dansekunst

God sommer!

Stine Haug Gjestvang

Vårsemesteret 2020 har vært spesielt og annerledes for oss alle. Når skolene stengte ned i begynnelsen av mars ble alle studenter sendt hjem på dagen og vi måtte finne alternative måter å undervise dans og koreografi på via både telefon, video møter og hjemmeoppgaver. Studentene gjorde en kjempeinnsats med å jobbe selvstendig og holde motivasjonen oppe gjennom hele perioden. For noen uker siden kunne de igjen få jobbe i studio i små grupper og med strenge smittevernstiltak.

Til tross for dette har alle gjennomført eksamen og laget hver sin solo på 10 minutter, hvor de har jobbet med både kropp og stemme. Noe som resulterte i 12 veldig forskjellige uttrykk.

Forestillingene ble vist både internt for undervisere, sensor og et fåtall inviterte publikummere og som livestream på Zoom hvor flere kunne se. Det var en lærerik prosess for studentene å sette opp sin første livestream på sin første eksamens forestilling og garantert en erfaring de kommer til å ta med seg videre.

Under kan dere se et utdrag av foto fra eksamensforestillingene med studentenes egen tekst.

Med dette ønsker vi alle en riktig God Sommer!

 

Amalie Beate Myhre

Yeux – av Amalie Beate Myhre

Jeg ser ikke, men du ser øyne, et par øyne som ser deg men det er kun meg på gulvet og jeg ser ikke deg. Jeg har hendene foran øynene, så jeg ser ikke. Men du ser øynene mine. Som ser ut i luften foran seg.

 

Aurora Hallgeirsdatter

Polar – av Aurora Hallgeirsdatter Arnstad

«Jeg kjenner deg, men du er ukjent.

Vi var nær på å hilse en gang,

men tyngdekraften dytta oss tilbake til hver vår pol.

Alt i mellom oss forsvant, og ble lite relevant.

Men likevel er jeg og du

like som et par dråper vann.

Jeg liker det, men jeg liker det ikke.

Jeg tror jeg må bestemme meg snart

for om det er meg og deg eller deg og meg.»

 

Emilie Østby

Ett forflyttende rom – av Emilie Østby

Dette er mitt rom. Mitt sted. Min verden.  Her kan jeg bevege med akkurat som jeg vil.  Jeg vil vise dere mitt rom gjennom kjente og ukjente former.  Følg med. 

 

Emma Öberg

Hur man går i randiga sulor – av Emma Öberg

“Älskade vän, när jag går i randiga sulor kan ingen stoppa mig. Inget kan fånga mig. I mina randiga sulor spelar jag spelet. Så länge jag följer reglerna, blir jag fri. Snälla, försök att förstå.”

 

Emma-Sofie Feen Kvarsnes

Kirketomt – av Emma -Sofie Feen Kvarsnes

Stykket utforsker hverdags bevegelser som å gå og å falle i en kunstnerisk kontekst.

 

Helene Karlsen

Fraværets nærvær – av Helene Karlsen

Begynt å tenke på bevegelse som anatomi der hver bevegelse utgjør en del av noe større som ennå ikke er ferdig. Hver bevegelse er en knokkel som representerer et fravær, og jeg har fornøyelsen av å ordne disse fragmentene gjennom relasjonen til omgivelsene. 

 

Maria Plener

Stille Dryss – av Maria Plener

Den melodiske stillheten fører deg inn i min verden. Den blå stemmen fører deg inn i en større verden. Den harmoniske stillheten fører deg inn i virkeligheten. Du er hjertelig velkommen.

 

Ola Helgesplass Martinsen

Jeg er alt. – av Ola Helgesplass Martinsen

Jeg er alt, og alt må ut.

Ut av det gamle,

ut av det trange,

ut av båsen,

ut av skallet.

 Jeg er alt

og alt må ut.

 

Stine Haug Gjestvang

Vertikal – av Stine Haug Gjestvang

Hvordan skjer et vertikalt retnings skift? Hva er en vertikal form? Hvor stort er et vertikalt volum? Hvordan høres en vertikal lyd ut? 

