løfte sine refleksjoner i møte med hverandre. Studentene har mye kompetanse allerede og litt av målet er å få bruke den i møte med en annen studentgruppe. Den læringen mellom gruppene kan være viktigere en den fra veilederne.
Økt bevissthet rundt egen kropp
Det ble etablert faste ensembler sånn at studentene fikk jobbet med de samme menneskene over tid. Her skulle de utforske om det, gjennom improvisasjon, etablerte seg noen felles tematikk, interesser eller rammer som de var felles opptatt av.
Uken ble avsluttet med en visning der studentene selv skulle ta noen valg på hvilke rammer eller regler de ville ha. De hadde dermed ganske frie tøyler, de kunne ha improvisasjonen veldig åpen eller velge å sette tydelige rammer og regler på forhånd. For eksempel valgte den ene gruppen å plassere publikum i en sirkel og hvor de utforsket begrepene makt og hierarkier i relasjon til hverandre og publikum. Andre grupper holdt det mer åpent.
Studentene virket veldig fornøyd med samarbeidet denne uken og de aller fleste ville ha mer av tverrfaglig samarbeid.
Musikkstudentene delte at de fikk en økt bevissthet rundt egen kropp i en performativ sammenheng, og kanskje noen redskaper og verktøy for å ta valg og utforske det videre.
Alle bilder er tatt av Lilja Björk Haraldsdottir
Improvisasjon som visningsform
Hovedfokus for uka var det å jobbe med improvisasjon som visningsform i seg selv, med et mål om å gjøre en improvisert visning i slutten av uka. Det å bruke improvisasjon som en visningsform er annerledes en å bruke det som en metode til å skape et ferdig produkt.
Studentene ble kastet ut i improvisasjoner hvor de jobbet både med å improvisere sammen og det å se på hverandre. De brukte tid til å reflektere i etterkant rundt hvordan det oppleves å bli sett på og hvordan det er å se på improvisasjon kontra en ferdig koreografi.
Mye av den faglige delingen kom fra studentene selv hvor det handler om at de skal løfte sine refleksjoner i møte med hverandre. Studentene har mye kompetanse allerede og litt av målet er å få bruke den i møte med en annen studentgruppe. Den læringen mellom gruppene kan være viktigere en den fra veilederne.
Økt bevissthet rundt egen kropp
Det ble etablert faste ensembler sånn at studentene fikk jobbet med de samme menneskene over tid. Her skulle de utforske om det, gjennom improvisasjon, etablerte seg noen felles tematikk, interesser eller rammer som de var felles opptatt av.
Uken ble avsluttet med en visning der studentene selv skulle ta noen valg på hvilke rammer eller regler de ville ha. De hadde dermed ganske frie tøyler, de kunne ha improvisasjonen veldig åpen eller velge å sette tydelige rammer og regler på forhånd. For eksempel valgte den ene gruppen å plassere publikum i en sirkel og hvor de utforsket begrepene makt og hierarkier i relasjon til hverandre og publikum. Andre grupper holdt det mer åpent.
Studentene virket veldig fornøyd med samarbeidet denne uken og de aller fleste ville ha mer av tverrfaglig samarbeid.
Musikkstudentene delte at de fikk en økt bevissthet rundt egen kropp i en performativ sammenheng, og kanskje noen redskaper og verktøy for å ta valg og utforske det videre.
Alle bilder er tatt av Lilja Björk Haraldsdottir
Improvisasjon som visningsform
Hovedfokus for uka var det å jobbe med improvisasjon som visningsform i seg selv, med et mål om å gjøre en improvisert visning i slutten av uka. Det å bruke improvisasjon som en visningsform er annerledes en å bruke det som en metode til å skape et ferdig produkt.
Studentene ble kastet ut i improvisasjoner hvor de jobbet både med å improvisere sammen og det å se på hverandre. De brukte tid til å reflektere i etterkant rundt hvordan det oppleves å bli sett på og hvordan det er å se på improvisasjon kontra en ferdig koreografi.
Mye av den faglige delingen kom fra studentene selv hvor det handler om at de skal løfte sine refleksjoner i møte med hverandre. Studentene har mye kompetanse allerede og litt av målet er å få bruke den i møte med en annen studentgruppe. Den læringen mellom gruppene kan være viktigere en den fra veilederne.
Improvisasjon som visningsform
Hovedfokus for uka var det å jobbe med improvisasjon som visningsform i seg selv, med et mål om å gjøre en improvisert visning i slutten av uka. Det å bruke improvisasjon som en visningsform er annerledes en å bruke det som en metode til å skape et ferdig produkt.
Studentene ble kastet ut i improvisasjoner hvor de jobbet både med å improvisere sammen og det å se på hverandre. De brukte tid til å reflektere i etterkant rundt hvordan det oppleves å bli sett på og hvordan det er å se på improvisasjon kontra en ferdig koreografi.
Mye av den faglige delingen kom fra studentene selv hvor det handler om at de skal løfte sine refleksjoner i møte med hverandre. Studentene har mye kompetanse allerede og litt av målet er å få bruke den i møte med en annen studentgruppe. Den læringen mellom gruppene kan være viktigere en den fra veilederne.
Økt bevissthet rundt egen kropp
Det ble etablert faste ensembler sånn at studentene fikk jobbet med de samme menneskene over tid. Her skulle de utforske om det, gjennom improvisasjon, etablerte seg noen felles tematikk, interesser eller rammer som de var felles opptatt av.
