Intervju

Intervju med tidligere student Amie Mbye

Amie Mbye

Vi starter opp med en ny intervju serie for å se hva våre tidligere studenter har gjort etter endt studie. Første kvinne ut er dansekunstner Amie Mbye. Amie studerte ved HFDK 2016 – 2019 og har etter endt studie fordelt tiden sin mellom Oslo og Paris. Hun har jobbet både selvstendig som dansekunstner, underviser og initiativtaker og som medskapende utøver i andre sine verk. Amie er også årets Dansens Dager Ambassadør!

 

Kan du fortelle oss litt om hva du har gjort etter at du ble ferdig på HFDK?

Jeg har alltid elsket å reise, og reising har vært en viktig del av min kunstneriske prosess. Akkurat nå er jeg ikke interessert i å forholde meg til et bestemt sted eller låse meg fast til en måte å jobbe på. Det er nysgjerrigheten som driver meg frem. Derfor var det et lett valg for meg å velge å bo delvis mellom Oslo og Paris etter endt studie.

SURFACE 

Rett etter endt utdanning dro jeg til Senegal på jobbreise. Et land jeg reiste til for første gang mens jeg var student ved HFDK. I Senegal deltok jeg i et utvekslingsprogram ved Ecole Des Sables – en av de mest etablerte kunstskolene på det Afrikanske kontinentet. Jeg snakket språket og forelsket meg i kulturen og dansekunsten som eksisterte i landet. Her møtte jeg også min kjæreste som i dag er min ektemann.



I Senegal satte jeg opp workshop for unge dansekunstnere i byen Rufisque. Jeg hadde danse sessions med lokale dansere og vi utvekslet ulike praksiser og danseglede med hverandre. I tillegg til dette satte jeg igang kunstprosjekt «Surface». Der  samarbeidet jeg med en kjent videograf fra Senegal, tre dansekunstnere, en musikkprodusent og en sanger. Surface er et kunstnerisk filmprosjekt som inneholder 4 episoder. Det er laget i samarbeid med den kjente filmskaperen og regissøren Modou Anta Diongue. Prosjektet ble opprettet og filmet i Dakar 2019.

I dette arbeidet dykker koreografen i sin egen kroppslige opplevelse som en svart muslimsk, kvinnelig dansekunstner, navigerer og utforsker kompleksiteten og lagene i de forskjellige rollene hun bærer som et resultat av å være født i Oslo med røtter fra Gambia og Senegal. Gjennom bevegelse, film og musikk reiser koreografen gjennom et landskap med forskjellige scenarioer, i et forsøk på å utforske hva som ligger bak fasaden.

Vi ble enige om at vi skulle få til å filme det på en uke, som er veldig kort tid. Redigering ble gjort i etterkant i forskjellige land og det ble publisert på nett. Filmprosjektet har blant annet blitt vist på en stor festival i Barcelona ved navnet Africa Moment.

CONVO

Convo er et tverrfaglig kunstnerisk prosjekt som består av en videoserie med tre kortfilmer, utøvd av dansekunstner Ibrahima Diouf samt en kunstfoto utstilling i samarbeid med kunstner Nicole Rafiki. Prosjektet baserer seg på min bacheloroppgave fra Høyskolen for Dansekunst og er en del av en større produksjon. I “Convo” utforsker jeg hva det vil si å leve i en verden hvor vi konstant flytter på oss fra sted til sted, og hvordan et sted kan være med på å forme og påvirke ens identitet. For å løfte opp denne tematikken, deler jeg, i samarbeid med utøver Ibrahima Diouf, mine egne opplevelser fra oppveksten gjennom stemmebruk, bevegelse og interaksjon med publikum. Kunstprosjektet er rettet mot et voksent publikum, og vil vises på Montebøllo i Oslo.

