I studio: Gry Kipperberg

Denne høsten har studentene hatt morgenklasser med Gry Kipperberg, en dansekunstner med lang fartstid i både det norske og det internasjonale scenekunstfeltet.
Skrevet av:
Ida Frømyr Borgen
Publisert:
15.11.2021

Gry Kipperberg er utdannet ved Statens Balletthøgskole, danselinjen 1986-89 og Merce Cunningham Studio, New York 1989-90, og sertifisert Body-Mind Centering® Somatic Movement Educator.

Siden 1990 har Kipperberg medvirket i forestillinger med bl.a. Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, Dansdesign, Un-Magritt Nordseth, Giorgio Rossi, Øyvind Jørgensen, Collage Dansekompani, Arne Johan Hegdahl, LOOC/OL-seremoniene på Lillehammer, Den Norske Opera, Rom for Dans v/Nesse/Myhre og Arts Alliance.

I 1999 etablerte hun og koreograf Francesco Scavetta, kompaniet Wee, hvor hun siden har hatt sitt hovedvirke som danser og produsent. I 2012 ble Kipperberg tildelt Rolf Gammlengprisen for fortjenestefull medvirkning i sceniske forestillinger.

Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Gry forteller om timene sine

«I timene denne høsten har vi tatt utgangspunkt i anatomi, bevegelses- og utviklingslære og utforsket ulike systemer og forbindelser i kroppen. Vi har beveget oss med og fra skjelettet, organer, muskler, bindevev og sanseapparatet, og vi har sett på hvordan de ulike strukturene samhandler i bevegelse, også i relasjon til pusten og blodomløpet.

Vi har jobbet med spesifikke bevegelsesprinsipper og ulike måter å organisere kroppen i relasjon til rom og tyngdekraft, og vært nysgjerrige på hvordan oppmerksomheten påvirker bevegelsene, og ikke minst, opplevelsen av bevegelsene. Hvordan sanseopplevelsen kan lede til nye bevegelser og uttrykk. Hensikten er å øke bevisstheten og skape flere muligheter, gjennom å erfare ulike bevegelsesbaner og sammenhenger i og gjennom kroppen. Vi har også vært opptatt av hvordan vi er til stede i egen kropp, samtidig som vi er i relasjon til rommet og de andre i rommet.»

Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Et møte mellom to praksiser

Av studieplanen ved Høyskolen for dansekunst går det fram at emnet dansefag har en «utforskende tilnærming til fysiske og tekniske prinsipper, og studenten arbeider med egen kropps- og bevegelsesforståelse. Studenten utvikler strategier for å kunne anvende de fysiske prinsippene og teknikkene, sammen med egne erfaringer, i utøvelsen av egen dans.»

En av studentene forteller om timene til Gry at de er «bygget opp på en måte som fasiliteter et møte mellom min og hennes praksis. Hun gir nye perspektiver inn til min egenpraksis heller enn at det er et repertoar som tres over hodet på meg. Det gjør at jeg hele tiden må forhandle med meg selv: hva er nyttig informasjon for meg og hva ønsker jeg ikke å ta til meg akkurat nå?»

Han reflekterer videre: «Hvordan kan jeg være tung i de lette hoppene? Det er et spørsmål som jeg har grublet mye på i det siste. Jeg er veldig glad i lette og eksplosive hopp – jeg blir rett og slett i godt humør av det. I timene til Gry Kipperberg fikk jeg jobbet mer med disse hoppene. Hvordan kan jeg finne slippet ned i de høye, raske og kraftige hoppene? Jeg jobbet med å falle/slippe ned når jeg skulle hoppe. Det ga meg en helt annen opplevelse av fraskyvet. Jeg var mer avslappet. Jeg følte at inngangen til hoppene ble mer dynamiske og at kraften og momentumet var i en konstant flyt selv om det var raske og eksplosive hopp [...] En økt bevissthet rundt slipp/fraskyv gjør at bevegelsesmaterialet får flere nyanser som igjen kan brukes i koreografisk arbeid. Det er jo genialt!»