 

Anne Halonen

Transcendens – av Anne Halonen.

substantiv eksistens eller opplevelse forbi den normale eller fysiske dimensjon.  Muligheten for spirituell transcendens i den moderne verden

 

Det mangler bilder fra Sunniva Kongstein Rognlien og Jon Bugge Mariussen.

 

Tekst: Lilja Björk Haraldsdóttir og studentene selv

Foto: Studentene

En students tanker om dagens situasjon

Studenter HFDK

En av våre flotte studenter, Aurora, har skrevet en tekst om hennes tanker og opplevelse rundt den situasjonen vi er i nå. Vi synes den er så fin at vi ønsket å dele den med dere og kanskje den når frem til andre i lik situasjon. Som Aurora siterer her i teksten “Vi slutter jo ikke å danse!” 

 

 

Selv når verden stopper opp

 

 

Det var overalt. Nyhetene, nettavisene, sosiale medier. Medstudenter, pedagoger, de nærmeste – alle pratet om det. Hver eneste dag stengte flere og flere skoler. Og det var bare et spørsmål om tid før pedagogene skulle gi oss sjokkbeskjeden, “Vi må gjøre det nødvendige, vi må stenge skolen”. Jeg kryssa fingrene, tærne, armene, bena, hele kroppen. Jeg kryssa hjertet mitt, så hardt at jeg nesten ikke fikk puste. Det eneste jeg ville var å dra på skolen å danse.

 

Mine medstudenter og jeg hadde hatt undervisning med gjestepedagog Anne Grete Eriksen, professor i koreografi, noe alle var takknemlig for å få være en del av. Vi skulle vise frem en kavalkade av oppgaver, basert på bevegelser med objekt, rom og gruppedynamikk. En koreografi. Vi gledet oss til å få vise frem kroppslig til våre faste pedagoger hva vi hadde lært.

Torsdag den 12. mars skulle vi alle være en del av visningen “Ikke avlyst” med oss selv som utøvere og skapere. Ideén til tittelen kom fra klassekamerat Ola Helgesplass Martinsen og baserte seg på alle kulturarrangement og forestillinger som en etter en måtte avlyse på bakgrunn av omstendighetene. Men vi, vi skulle danse.

Fra tittelen blomstret det også en del andre ideér og ønsker om andre visninger vi ønsket å vise frem. Det var gøy, vi ble mer og mer kreative, vi var på toppen av fjellet, og det kjentes ut som ingenting kunne stoppe oss som klasse og dansekunstnere. Ikke en gang Corona.

 

Også kom torsdagen. “Ikke avlyst” ble avlyst. Eller forhåpentligvis bare utsatt.
Tankene mine låste seg inn i et mørkt rom fylt med dommedag, helvete, depresjon, nød. Og det var da jeg merket hvor avhengig jeg hadde blitt av de store, solfylte dansestudioene, atmosfæren av danseglede i lokalene, de varme klemmene, de smilende ansiktene og dansende kroppene til de i klassen min. Vi har en dynamikk som driver hverandre, som øker hungeren til å lære og danse. Hvordan skulle hverdagen bli uten det?

 

Heldigvis var pedagogene våre utrolig godt forberedt. Motiverende ord, oppgave etter oppgave, verktøy for hvordan vi kunne digitalisere danseundervisningen.
Ordrett fra Caroline Wahlstrøm Nesse: “Vi slutter jo ikke å danse”.
For nei, vi slutter faktisk aldri å danse.

Og for et spennende prosjekt som lå fremfor oss. Hvordan digitalisere dansen?
Selv om det var tungt å dra fra skolen tidlig den dagen, så kom dette til å bli en erfaring og en liten smakebit på hva vi kan forvente oss etter levert bacheloroppgave. For sannheten er at du står ofte alene og skaper dans, mye er på eget initiativ. I dette yrket må du være selvstendig, ha viljestyrke, å se muligheter der alt virker umulig. Det skulle vi virkelig få erfare nå.

Kanskje var dette en god øvelse til å bli dansekunstnere?

 

For, vi slutter aldri å danse. Hjernen produserer ideér hjemme, på jobb, på skolen, på t-banen hjem, på fest med vennegjengen, i familiemiddag. Og ut fra disse ideéne vil kroppen, så fort den har mulighet, danse ut disse tankene. På stuegulvet hjemme, på badet, ute i naturen, i et bøttekott, om natten, på butikken.