B16

Jeg startet også kunstkollektivet, nettverket og plattformen B16 «Bydel 16». Gruppen jobber prosjektbasert og har som mål å eksistere som et kunstnerisk kollektiv hvor unge norsk-afrikanske  kvinnelige dansekunstnere kan møtes, snakke og motivere hverandre. Det er ikke et kompani men mer et støtteapparat. Navnet kommer fra at det er 15 bydeler i oslo, så for meg handler B16 om å skape en ny og viktig plattform hvor vi kan møtes og bestemme reglene. Det blir som vår egen bydel. Som liten vokste jeg opp med få svarte kvinnelige dansekunstnere å se opp til. Dette vil jeg gjøre noe med, og B16 er derfor et forsøk på dette.

I fjorårets P3 GULL sending var jeg så heldig å få koreografere åpningsnummeret med artisten MUSTI. Der jobbet jeg sammen med åtte fantastiske dansekunstnere fra prosjektet TheBlackJoyProject som faller under B16 kunstkollektivet.

P3 Gull Amie Mbye
WORKSHOPS

Jeg har holdt workshops både i utlandet og i Norge. I Norge har jeg undervist på ulike dansestudioer i tillegg til at jeg har vært en av pedagogene i Soul Session Community. I Soul Session Community får jeg reist landet rundt, holde workshops og dele min dansepraksis. Super gøy!!

Jeg har også undervist for 3. klasse i samtidsdans ved Khio og en del på Bjerke VGS – Toppidrett. Der har jeg i tillegg blitt booket inn som koreograf til å gjøre tre bestillingsverk med premiere i mars.

UTØVER / MEDSKAPENDE DANSER

Jeg har jobbet med ulike koreografer både i Norge og i utlandet. bl.a Sverige, Frankrike, Spania og Senegal. Det har vært veldig forfriskende å møte andre dansekunstnere og koreografer på tvers av landegrenser og få nye innsyn på ulike praksiser og arbeidsmetoder. Det varierer veldig fra land til land hvilke tematikker som blir satt på agenda. En interessant observasjon og kompetanse til nytte i min egen kunstneriske reise. Jeg kjenner at det jeg har lært på skolen har en stor verdi, ikke bare i Norge men også i utlandet.

I 2020 har jeg bl.a jobbet som utøver og medskapende danser for ulike kunstnere og koreografer som Aida Colmenero Diaz (ESP), Alesandra Seutin (BE) og Cliff Moustache (NO). Jeg har også vært med som utøver i to ulike forestillinger på Dansens Hus; Shine Utopians av Harald & Louis 2019 og Metasexy av Inés Belli 2020.

Andre prosjekter du har vært med på i det siste?

Siste forestilling jeg jobbet i som medskapende utøver var Metasexy av Inés Belli. Forestillingen hadde premiere i november 2020. Noen få dager før premiere ble den avlyst for publikum pga. corona situasjonen. Dermed endte forestillingen opp som livestream via streamingplattformen Vierlive. Det var en ny opplevelse og det var fint at den ble streamet i en vanskelig tid som dette. Publikum fra hele verden fikk sett på.

Metasexy av Inés Belli

Akkura nå jobber jeg som medskapende utøver i produksjonen Landscape av koreografen Ludvig Daae. Produksjonen har premiere på Dansens Hus, Stockholm i mars. Det er første gang jeg jobber i en produksjon i Stockholm. Selv om pandemien er på topp her så har jeg det fint. Vi er i trygge omstendigheter som gjør at vi kan jobbe og fortsette vår kunstneriske prosess.

Hva er planene fremover?

Jeg er veldig glad for å være årets Dansens Dager ambassadør og ønsker å sørge for at vi får en fin og trygg feiring! Stay tuned!!

I tillegg til dette skal jeg jobbe videre med mine egne kunstneriske prosjekter som kunstkollektivet B16 og mitt nye filmprosjekt CONVO. Jeg har også et stort nytt samarbeidsprosjekt med Rom for Dans. Der skal vi, i møte med 3 utvalgte ungdomsklubber, lage en kunstnerisk forestilling for, av og med ungdom. Det gleder jeg meg ekstra til!!

Videre skal jeg jobbe med veldig mange spennende koreografer i Norge, Frankrike, Belgia, Spania og England og dansekunstnere i Senegal. Mange av de samarbeidende springer ut fra utvekslingen jeg gjorde til Ecole Des Sables (SEN), hvor jeg ble godt kjent med koreografer og dansekunstnere som jeg siden har holdt kontakten med.