Foto: Ida Frømyr Borgen

Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Gry forteller om timene sine

«I timene denne høsten har vi tatt utgangspunkt i anatomi, bevegelses- og utviklingslære og utforsket ulike systemer og forbindelser i kroppen. Vi har beveget oss med og fra skjelettet, organer, muskler, bindevev og sanseapparatet, og vi har sett på hvordan de ulike strukturene samhandler i bevegelse, også i relasjon til pusten og blodomløpet.

Vi har jobbet med spesifikke bevegelsesprinsipper og ulike måter å organisere kroppen i relasjon til rom og tyngdekraft, og vært nysgjerrige på hvordan oppmerksomheten påvirker bevegelsene, og ikke minst, opplevelsen av bevegelsene. Hvordan sanseopplevelsen kan lede til nye bevegelser og uttrykk. Hensikten er å øke bevisstheten og skape flere muligheter, gjennom å erfare ulike bevegelsesbaner og sammenhenger i og gjennom kroppen. Vi har også vært opptatt av hvordan vi er til stede i egen kropp, samtidig som vi er i relasjon til rommet og de andre i rommet.»

Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Et møte mellom to praksiser

Av studieplanen ved Høyskolen for dansekunst går det fram at emnet dansefag har en «utforskende tilnærming til fysiske og tekniske prinsipper, og studenten arbeider med egen kropps- og bevegelsesforståelse. Studenten utvikler strategier for å kunne anvende de fysiske prinsippene og teknikkene, sammen med egne erfaringer, i utøvelsen av egen dans.»

En av studentene forteller om timene til Gry at de er «bygget opp på en måte som fasiliteter et møte mellom min og hennes praksis. Hun gir nye perspektiver inn til min egenpraksis heller enn at det er et repertoar som tres over hodet på meg. Det gjør at jeg hele tiden må forhandle med meg selv: hva er nyttig informasjon for meg og hva ønsker jeg ikke å ta til meg akkurat nå?»

Han reflekterer videre: «Hvordan kan jeg være tung i de lette hoppene? Det er et spørsmål som jeg har grublet mye på i det siste. Jeg er veldig glad i lette og eksplosive hopp – jeg blir rett og slett i godt humør av det. I timene til Gry Kipperberg fikk jeg jobbet mer med disse hoppene. Hvordan kan jeg finne slippet ned i de høye, raske og kraftige hoppene? Jeg jobbet med å falle/slippe ned når jeg skulle hoppe. Det ga meg en helt annen opplevelse av fraskyvet. Jeg var mer avslappet. Jeg følte at inngangen til hoppene ble mer dynamiske og at kraften og momentumet var i en konstant flyt selv om det var raske og eksplosive hopp [...] En økt bevissthet rundt slipp/fraskyv gjør at bevegelsesmaterialet får flere nyanser som igjen kan brukes i koreografisk arbeid. Det er jo genialt!»

Foto: Ida Frømyr Borgen

Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Gry forteller om timene sine

«I timene denne høsten har vi tatt utgangspunkt i anatomi, bevegelses- og utviklingslære og utforsket ulike systemer og forbindelser i kroppen. Vi har beveget oss med og fra skjelettet, organer, muskler, bindevev og sanseapparatet, og vi har sett på hvordan de ulike strukturene samhandler i bevegelse, også i relasjon til pusten og blodomløpet.

Vi har jobbet med spesifikke bevegelsesprinsipper og ulike måter å organisere kroppen i relasjon til rom og tyngdekraft, og vært nysgjerrige på hvordan oppmerksomheten påvirker bevegelsene, og ikke minst, opplevelsen av bevegelsene. Hvordan sanseopplevelsen kan lede til nye bevegelser og uttrykk. Hensikten er å øke bevisstheten og skape flere muligheter, gjennom å erfare ulike bevegelsesbaner og sammenhenger i og gjennom kroppen. Vi har også vært opptatt av hvordan vi er til stede i egen kropp, samtidig som vi er i relasjon til rommet og de andre i rommet.»

Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Et møte mellom to praksiser

Av studieplanen ved Høyskolen for dansekunst går det fram at emnet dansefag har en «utforskende tilnærming til fysiske og tekniske prinsipper, og studenten arbeider med egen kropps- og bevegelsesforståelse. Studenten utvikler strategier for å kunne anvende de fysiske prinsippene og teknikkene, sammen med egne erfaringer, i utøvelsen av egen dans.»

