Gry forteller om timene sine
«I timene denne høsten har vi tatt utgangspunkt i anatomi, bevegelses- og utviklingslære og utforsket ulike systemer og forbindelser i kroppen. Vi har beveget oss med og fra skjelettet, organer, muskler, bindevev og sanseapparatet, og vi har sett på hvordan de ulike strukturene samhandler i bevegelse, også i relasjon til pusten og blodomløpet.
Vi har jobbet med spesifikke bevegelsesprinsipper og ulike måter å organisere kroppen i relasjon til rom og tyngdekraft, og vært nysgjerrige på hvordan oppmerksomheten påvirker bevegelsene, og ikke minst, opplevelsen av bevegelsene. Hvordan sanseopplevelsen kan lede til nye bevegelser og uttrykk. Hensikten er å øke bevisstheten og skape flere muligheter, gjennom å erfare ulike bevegelsesbaner og sammenhenger i og gjennom kroppen. Vi har også vært opptatt av hvordan vi er til stede i egen kropp, samtidig som vi er i relasjon til rommet og de andre i rommet.»
Et møte mellom to praksiser
Av studieplanen ved Høyskolen for dansekunst går det fram at emnet dansefag har en «utforskende tilnærming til fysiske og tekniske prinsipper, og studenten arbeider med egen kropps- og bevegelsesforståelse. Studenten utvikler strategier for å kunne anvende de fysiske prinsippene og teknikkene, sammen med egne erfaringer, i utøvelsen av egen dans.»
En av studentene forteller om timene til Gry at de er «bygget opp på en måte som fasiliteter et møte mellom min og hennes praksis. Hun gir nye perspektiver inn til min egenpraksis heller enn at det er et repertoar som tres over hodet på meg. Det gjør at jeg hele tiden må forhandle med meg selv: hva er nyttig informasjon for meg og hva ønsker jeg ikke å ta til meg akkurat nå?»
Han reflekterer videre: «Hvordan kan jeg være tung i de lette hoppene? Det er et spørsmål som jeg har grublet mye på i det siste. Jeg er veldig glad i lette og eksplosive hopp – jeg blir rett og slett i godt humør av det. I timene til Gry Kipperberg fikk jeg jobbet mer med disse hoppene. Hvordan kan jeg finne slippet ned i de høye, raske og kraftige hoppene? Jeg jobbet med å falle/slippe ned når jeg skulle hoppe. Det ga meg en helt annen opplevelse av fraskyvet. Jeg var mer avslappet. Jeg følte at inngangen til hoppene ble mer dynamiske og at kraften og momentumet var i en konstant flyt selv om det var raske og eksplosive hopp [...] En økt bevissthet rundt slipp/fraskyv gjør at bevegelsesmaterialet får flere nyanser som igjen kan brukes i koreografisk arbeid. Det er jo genialt!»
Foto: Ida Frømyr Borgen