 

Du kan si at dansekunstnere er på jobb 365 dager i året, hver eneste time. Mine medstudenter og jeg er på skolen mandag til fredag fra kl. 09:00-17:00. Obligatorisk oppmøte. Vi er på skolen 40 timer i uka. Det finnes andre studieretninger der studentene kun trenger å møte opp til eksamen, to ganger i året. Dette ble en skumlere tanke enn å være hjemme fra skolen i noen uker.

 

Min største kjærlighet er dansen.

 

Så selv om jeg ikke kan danse på skolen med mine medstudenter i noen uker

 

og til og med når verden stopper opp

 

skal jeg aldri slutte å danse

 

for min dans stopper aldri opp.

 

Jeg vil rette en stor takk til våre pedagoger Camilla Myhre, Caroline Wahlstrøm Nesse, Marius Kjos og vår studiekoordinator Lilja Björk Haraldsdóttir som er villige til å bruke sin tid på å utdanne oss til å bli selvstendige dansekunstnere.

Og ikke minst har etablert og drifter en skole der vi får lov til å skape og danse. Til og med i disse tider.

 

–       Aurora Hallgeirsdatter Arnstad

 

Aurora Arnstad

 

 Foto øverst: Studentene Emilie Østby, Maria Plener, Emma Öberg, Ola Helgesplass Martinsen og Aurora Arnstad tatt av Ida Frømyr Borgen under Improfirkant på CODA festivalen 2019.

Portrett: Aurora Arnstad tatt av Lilja Björk Haraldsdóttir.  

Åpent for søknader til 2. studieår!

Emma Öberg

Høyskolen for dansekunst vil fra høsten 2020 ha plass til å innpasse noen få studenter i bachelorgraden dansekunst og koreografisk tenkning. Opptaket gjelder for studieårene 2020-2022, totalt 4 semester på fulltid.

Last ned søknadsskjema her

Aktuelle søkere må kunne vise til minimum én av tre opptakskrav:

  • Fullført og bestått 1. studieår på en tilsvarende bachelorutdanning i dans
  • Fullført og bestått 2 år på en tilsvarende fagskole
  • Fullført og bestått 1 år på fagskole sammen med relevant arbeidserfaring som skapende og utøvende dansekunstner

Alle søkere må kunne vise til bestått videregående opplæring, generell studiekompetanse eller tilsvarende utdanning og realkompetanse. All tidligere utdanning og relevant arbeidserfaring må dokumenteres med vitnemål og attester.

Søknad med vedlegg sendes til post@hfdk.no innen 18. mars 2020. Det er skolens styre og opptakskomité som er ansvarlig for å gjøre en faglig vurdering om innpassing av tidligere utdanning. Svar på søknaden foreligger innen 25. mars 2020.

Aktuelle søkere innkalles til audition på bakgrunn av innsendt søknad. Audition planlegges i uke 14, 2. – 3. april 2020. Det er viktig at søker kan møte begge dagene. Har søker ikke anledning til å møte på audition, er det dessverre ingen mulighet til å bli vurdert i opptaket for 2. studieår. Søker skal forberede et solomateriale med utgangspunkt i utsendt oppgave

Mer info om opptakskriterier og søknadsprosess finner du her: Opptak til 2. studieår

Spørsmål om opptaket kan rettes til studiekoordinator Lilja Björk Haraldsdóttir på post@hfdk.no eller faglig ansvarlig Caroline Nesse på caroline@hfdk.no.

 

Foto av student Emma Öberg tatt av studentene.

2. solo – visninger denne uken!

 

Studentene ved Høyskolen for dansekunst inviterer til åpen visning torsdag 13. og fredag 14. februar!

 

 

Visningene vil bestå av soloarbeid studentene har jobbet med, hvor de har utforsket sine egne bevegelsesmønstre og blitt dyttet utenfor komfortsonen sin.

Dette har resultert i 13 forskjellige soloer som vises på Rom for dans, Marstrandgata 8 den 13. februar kl 13:50 og 14. februar kl 18:50.