En av studentene forteller om timene til Gry at de er «bygget opp på en måte som fasiliteter et møte mellom min og hennes praksis. Hun gir nye perspektiver inn til min egenpraksis heller enn at det er et repertoar som tres over hodet på meg. Det gjør at jeg hele tiden må forhandle med meg selv: hva er nyttig informasjon for meg og hva ønsker jeg ikke å ta til meg akkurat nå?»

Han reflekterer videre: «Hvordan kan jeg være tung i de lette hoppene? Det er et spørsmål som jeg har grublet mye på i det siste. Jeg er veldig glad i lette og eksplosive hopp – jeg blir rett og slett i godt humør av det. I timene til Gry Kipperberg fikk jeg jobbet mer med disse hoppene. Hvordan kan jeg finne slippet ned i de høye, raske og kraftige hoppene? Jeg jobbet med å falle/slippe ned når jeg skulle hoppe. Det ga meg en helt annen opplevelse av fraskyvet. Jeg var mer avslappet. Jeg følte at inngangen til hoppene ble mer dynamiske og at kraften og momentumet var i en konstant flyt selv om det var raske og eksplosive hopp [...] En økt bevissthet rundt slipp/fraskyv gjør at bevegelsesmaterialet får flere nyanser som igjen kan brukes i koreografisk arbeid. Det er jo genialt!»

Foto: Ida Frømyr Borgen

Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Gry forteller om timene sine

«I timene denne høsten har vi tatt utgangspunkt i anatomi, bevegelses- og utviklingslære og utforsket ulike systemer og forbindelser i kroppen. Vi har beveget oss med og fra skjelettet, organer, muskler, bindevev og sanseapparatet, og vi har sett på hvordan de ulike strukturene samhandler i bevegelse, også i relasjon til pusten og blodomløpet.

Vi har jobbet med spesifikke bevegelsesprinsipper og ulike måter å organisere kroppen i relasjon til rom og tyngdekraft, og vært nysgjerrige på hvordan oppmerksomheten påvirker bevegelsene, og ikke minst, opplevelsen av bevegelsene. Hvordan sanseopplevelsen kan lede til nye bevegelser og uttrykk. Hensikten er å øke bevisstheten og skape flere muligheter, gjennom å erfare ulike bevegelsesbaner og sammenhenger i og gjennom kroppen. Vi har også vært opptatt av hvordan vi er til stede i egen kropp, samtidig som vi er i relasjon til rommet og de andre i rommet.»

Bilde av dans fra morgenklasse med Gry Kipperberg
Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Gry forteller om timene sine

«I timene denne høsten har vi tatt utgangspunkt i anatomi, bevegelses- og utviklingslære og utforsket ulike systemer og forbindelser i kroppen. Vi har beveget oss med og fra skjelettet, organer, muskler, bindevev og sanseapparatet, og vi har sett på hvordan de ulike strukturene samhandler i bevegelse, også i relasjon til pusten og blodomløpet.

Vi har jobbet med spesifikke bevegelsesprinsipper og ulike måter å organisere kroppen i relasjon til rom og tyngdekraft, og vært nysgjerrige på hvordan oppmerksomheten påvirker bevegelsene, og ikke minst, opplevelsen av bevegelsene. Hvordan sanseopplevelsen kan lede til nye bevegelser og uttrykk. Hensikten er å øke bevisstheten og skape flere muligheter, gjennom å erfare ulike bevegelsesbaner og sammenhenger i og gjennom kroppen. Vi har også vært opptatt av hvordan vi er til stede i egen kropp, samtidig som vi er i relasjon til rommet og de andre i rommet.»

Bilde av dans fra morgenklasse med Gry Kipperberg
Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Et møte mellom to praksiser

Av studieplanen ved Høyskolen for dansekunst går det fram at emnet dansefag har en «utforskende tilnærming til fysiske og tekniske prinsipper, og studenten arbeider med egen kropps- og bevegelsesforståelse. Studenten utvikler strategier for å kunne anvende de fysiske prinsippene og teknikkene, sammen med egne erfaringer, i utøvelsen av egen dans.»