Som utøver og medskapende danser skal jeg blant annet jobbe med RomForDans (NO), Ludvig Daae (NO), Solveig Styve Holte og Ingri Fiksdal (NO), Alesandra Seutin (BE), Aida Colmenero Diaz (ESP), Lara Barsacq (BE), Harald Beharie (NO) og Inés Belli (NO) m.fler.

 

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg i dag?

På HFDK opplevde jeg at min dansebakgrunn og kompetanse hadde en verdi, fokuset lå ikke på det å se lik ut som alle andre. Fokuset lå heller på det å lære ulike metoder og verktøy som kan brukes i utforskning av eget kunstneriske uttrykk. På skolen var det plass og rom for alle uansett dansebakgrunn. Dette var en viktig bekreftelse jeg hadde behov for. Høyskolen for dansekunst har vært en viktig brikke i min kunstneriske reise.

En annen viktig ting som står sterkt igjen etter endt utdanning er viktigheten av å sette av tid til å diskutere og stille kritiske spørsmål i prosessen av et skapende arbeid.

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?

Det jeg ville sagt til meg selv er å forstå verdien av dokumentasjon. Ta vare på dokumentasjon og være flink til å dokumentere alt arbeidet man gjør. At man tar seg tid til å skrive ned hva prosjektet går ut på, hvordan prosessen har vært og til slutt dokumentere arbeidet. Man må ikke undervurdere det.

I tillegg ville jeg oppfordret meg selv til å lese mer bøker relatert til dans og ikke minst leke mer i kunstneriske prosesser. For noen er det litt klisjé, men husk på at du ikke må lande på en fasit eller et ferdig produkt tidlig i en kunstnerisk prosess, men tørre å la ting være mer åpent og å ta sjanser.

 

Foto: Amie Mbye, Modou Diounge, Tale Hendnes. 

Intervju av kunstnere på CODA-festivalen

I forbindelse med CODA festivalen fikk studentene i oppgave å intervjue en av festivalkunstnerne. De kunne velge om de gjorde dette alene eller i grupper. Forrige fredag 25. oktober presenterte de disse intervjuene på en valgfri måte.

Emilie, Stine og Helene hadde intervjuet Angela Woodhouse (GB) og sett installasjonen hennes (Un)touched i foajeen i Operaen. De hadde også sett Flakkande Røynd av Solveig Styve Holte (NO) og  Rannei Grenne (NO), og intervjuet sistnevnte. Felles for disse kunstnerne var at de hadde arbeidet med et score, og dette ble utgangspunktet for gruppas visning. Scoret deres tok form som et kart, som beskrev hvordan de skulle bevege seg i rommet. Publikums plassering i forhold til utøverne var også en viktig del av uttrykket i begge forestillingene, og dette ble også utforsket i studentenes visning.

 

Maria, Emma-Sofie, Sunniva og Ola hadde intervjuet Ida Haugen (NO) som danser i forestillingen Orbo Novo av koreograf Sidi Larbi Cherkaoui, presentert av Nagelhus Schia Productions. Studentene hadde  gjenskapt kaféopplevelsen fra intervjuet gjennom et stemningsfylt lydspor, tepper til å sitte på og servering av kaffe og kake. De var bl.a. nysgjerrige på hvilke arbeidsmetoder som var brukt i innstuderingen av forestillingen og på den markante scenografien.

 

Emma hadde sett forestillingen And So You See… av Robyn Orlin (ZA), og intervjuet den travle kunstneren over telefon. Intervjuet har fått en skriftlig form, med fokus på hvorfor hun tar avstand fra å gi seg selv tittelen «koreograf». Emma forteller at opplevelsen av å se forestillingen var en helt annen enn den hun hadde forventet seg, og at forestillingen endte med å bli den viktigste for henne under festivalen.

 

Tekst og foto: Ida Frømyr Borgen

Hvordan er det å studere ved HFDK?