Det oppfordres til å møte opp et kvarter før visningene starter. Det er begrenset med plasser så vennligst reserver billetter her: Billetter!

 

Intervju av kunstnere på CODA-festivalen

I forbindelse med CODA festivalen fikk studentene i oppgave å intervjue en av festivalkunstnerne. De kunne velge om de gjorde dette alene eller i grupper. Forrige fredag 25. oktober presenterte de disse intervjuene på en valgfri måte.

Emilie, Stine og Helene hadde intervjuet Angela Woodhouse (GB) og sett installasjonen hennes (Un)touched i foajeen i Operaen. De hadde også sett Flakkande Røynd av Solveig Styve Holte (NO) og  Rannei Grenne (NO), og intervjuet sistnevnte. Felles for disse kunstnerne var at de hadde arbeidet med et score, og dette ble utgangspunktet for gruppas visning. Scoret deres tok form som et kart, som beskrev hvordan de skulle bevege seg i rommet. Publikums plassering i forhold til utøverne var også en viktig del av uttrykket i begge forestillingene, og dette ble også utforsket i studentenes visning.

 

Maria, Emma-Sofie, Sunniva og Ola hadde intervjuet Ida Haugen (NO) som danser i forestillingen Orbo Novo av koreograf Sidi Larbi Cherkaoui, presentert av Nagelhus Schia Productions. Studentene hadde  gjenskapt kaféopplevelsen fra intervjuet gjennom et stemningsfylt lydspor, tepper til å sitte på og servering av kaffe og kake. De var bl.a. nysgjerrige på hvilke arbeidsmetoder som var brukt i innstuderingen av forestillingen og på den markante scenografien.

 

Emma hadde sett forestillingen And So You See… av Robyn Orlin (ZA), og intervjuet den travle kunstneren over telefon. Intervjuet har fått en skriftlig form, med fokus på hvorfor hun tar avstand fra å gi seg selv tittelen «koreograf». Emma forteller at opplevelsen av å se forestillingen var en helt annen enn den hun hadde forventet seg, og at forestillingen endte med å bli den viktigste for henne under festivalen.

 

Tekst og foto: Ida Frømyr Borgen

CODA festivalen – impro, inntrykk og refleksjon

De siste to ukene har studentene deltatt på CODA-festivalen, nordens største dansefestival, som holdes annenhvert år i Oslo. Festivalen viser en bredde av forestillinger innen samtidsdans sjangeren i tillegg til å sette opp en rekke seminarer, happenings, klasser og workshops.

Studentene fikk i oppgave å se så mye som mulig på festivalen og ble oppfordret til refleksjon, ledet av dansekunstner Ida Frømyr Borgen, om forestillingene. Refleksjonen har foregått både muntlig, skriftlig og fysisk, og de har hatt et spesielt fokus på opplevelsen av det de har sett.

Onsdag 23. oktober tok de med seg dette arbeidet ut i gatene, til CODA-festivalens egne improfirkant på Grünerløkka. Studentenes oppgave var å reflektere over det de hadde sett og opplevd på festivalen gjennom bevegelse. De hadde med seg en hatt fylt med lapper med de ulike forestillingstitlene på, og det var publikum sin oppgave å trekke en lapp og lese opp tittelen. Improen varte i ca 45. min.

 

 

Foto: Ida Frømyr Borgen

Undervisere første semester høsten 2019

Høyskolen for dansekunst ønsker å tilknytte seg undervisere med ulik kompetanse og erfaring fra danse- og scenekunstfeltet. Undervisere i høst er Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse, Marius Kjos, Karstein Solli, Ann-Christin Berg Kongsness, Rannei Grenne, Ida Frømyr Borgen, Gry Bech-Hanssen, Jorunn Kjersem Hildre, Frida Eriksen, Helle Kvam Leraand og Tora Brekke. Høyskolen tilstreber å være relevant og oppdatert i forhold til den praksis og virkelighet en finner i dansekunstfeltet i dag, og inviterer inn ulike gjestepedagoger hvert semester.

På timeplanen står dansefag, koreografiske fag, kommunikasjonsfag, produksjonsfag og prosjektarbeid. Kunstnerisk utøvelse og teori integreres i de ulike fagemnene, og det er stort fokus på studentenes egne refleksjoner og utvikling av eget kunstnerisk uttrykk.

