Lilja Björk Haraldsdóttir

Duo og trio arbeid (uten publikum)

Maria Plener, Emilie Østby, Emma Öberg

Studentenes duo og trio arbeid – No handshaking Ms Corona!

Vi er alle påvirket av restriksjonene som følger Covid-19 dette semesteret.  Våre studenter har vært heldige og fått jobbe videre sammen i små grupper på 2 og 3 personer.

De har fått i oppgave å lage en duo eller en trio med musikk og lys som komplimenterende uttrykk, dette har de jobbet med de siste ukene i svart produksjons rom. Som en introduksjon til det å jobbe med lys holdt lysdesigner Ingeborg Staxrud Olerud en ukes workshop for de. Der fikk de lære grunnprinsippene og teknikkene til det å bruke og sette lys, programmere et enkelt lysbord, hvilken effekt forskjellige typer lys har osv.

På grunn av strenge restriksjoner i Oslo får de ikke vist verkene sine for publikum,  men i dag fikk de vist internt for noen få av skolens ledelse.

I stedet for åpne visninger får studentene innføring i det å filme dansekunst med videograf Elin Osjord,  som kommer til å veilede de med filming, klipping og redigering av egne verk de neste to ukene.

Her under kan dere se en smakebit av forestillingene:

Sammentidig av

Aurora Arnstad, Jon Bugge Mariussen og Sunniva Kongstein Rognlien

Bråkete kropper i et rom fylt av stillhet.

Synlighet og usynlighet sammen samtidig.

DESTROY AFTER USE

Aurora Arnstad, Jon Bugge Mariussen, Sunniva Kongstein Rognlien

Aurora Arnstad, Jon Bugge Mariussen, Sunniva Kongstein Rognlien

You get so emotional baby av

Emma-Sofie Feen Kvarsnes og Stine Gjestvang

Pink on her face

I think I see her smiling

I’ts hard to walk in a dress, it’s not easy

«You get so emotional baby»

Emma-Sofie Feen Kvarsnes og Stine

Bare en gang til av

Amalie Beate Myhre og Anne Halonen

Jeg skrudde på platespilleren. Jeg strakk ut armene som en invitasjon, mens stekeovnen suste i bakgrunnen. Du stelte deg inntil meg, svett på ryggen etter å ha vært på jobb hele dagen. Vi svaiet, side til side. I takt med rytmen som fylte rommet. Det luktet boller i hele leiligheten. Nei, det stemmer ikke, jeg lagde spagetti. Det luktet spagetti i hele leilighet. Du hvisket «jeg elsker deg». Eller var det jeg som sa det.

Amalie Beate Myhre, Anne Halonen

Amalie Beate Myhre, Anne Halonen

Stuck between my teeth av

Maria Plener, Emilie Østby og Emma Öberg

Drip, drip drop.

It was heavy. A package of meat, veins and tendons. Everything went from dark to light. Piece after piece, a soft crunch.

It was a spectrum of colors, liquid everywhere but, yet, tasteless.

At first it was brutal, everything was stuck between my teeth. Dripping from my jaw, and swept away by the shower. I fiddled with the symmetric content, every string was unique. Was it really sweet? or was it placebo?

Maria Plener, Emilie Østby, Emma Öberg

Maria Plener, Emilie Østby, Emma Öberg

 

Tekst: Lilja Björk Haraldsdóttir

Foto: studentene selv

God sommer!

Stine Haug Gjestvang

Vårsemesteret 2020 har vært spesielt og annerledes for oss alle. Når skolene stengte ned i begynnelsen av mars ble alle studenter sendt hjem på dagen og vi måtte finne alternative måter å undervise dans og koreografi på via både telefon, video møter og hjemmeoppgaver. Studentene gjorde en kjempeinnsats med å jobbe selvstendig og holde motivasjonen oppe gjennom hele perioden. For noen uker siden kunne de igjen få jobbe i studio i små grupper og med strenge smittevernstiltak.

Til tross for dette har alle gjennomført eksamen og laget hver sin solo på 10 minutter, hvor de har jobbet med både kropp og stemme. Noe som resulterte i 12 veldig forskjellige uttrykk.

Forestillingene ble vist både internt for undervisere, sensor og et fåtall inviterte publikummere og som livestream på Zoom hvor flere kunne se. Det var en lærerik prosess for studentene å sette opp sin første livestream på sin første eksamens forestilling og garantert en erfaring de kommer til å ta med seg videre.