Høyskolen for dansekunst er den eneste høyskolen i Norden som tilbyr en bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tenkning. I mars og april er det klart for opptaksprøver for studieårene 2019-2022. Hanne Frostad Håkonsen har tatt en prat med høyskolens ledelse ved Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos. Som tidligere student er hun nysgjerrig på hva de tenker om opptaksprøvene, utviklingen av eget utdanningstilbud, og hvorfor potensielle studenter skal søke seg til nettopp Høyskolen for dansekunst.


Opptaksprøve kan være noe mange gruer seg til, og jeg husker selv hvor nervøs og spent jeg var under opptaket til skolen. Hva vil dere si til de som nå søker Høyskolen for dansekunst, som kjenner på den samme kriblingen i magen?

Caroline: Slapp av og pust ut! Det kommer til å gå bra.

Camilla: Tenk, vi er like spente på å møte dem, som de er på å møte oss. En opptaksprøve handler like mye om at vi skal presentere oss, som at de skal presentere seg selv. På prøven får søkerne mulighet til å stille spørsmål om utdanningen. Mange er for eksempel nysgjerrige på hvordan en skoledag på Høyskolen for dansekunst ser ut, og dette og andre ting får man informasjon om.

Caroline: Vi er opptatte av å lage et trygt rom, slik at vi kan bli kjent med hverandre. Det er viktig for oss at den enkelte søker kan kjenne at de får vist hvem de er. Vi er opptatt av møte og dialog, og håper at dette også er noe vi får til på opptaksprøven.

 

Da jeg studerte ved skolen var vi en fin klasse med «blanda drops». Noen hadde bakgrunn fra drama/ teater, musikk og visuell kunst, mens andre hadde gått dans på VGS og folkehøyskole. Dette gav interessante samarbeid, forestillinger og diskusjoner i klassen. Hva ser dere etter hos potensielle studenter?

Caroline: Ja, det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet… Vi ser etter studenter som er nysgjerrige og motiverte til å utforske sitt eget uttrykk gjennom dans.

Marius: Så ser vi også etter forskjellige, individuelle måter å uttrykke seg på, der vi på opptaksprøven kanskje tenker «Oj! Det har vi ikke sett før».

Camilla: Ettersom vi utdanner utøvende og skapende dansekunstnere ser vi etter studenter med god bevegelsesforståelse og et ønske om å jobbe kreativt. Vi vet at det å koreografere er nytt for mange, og ikke noe vi forventer at søkerne allerede kan. Store deler av studiet handler om å få verktøy og metoder for å lære dette.

 

For noen kan disse begrepene om danseren som «utøvende» og «skapende» være nye. Kan dere fortelle mer om hva det innebærer, og hvorfor det vektlegges at man både er utøvende og skapende dansekunstner gjennom hele utdanningsløpet?

Marius: Det å være dansekunstner innebærer, for oss, å både kunne danse og koreografere i egne verk. Det betyr at vi ikke separerer koreografien fra danseren, eller koreografen og danseren. I det frie scenekunstfeltet finnes det ulike måter å jobbe med dans på, som er noe vi ønsker å bringe videre til våre studenter. Når vi lar studentene være skapende og utøvende i egne verk handler det om å gi studentene verktøy til selv å definere hvordan de vil jobbe med dans.

Etter en rask kikk på nettsidene til de ulike høyskoleutdanningene i dans, slår det meg at det kan være vanskelig for unge søkere å forstå hva som skiller de ulike studieretningene fra hverandre. Høyskoleutdanningene kan sies å ha nærmet seg hverandre språklig, og samtlige vektlegger at studentene i tillegg til å være skapende og utøvende, skal evne å stå i kunstneriske prosesser, reflektere og diskutere dans. Derfor spør jeg Camilla, Caroline og Marius: hva tenker dere om utdanningstilbudet i dansekunst og koreografisk tenkning i lys av dette?

Caroline: Vårt mål er å se den enkelte med sin kropp, sine uttrykk og sine ambisjoner. Vi mener at alle har et eget iboende uttrykk som er unikt for dem, og det er disse uttrykkene som er utgangspunkt for den undervisningen vi gir. Vi vil at den enkelte skal finne sin form, i stedet for å kopiere det som allerede finnes.