Møt høstens undervisere her:

 

Caroline Nesse

Camilla Myhre

Marius Kjos

Karstein Solli

Rannei Grenne

 

 

 

 

 

 

Foto: Tale Hendnes

Jorunn Kjersem Hilde

Ann-Christin Kongsness

Gry Bech-Hanssen

Gry Bech-Hanssen

Ida Frømyr Borgen

Tora Brekke

 

 

 

 

 

 

Helle Kvam Leraand

Frida Eriksen

Gratulerer til kull 2016 – 2019!

Det første kullet ved Høyskolen for dansekunst har nå fullført eksamen og mottatt Bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tenkning!

Hurra Hurra Hurra!

Gratulerer så mye til alle 13 som nå har tatt steget ut i verden som selvstendige dansekunstnere!

 

Det nærmer seg også sommerferie for oss som sitter på kontoret men vi gleder oss til å komme tilbake i høst og ta i mot et nytt kull unge lovende dansekunstnere og koreografer!

Det er fortsatt noen ledige studieplasser til høsten så hvis du ikke har søkt så har du fortsatt mulighet.

Vi tar imot søknader fortløpende og arrangerer en opptaksprøve i august for aktuelle kandidater.

Søknadsskjema finner du her: Søknadsskjema HFDK 2019 – 2022

 

Vi ønsker dere alle en riktig god sommer!

Her kan du se et utdrag fra årets avgangsforestillinger laget av Elin Osjord, videograf.

 

 

Hvordan er det å studere ved HFDK?

Høyskolen for dansekunst er den eneste høyskolen i Norden som tilbyr en bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tenkning. I mars og april er det klart for opptaksprøver for studieårene 2019-2022. Hanne Frostad Håkonsen har tatt en prat med høyskolens ledelse ved Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos. Som tidligere student er hun nysgjerrig på hva de tenker om opptaksprøvene, utviklingen av eget utdanningstilbud, og hvorfor potensielle studenter skal søke seg til nettopp Høyskolen for dansekunst.


Opptaksprøve kan være noe mange gruer seg til, og jeg husker selv hvor nervøs og spent jeg var under opptaket til skolen. Hva vil dere si til de som nå søker Høyskolen for dansekunst, som kjenner på den samme kriblingen i magen?

Caroline: Slapp av og pust ut! Det kommer til å gå bra.

Camilla: Tenk, vi er like spente på å møte dem, som de er på å møte oss. En opptaksprøve handler like mye om at vi skal presentere oss, som at de skal presentere seg selv. På prøven får søkerne mulighet til å stille spørsmål om utdanningen. Mange er for eksempel nysgjerrige på hvordan en skoledag på Høyskolen for dansekunst ser ut, og dette og andre ting får man informasjon om.

Caroline: Vi er opptatte av å lage et trygt rom, slik at vi kan bli kjent med hverandre. Det er viktig for oss at den enkelte søker kan kjenne at de får vist hvem de er. Vi er opptatt av møte og dialog, og håper at dette også er noe vi får til på opptaksprøven.

 

Da jeg studerte ved skolen var vi en fin klasse med «blanda drops». Noen hadde bakgrunn fra drama/ teater, musikk og visuell kunst, mens andre hadde gått dans på VGS og folkehøyskole. Dette gav interessante samarbeid, forestillinger og diskusjoner i klassen. Hva ser dere etter hos potensielle studenter?

Caroline: Ja, det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet… Vi ser etter studenter som er nysgjerrige og motiverte til å utforske sitt eget uttrykk gjennom dans.

Marius: Så ser vi også etter forskjellige, individuelle måter å uttrykke seg på, der vi på opptaksprøven kanskje tenker «Oj! Det har vi ikke sett før».

Camilla: Ettersom vi utdanner utøvende og skapende dansekunstnere ser vi etter studenter med god bevegelsesforståelse og et ønske om å jobbe kreativt. Vi vet at det å koreografere er nytt for mange, og ikke noe vi forventer at søkerne allerede kan. Store deler av studiet handler om å få verktøy og metoder for å lære dette.