En av studentene forteller om timene til Gry at de er «bygget opp på en måte som fasiliteter et møte mellom min og hennes praksis. Hun gir nye perspektiver inn til min egenpraksis heller enn at det er et repertoar som tres over hodet på meg. Det gjør at jeg hele tiden må forhandle med meg selv: hva er nyttig informasjon for meg og hva ønsker jeg ikke å ta til meg akkurat nå?»

Han reflekterer videre: «Hvordan kan jeg være tung i de lette hoppene? Det er et spørsmål som jeg har grublet mye på i det siste. Jeg er veldig glad i lette og eksplosive hopp – jeg blir rett og slett i godt humør av det. I timene til Gry Kipperberg fikk jeg jobbet mer med disse hoppene. Hvordan kan jeg finne slippet ned i de høye, raske og kraftige hoppene? Jeg jobbet med å falle/slippe ned når jeg skulle hoppe. Det ga meg en helt annen opplevelse av fraskyvet. Jeg var mer avslappet. Jeg følte at inngangen til hoppene ble mer dynamiske og at kraften og momentumet var i en konstant flyt selv om det var raske og eksplosive hopp [...] En økt bevissthet rundt slipp/fraskyv gjør at bevegelsesmaterialet får flere nyanser som igjen kan brukes i koreografisk arbeid. Det er jo genialt!»

Foto: Ida Frømyr Borgen

Se flere bilder her:

No items found.
Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Gry forteller om timene sine

«I timene denne høsten har vi tatt utgangspunkt i anatomi, bevegelses- og utviklingslære og utforsket ulike systemer og forbindelser i kroppen. Vi har beveget oss med og fra skjelettet, organer, muskler, bindevev og sanseapparatet, og vi har sett på hvordan de ulike strukturene samhandler i bevegelse, også i relasjon til pusten og blodomløpet.

Vi har jobbet med spesifikke bevegelsesprinsipper og ulike måter å organisere kroppen i relasjon til rom og tyngdekraft, og vært nysgjerrige på hvordan oppmerksomheten påvirker bevegelsene, og ikke minst, opplevelsen av bevegelsene. Hvordan sanseopplevelsen kan lede til nye bevegelser og uttrykk. Hensikten er å øke bevisstheten og skape flere muligheter, gjennom å erfare ulike bevegelsesbaner og sammenhenger i og gjennom kroppen. Vi har også vært opptatt av hvordan vi er til stede i egen kropp, samtidig som vi er i relasjon til rommet og de andre i rommet.»

Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Et møte mellom to praksiser

Av studieplanen ved Høyskolen for dansekunst går det fram at emnet dansefag har en «utforskende tilnærming til fysiske og tekniske prinsipper, og studenten arbeider med egen kropps- og bevegelsesforståelse. Studenten utvikler strategier for å kunne anvende de fysiske prinsippene og teknikkene, sammen med egne erfaringer, i utøvelsen av egen dans.»

En av studentene forteller om timene til Gry at de er «bygget opp på en måte som fasiliteter et møte mellom min og hennes praksis. Hun gir nye perspektiver inn til min egenpraksis heller enn at det er et repertoar som tres over hodet på meg. Det gjør at jeg hele tiden må forhandle med meg selv: hva er nyttig informasjon for meg og hva ønsker jeg ikke å ta til meg akkurat nå?»

Han reflekterer videre: «Hvordan kan jeg være tung i de lette hoppene? Det er et spørsmål som jeg har grublet mye på i det siste. Jeg er veldig glad i lette og eksplosive hopp – jeg blir rett og slett i godt humør av det. I timene til Gry Kipperberg fikk jeg jobbet mer med disse hoppene. Hvordan kan jeg finne slippet ned i de høye, raske og kraftige hoppene? Jeg jobbet med å falle/slippe ned når jeg skulle hoppe. Det ga meg en helt annen opplevelse av fraskyvet. Jeg var mer avslappet. Jeg følte at inngangen til hoppene ble mer dynamiske og at kraften og momentumet var i en konstant flyt selv om det var raske og eksplosive hopp [...] En økt bevissthet rundt slipp/fraskyv gjør at bevegelsesmaterialet får flere nyanser som igjen kan brukes i koreografisk arbeid. Det er jo genialt!»