Uken ble avsluttet med en visning der studentene selv skulle ta noen valg på hvilke rammer eller regler de ville ha. De hadde dermed ganske frie tøyler, de kunne ha improvisasjonen veldig åpen eller velge å sette tydelige rammer og regler på forhånd. For eksempel valgte den ene gruppen å plassere publikum i en sirkel og hvor de utforsket begrepene makt og hierarkier i relasjon til hverandre og publikum. Andre grupper holdt det mer åpent.
Studentene virket veldig fornøyd med samarbeidet denne uken og de aller fleste ville ha mer av tverrfaglig samarbeid.
Musikkstudentene delte at de fikk en økt bevissthet rundt egen kropp i en performativ sammenheng, og kanskje noen redskaper og verktøy for å ta valg og utforske det videre.
Alle bilder er tatt av Lilja Björk Haraldsdottir
Improvisasjon som visningsform
Hovedfokus for uka var det å jobbe med improvisasjon som visningsform i seg selv, med et mål om å gjøre en improvisert visning i slutten av uka. Det å bruke improvisasjon som en visningsform er annerledes en å bruke det som en metode til å skape et ferdig produkt.
Studentene ble kastet ut i improvisasjoner hvor de jobbet både med å improvisere sammen og det å se på hverandre. De brukte tid til å reflektere i etterkant rundt hvordan det oppleves å bli sett på og hvordan det er å se på improvisasjon kontra en ferdig koreografi.
Mye av den faglige delingen kom fra studentene selv hvor det handler om at de skal løfte sine refleksjoner i møte med hverandre. Studentene har mye kompetanse allerede og litt av målet er å få bruke den i møte med en annen studentgruppe. Den læringen mellom gruppene kan være viktigere en den fra veilederne.
Økt bevissthet rundt egen kropp
Det ble etablert faste ensembler sånn at studentene fikk jobbet med de samme menneskene over tid. Her skulle de utforske om det, gjennom improvisasjon, etablerte seg noen felles tematikk, interesser eller rammer som de var felles opptatt av.
Uken ble avsluttet med en visning der studentene selv skulle ta noen valg på hvilke rammer eller regler de ville ha. De hadde dermed ganske frie tøyler, de kunne ha improvisasjonen veldig åpen eller velge å sette tydelige rammer og regler på forhånd. For eksempel valgte den ene gruppen å plassere publikum i en sirkel og hvor de utforsket begrepene makt og hierarkier i relasjon til hverandre og publikum. Andre grupper holdt det mer åpent.
Studentene virket veldig fornøyd med samarbeidet denne uken og de aller fleste ville ha mer av tverrfaglig samarbeid.
Musikkstudentene delte at de fikk en økt bevissthet rundt egen kropp i en performativ sammenheng, og kanskje noen redskaper og verktøy for å ta valg og utforske det videre.
Alle bilder er tatt av Lilja Björk Haraldsdottir
Improvisasjon som visningsform
Hovedfokus for uka var det å jobbe med improvisasjon som visningsform i seg selv, med et mål om å gjøre en improvisert visning i slutten av uka. Det å bruke improvisasjon som en visningsform er annerledes en å bruke det som en metode til å skape et ferdig produkt.
Studentene ble kastet ut i improvisasjoner hvor de jobbet både med å improvisere sammen og det å se på hverandre. De brukte tid til å reflektere i etterkant rundt hvordan det oppleves å bli sett på og hvordan det er å se på improvisasjon kontra en ferdig koreografi.
Mye av den faglige delingen kom fra studentene selv hvor det handler om at de skal løfte sine refleksjoner i møte med hverandre. Studentene har mye kompetanse allerede og litt av målet er å få bruke den i møte med en annen studentgruppe. Den læringen mellom gruppene kan være viktigere en den fra veilederne.
Økt bevissthet rundt egen kropp
Det ble etablert faste ensembler sånn at studentene fikk jobbet med de samme menneskene over tid. Her skulle de utforske om det, gjennom improvisasjon, etablerte seg noen felles tematikk, interesser eller rammer som de var felles opptatt av.
Uken ble avsluttet med en visning der studentene selv skulle ta noen valg på hvilke rammer eller regler de ville ha. De hadde dermed ganske frie tøyler, de kunne ha improvisasjonen veldig åpen eller velge å sette tydelige rammer og regler på forhånd. For eksempel valgte den ene gruppen å plassere publikum i en sirkel og hvor de utforsket begrepene makt og hierarkier i relasjon til hverandre og publikum. Andre grupper holdt det mer åpent.
Studentene virket veldig fornøyd med samarbeidet denne uken og de aller fleste ville ha mer av tverrfaglig samarbeid.
Musikkstudentene delte at de fikk en økt bevissthet rundt egen kropp i en performativ sammenheng, og kanskje noen redskaper og verktøy for å ta valg og utforske det videre.
Alle bilder er tatt av Lilja Björk Haraldsdottir
Improvisasjon som visningsform
Hovedfokus for uka var det å jobbe med improvisasjon som visningsform i seg selv, med et mål om å gjøre en improvisert visning i slutten av uka. Det å bruke improvisasjon som en visningsform er annerledes en å bruke det som en metode til å skape et ferdig produkt.
Studentene ble kastet ut i improvisasjoner hvor de jobbet både med å improvisere sammen og det å se på hverandre. De brukte tid til å reflektere i etterkant rundt hvordan det oppleves å bli sett på og hvordan det er å se på improvisasjon kontra en ferdig koreografi.
Mye av den faglige delingen kom fra studentene selv hvor det handler om at de skal løfte sine refleksjoner i møte med hverandre. Studentene har mye kompetanse allerede og litt av målet er å få bruke den i møte med en annen studentgruppe. Den læringen mellom gruppene kan være viktigere en den fra veilederne.