 

For noen kan disse begrepene om danseren som «utøvende» og «skapende» være nye. Kan dere fortelle mer om hva det innebærer, og hvorfor det vektlegges at man både er utøvende og skapende dansekunstner gjennom hele utdanningsløpet?

Marius: Det å være dansekunstner innebærer, for oss, å både kunne danse og koreografere i egne verk. Det betyr at vi ikke separerer koreografien fra danseren, eller koreografen og danseren. I det frie scenekunstfeltet finnes det ulike måter å jobbe med dans på, som er noe vi ønsker å bringe videre til våre studenter. Når vi lar studentene være skapende og utøvende i egne verk handler det om å gi studentene verktøy til selv å definere hvordan de vil jobbe med dans.

Etter en rask kikk på nettsidene til de ulike høyskoleutdanningene i dans, slår det meg at det kan være vanskelig for unge søkere å forstå hva som skiller de ulike studieretningene fra hverandre. Høyskoleutdanningene kan sies å ha nærmet seg hverandre språklig, og samtlige vektlegger at studentene i tillegg til å være skapende og utøvende, skal evne å stå i kunstneriske prosesser, reflektere og diskutere dans. Derfor spør jeg Camilla, Caroline og Marius: hva tenker dere om utdanningstilbudet i dansekunst og koreografisk tenkning i lys av dette?

Caroline: Vårt mål er å se den enkelte med sin kropp, sine uttrykk og sine ambisjoner. Vi mener at alle har et eget iboende uttrykk som er unikt for dem, og det er disse uttrykkene som er utgangspunkt for den undervisningen vi gir. Vi vil at den enkelte skal finne sin form, i stedet for å kopiere det som allerede finnes.

Camilla: Og hvordan jobber vi med teknikk da, lurer mange på. Det er noe vi har utforsket i mange, mange år. Vi har funnet verktøy og metoder for hvordan man kan jobbe med teknikk og bevegelsesforståelse på nye måter, gjennom oppgaver, utforskning og refleksjon. En stor del av undervisningen er én-til-én-veiledning der vi går i dybden med den enkelte.

Marius: Vi vet også at mange av våre studenter kommer til å jobbe i et frilansmiljø etter endt utdanning, der de skal skape sine egne arbeidsplasser. Vi vet ikke hva de kommer til å gjøre, hvilke prosjekter de vil sette i gang eller på hvilke måter de ønsker å jobbe med dansekunst, men vi må gi dem verktøy og metoder til å kunne finne ut av dette. Vi gir også studentene erfaringer med tverrfaglige samarbeid med andre kunstnere, og ut av slike prosesser kan det komme kunst verden ikke har sett enda! Dét er styrken i å jobbe kreativt. Kreativitet er å se for seg det som enda ikke er. Kunstens vesen er jo å utfordre det som eksisterer, det bestående. Vi som utdanningsinstitusjon må ta ansvar for at studentene kan og tørr å gjøre dette.

 

Kan dere si litt om de som underviser på skolen og hvordan skolen er plassert i forhold til det profesjonelle feltet?

Camilla: De som underviser og veileder på Høyskolen for dansekunst er alle profesjonelle dansekunstnere, som selv er aktive i dansekunstfeltet. På den måten skapes det dialog mellom studenter og dansekunstfeltet allerede i studiet. Måten vi driver skolen på handler mye om å hele tiden stille spørsmål ved hva dans kan være, hvor dans kan foregå, for hvem dansen kan være, og ikke minst hvordan en dansekunstutdanning kan utvikle seg.

Marius: Samtidig som dialogen med feltet er viktig, er det essensielt for oss å sette studenten i sentrum. Gjennom en individorientert pedagogikk kan studenten blir hørt. Jeg, som underviser på skolen, må derfor være oppdatert og åpen for å møte studentene der de er. Hva de er opptatte av, måter å bevege og uttrykke seg på i samtida… En slik pedagogikk er basert på dialog, ikke at jeg som underviser kommer med ferdige forslag.

Caroline: Jeg må hele tiden revurdere min måte å veilede og undervise studenter på, fordi de hele tiden tilfører noe nytt – hvert eneste kull er unikt, og studentene hos oss er med på å utfordre og påvirke sin egen studiehverdag gjennom hvordan de velger å løse en oppgave.

 

I august begynner det et nytt kull med studenter her på Høyskolen for dansekunst. De  skal bevege seg, diskutere og skrive om dans og koreografi. La oss hoppe frem til studiestart: kan dere si noe om hva som møter studentene hva gjelder undervisning og fag?

Caroline: Studentene begynner allerede første uken med sitt eget prosjekt, et gruppearbeid som handler om å bli kjent med hverandre. Vi bruker mye tid på å få studentene til å bli trygge i gruppa, vi diskuterer hva kommunikasjon er og hvordan vi kan samarbeide fremover. Det blir også mye lek og øvelser som skaper samhold.

Camilla: Hvis du skal jobbe skapende med dans, er det viktig å være trygg på de rundt deg, slik at du kan prøve og feile litt. Få rom til å dvele, tenke over hva du allerede kan og hva du har lyst til å finne ut av.

Marius: I tillegg til dansefag og koreografiske fag, som allerede har blitt nevnt, undervises det også i kommunikasjonsfag, produksjonsfag og prosjektarbeid hvert semester. Det er for å gi studentene kompetanse om alle deler av en kunstnerisk prosess – fra idé til ferdig forestilling.

Caroline: Og helt til sist: de som er nysgjerrige på Høyskolen for dansekunst kan komme og se på bachelorstudentenes forestillinger som vises den siste uken i mai. Da får man muligheten til å se forestillinger skapt og utøvd av studentene selv, og på den måten bli litt bedre kjent med utdanningen!

 

et sted, dans

Tekst: Hanne Frostad Håkonsen

Bilder: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen m.flere

Vil du bli dansekunstner?

Opptak 2019 - 2022

Høyskolen for dansekunst har åpnet for søknader for studieårene 2019 – 2022.

 

Søknadsfrist er 1. mars 2019 (23:59)

Last ned søknadsskjema for 2019 – 2022 her!

Opptaksprøver 2019 

  • Stavanger: 15. mars (Stavanger Kulturskole)
  • Bergen: 16. mars (Bergen Dansesenter)
  • Trondheim: 24. mars (DansiT)
  • Tromsø: 30. mars (Tromsø Kulturskole)
  • Oslo: 8. – 10. april (Rom for dans)

Kvalifiserte kandidater vil kalles inn til 2. prøve 11. – 12. april i Oslo (Rom for dans). 

Studietilbudet bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning er et 3-årig fulltids studietilbud i dans og koreografi.

Studiet utdanner dansekunstnere som ønsker å jobbe både utøvende og skapende.

Grunnleggende bygger studiet på en dialogisk, individorientert pedagogikk, der veiledning av studentens egne kunstneriske prosesser  står sentralt.

Studenten virker gjennom hele studiet som utøvere i egne koreografiske verk, og  får verktøy til å håndtere alle deler av en kunstnerisk prosess, fra idé til ferdig forestilling.

Studenten får erfaring med å produsere og gjennomføre forestillinger på et profesjonelt nivå.

Målet etter endt studium er at studenten på en selvstendig måte skal være i stand til å etablere og drive egen virksomhet med base i skapende dans.

Studiet kvalifiserer studenten til å søke opptak på masterprogram i dans og koreografi, og andre relevante masterstudier innen kropp/bevegelse, kunst og kommunikasjon.

Studiet er godkjent av NOKUT og er støttet av Kunnskapsdepartementet.

 

Opptak skjer på grunnlag av formelt opptakskriterium, samt søknadsskjema og opptaksprøver.

Formelt opptakskriterium til bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning ved Høyskolen for dansekunst er fullført videregående opplæring med generell studiekompetanse, eller likeverdig kompetanse.

Søkere skal fylle ut søknadsskjem. Søknad skal sendes innen søknadsfrist.

Alle søkere vurderes i praktisk/kunstnerisk opptaksprøve og intervju.

Opptaksprøven består av en danseklasse og kreative oppgaver med bevegelse, tid og rom.

Alle søkere skal også forberede et eget bevegelsesmateriale på 1-3 minutter som skal kunne vises for juryen.

Få mer informasjon her.

For spørsmål og andre hendvendelser kontakt studiekoordinator på post@hfdk.no