Foto: Ida Frømyr Borgen

Se flere bilder her:

No items found.
Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Gry forteller om timene sine

«I timene denne høsten har vi tatt utgangspunkt i anatomi, bevegelses- og utviklingslære og utforsket ulike systemer og forbindelser i kroppen. Vi har beveget oss med og fra skjelettet, organer, muskler, bindevev og sanseapparatet, og vi har sett på hvordan de ulike strukturene samhandler i bevegelse, også i relasjon til pusten og blodomløpet.

Vi har jobbet med spesifikke bevegelsesprinsipper og ulike måter å organisere kroppen i relasjon til rom og tyngdekraft, og vært nysgjerrige på hvordan oppmerksomheten påvirker bevegelsene, og ikke minst, opplevelsen av bevegelsene. Hvordan sanseopplevelsen kan lede til nye bevegelser og uttrykk. Hensikten er å øke bevisstheten og skape flere muligheter, gjennom å erfare ulike bevegelsesbaner og sammenhenger i og gjennom kroppen. Vi har også vært opptatt av hvordan vi er til stede i egen kropp, samtidig som vi er i relasjon til rommet og de andre i rommet.»

Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Et møte mellom to praksiser

Av studieplanen ved Høyskolen for dansekunst går det fram at emnet dansefag har en «utforskende tilnærming til fysiske og tekniske prinsipper, og studenten arbeider med egen kropps- og bevegelsesforståelse. Studenten utvikler strategier for å kunne anvende de fysiske prinsippene og teknikkene, sammen med egne erfaringer, i utøvelsen av egen dans.»

En av studentene forteller om timene til Gry at de er «bygget opp på en måte som fasiliteter et møte mellom min og hennes praksis. Hun gir nye perspektiver inn til min egenpraksis heller enn at det er et repertoar som tres over hodet på meg. Det gjør at jeg hele tiden må forhandle med meg selv: hva er nyttig informasjon for meg og hva ønsker jeg ikke å ta til meg akkurat nå?»

Han reflekterer videre: «Hvordan kan jeg være tung i de lette hoppene? Det er et spørsmål som jeg har grublet mye på i det siste. Jeg er veldig glad i lette og eksplosive hopp – jeg blir rett og slett i godt humør av det. I timene til Gry Kipperberg fikk jeg jobbet mer med disse hoppene. Hvordan kan jeg finne slippet ned i de høye, raske og kraftige hoppene? Jeg jobbet med å falle/slippe ned når jeg skulle hoppe. Det ga meg en helt annen opplevelse av fraskyvet. Jeg var mer avslappet. Jeg følte at inngangen til hoppene ble mer dynamiske og at kraften og momentumet var i en konstant flyt selv om det var raske og eksplosive hopp [...] En økt bevissthet rundt slipp/fraskyv gjør at bevegelsesmaterialet får flere nyanser som igjen kan brukes i koreografisk arbeid. Det er jo genialt!»

Foto: Ida Frømyr Borgen

Se flere her bilder:

No items found.
Bilde fra morgenklasse med Gry Kipperberg

Gry forteller om timene sine

«I timene denne høsten har vi tatt utgangspunkt i anatomi, bevegelses- og utviklingslære og utforsket ulike systemer og forbindelser i kroppen. Vi har beveget oss med og fra skjelettet, organer, muskler, bindevev og sanseapparatet, og vi har sett på hvordan de ulike strukturene samhandler i bevegelse, også i relasjon til pusten og blodomløpet.

Vi har jobbet med spesifikke bevegelsesprinsipper og ulike måter å organisere kroppen i relasjon til rom og tyngdekraft, og vært nysgjerrige på hvordan oppmerksomheten påvirker bevegelsene, og ikke minst, opplevelsen av bevegelsene. Hvordan sanseopplevelsen kan lede til nye bevegelser og uttrykk. Hensikten er å øke bevisstheten og skape flere muligheter, gjennom å erfare ulike bevegelsesbaner og sammenhenger i og gjennom kroppen. Vi har også vært opptatt av hvordan vi er til stede i egen kropp, samtidig som vi er i relasjon til rommet og de andre i rommet.»

Se flere bilder her:

No items found.

Se flere bilder her:

No items found.

Les også: