Dette året har studentene hatt dansekunstner og tekstforfatter Ann-Christin Berg Kongsness i kommunikasjonsfag. Ann-Christin er utdannet ved SpinOff forstudium i dans (06/07), BA i dansedidaktikk ved Universitetet i Stavanger (07/08) og Skolen for Samtidsdans (08/10). Ann-Christin har siden 2010 fokusert på egen kunstnerisk praksis i samarbeid med andre og alene i tillegg til å skrive både artikler og poesi relatert til egen praksis og dansekunstfeltet.
Dette sier Ann-Christin om arbeidet med studentene:
Jeg er inne på HfDK for å undervise og veilede i skriving og tekstproduksjon. Fokuset mitt dette første skoleåret er at alle studentene skal få etablert skriving som et verktøy for å reflektere rundt de kunstneriske prosessene de står midt oppe i.
I timene mine har studentene fått oppgaver som gir ulike innganger til det å skrive en tekst.Vi har blant annet jobba med å finne og diskutere ulike definisjoner av sentrale ord og begreper, hva mener vi egentlig når vi tar i bruk disse begrepene? Dette henger også sammen med at jeg liker å ta utgangspunkt i arbeidsspråket vårt, altså språket vi tar i bruk for å kommunisere oss imellom i arbeidssituasjoner, og knytte dette opp mot hver enkelts skriftlige refleksjoner. Som en bro eller forlengelse mellom den muntlige kommunikasjonen og den skriftlige refleksjonen. Vi har også overført koreografiske og kompositoriske prinsipper fra dans til tekst. Gjennom ulike oppgaver og rammer for å skrive forsøker jeg også å skape bevissthet rundt metode og hvordan ulike produksjonsvilkår (både de som blir lagt for deg av andre og de du kan skape for deg selv) påvirker hva og hvordan du skriver.
Undervisningstimene er ment å fungere som forberedelse og inspirasjon for skriveoppgavene som løper parallelt med de kunstneriske oppgavene studentene får. Jeg har individuell veiledning i forhold til disse, der jeg holder hver enkelt student med selskap der de er i deres skriveprosess. Jeg er interessert i å legge til rette for at studentene kan finne sin egen stemme og sitt eget språk, og bli kjent med sine egne interesser og tendenser. Videre tenker jeg på hver skriveoppgave som en del av en kontinuerlig skriveprosess, så studentene skal slippe følelsen av at de begynner fra scratch, men heller kan fokusere på å fortsette der de slapp forrige gang.
Skrivingen har flere målsetninger. Å kunne formulere refleksjoner rundt eget kunstneriske arbeid er en stor fordel når man skal ut i frilanstilværelsen og skrive søknader til ulike instanser for både det ene og det andre. Samtidig forsøker jeg å legge til rette for at studentene kan få et lystbetont forhold til skrivingen. Legge til rette for at de selv får noe ut av disse obligatoriske skriveoppgavene, at skrivingen hjelper dem til å finne ut mer om deres egne kunstneriske interesser. Vi som dansekunstnere er vårt eget medium, kroppen vår er stort sett materialet vårt. Det kan da være godt å ha et annet medium tilgjengelig å uttrykke seg gjennom. Distansen som ord på et ark (eller på en skjerm) legger opp til kan gi oversikt og forståelse man ikke hadde funnet fram til ellers, og en mulighet til å strukturere tenkinga si på ulike måter.
Foto: Tale Hendnes