Camilla: Og hvordan jobber vi med teknikk da, lurer mange på. Det er noe vi har utforsket i mange, mange år. Vi har funnet verktøy og metoder for hvordan man kan jobbe med teknikk og bevegelsesforståelse på nye måter, gjennom oppgaver, utforskning og refleksjon. En stor del av undervisningen er én-til-én-veiledning der vi går i dybden med den enkelte.

Marius: Vi vet også at mange av våre studenter kommer til å jobbe i et frilansmiljø etter endt utdanning, der de skal skape sine egne arbeidsplasser. Vi vet ikke hva de kommer til å gjøre, hvilke prosjekter de vil sette i gang eller på hvilke måter de ønsker å jobbe med dansekunst, men vi må gi dem verktøy og metoder til å kunne finne ut av dette. Vi gir også studentene erfaringer med tverrfaglige samarbeid med andre kunstnere, og ut av slike prosesser kan det komme kunst verden ikke har sett enda! Dét er styrken i å jobbe kreativt. Kreativitet er å se for seg det som enda ikke er. Kunstens vesen er jo å utfordre det som eksisterer, det bestående. Vi som utdanningsinstitusjon må ta ansvar for at studentene kan og tørr å gjøre dette.

 

Kan dere si litt om de som underviser på skolen og hvordan skolen er plassert i forhold til det profesjonelle feltet?

Camilla: De som underviser og veileder på Høyskolen for dansekunst er alle profesjonelle dansekunstnere, som selv er aktive i dansekunstfeltet. På den måten skapes det dialog mellom studenter og dansekunstfeltet allerede i studiet. Måten vi driver skolen på handler mye om å hele tiden stille spørsmål ved hva dans kan være, hvor dans kan foregå, for hvem dansen kan være, og ikke minst hvordan en dansekunstutdanning kan utvikle seg.

Marius: Samtidig som dialogen med feltet er viktig, er det essensielt for oss å sette studenten i sentrum. Gjennom en individorientert pedagogikk kan studenten blir hørt. Jeg, som underviser på skolen, må derfor være oppdatert og åpen for å møte studentene der de er. Hva de er opptatte av, måter å bevege og uttrykke seg på i samtida… En slik pedagogikk er basert på dialog, ikke at jeg som underviser kommer med ferdige forslag.

Caroline: Jeg må hele tiden revurdere min måte å veilede og undervise studenter på, fordi de hele tiden tilfører noe nytt – hvert eneste kull er unikt, og studentene hos oss er med på å utfordre og påvirke sin egen studiehverdag gjennom hvordan de velger å løse en oppgave.

 

I august begynner det et nytt kull med studenter her på Høyskolen for dansekunst. De  skal bevege seg, diskutere og skrive om dans og koreografi. La oss hoppe frem til studiestart: kan dere si noe om hva som møter studentene hva gjelder undervisning og fag?

Caroline: Studentene begynner allerede første uken med sitt eget prosjekt, et gruppearbeid som handler om å bli kjent med hverandre. Vi bruker mye tid på å få studentene til å bli trygge i gruppa, vi diskuterer hva kommunikasjon er og hvordan vi kan samarbeide fremover. Det blir også mye lek og øvelser som skaper samhold.

Camilla: Hvis du skal jobbe skapende med dans, er det viktig å være trygg på de rundt deg, slik at du kan prøve og feile litt. Få rom til å dvele, tenke over hva du allerede kan og hva du har lyst til å finne ut av.

Marius: I tillegg til dansefag og koreografiske fag, som allerede har blitt nevnt, undervises det også i kommunikasjonsfag, produksjonsfag og prosjektarbeid hvert semester. Det er for å gi studentene kompetanse om alle deler av en kunstnerisk prosess – fra idé til ferdig forestilling.

Caroline: Og helt til sist: de som er nysgjerrige på Høyskolen for dansekunst kan komme og se på bachelorstudentenes forestillinger som vises den siste uken i mai. Da får man muligheten til å se forestillinger skapt og utøvd av studentene selv, og på den måten bli litt bedre kjent med utdanningen!

 

et sted, dans

Tekst: Hanne Frostad Håkonsen

Bilder: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen m.flere