Under kan dere se et utdrag av foto fra eksamensforestillingene med studentenes egen tekst.

Med dette ønsker vi alle en riktig God Sommer!

 

Amalie Beate Myhre

Yeux – av Amalie Beate Myhre

Jeg ser ikke, men du ser øyne, et par øyne som ser deg men det er kun meg på gulvet og jeg ser ikke deg. Jeg har hendene foran øynene, så jeg ser ikke. Men du ser øynene mine. Som ser ut i luften foran seg.

 

Aurora Hallgeirsdatter

Polar – av Aurora Hallgeirsdatter Arnstad

«Jeg kjenner deg, men du er ukjent.

Vi var nær på å hilse en gang,

men tyngdekraften dytta oss tilbake til hver vår pol.

Alt i mellom oss forsvant, og ble lite relevant.

Men likevel er jeg og du

like som et par dråper vann.

Jeg liker det, men jeg liker det ikke.

Jeg tror jeg må bestemme meg snart

for om det er meg og deg eller deg og meg.»

 

Emilie Østby

Ett forflyttende rom – av Emilie Østby

Dette er mitt rom. Mitt sted. Min verden.  Her kan jeg bevege med akkurat som jeg vil.  Jeg vil vise dere mitt rom gjennom kjente og ukjente former.  Følg med. 

 

Emma Öberg

Hur man går i randiga sulor – av Emma Öberg

“Älskade vän, när jag går i randiga sulor kan ingen stoppa mig. Inget kan fånga mig. I mina randiga sulor spelar jag spelet. Så länge jag följer reglerna, blir jag fri. Snälla, försök att förstå.”

 

Emma-Sofie Feen Kvarsnes

Kirketomt – av Emma -Sofie Feen Kvarsnes

Stykket utforsker hverdags bevegelser som å gå og å falle i en kunstnerisk kontekst.

 

Helene Karlsen

Fraværets nærvær – av Helene Karlsen

Begynt å tenke på bevegelse som anatomi der hver bevegelse utgjør en del av noe større som ennå ikke er ferdig. Hver bevegelse er en knokkel som representerer et fravær, og jeg har fornøyelsen av å ordne disse fragmentene gjennom relasjonen til omgivelsene. 

 

Maria Plener

Stille Dryss – av Maria Plener

Den melodiske stillheten fører deg inn i min verden. Den blå stemmen fører deg inn i en større verden. Den harmoniske stillheten fører deg inn i virkeligheten. Du er hjertelig velkommen.

 

Ola Helgesplass Martinsen

Jeg er alt. – av Ola Helgesplass Martinsen

Jeg er alt, og alt må ut.

Ut av det gamle,

ut av det trange,

ut av båsen,

ut av skallet.

 Jeg er alt

og alt må ut.

 

Stine Haug Gjestvang

Vertikal – av Stine Haug Gjestvang

Hvordan skjer et vertikalt retnings skift? Hva er en vertikal form? Hvor stort er et vertikalt volum? Hvordan høres en vertikal lyd ut? 

 

Anne Halonen

Transcendens – av Anne Halonen.

substantiv eksistens eller opplevelse forbi den normale eller fysiske dimensjon.  Muligheten for spirituell transcendens i den moderne verden

 

Det mangler bilder fra Sunniva Kongstein Rognlien og Jon Bugge Mariussen.

 

Tekst: Lilja Björk Haraldsdóttir og studentene selv

Foto: Studentene

Tidligere studenter får stipend fra Norsk Kulturråd!

I går publiserte Norsk Kulturråd vedtakslistene for tildelinger til arbeids- og diversestipend  2020.

Hele syv av studentene fra vårt første kull, 2016 – 2019, har blitt tildelt diversestipend for nyutdannede dansekunstere fra Norsk Kulturråd:

 

I tillegg har tidligere elever fra Skolen for Samtidsdans blitt tildelt arbeids- og diversestipend fra Norsk Kulturråd:

Bente Alice Westgård, Maja Roel og Rikke Baewert har alle fått 3 – årig arbeidsstipend og
Eivind Seljeseth har fått 5 – årig arbeidsstipend.

Rikke, Maja og Eivind har alle undervist ved Høyskolen for Dansekunst de siste årene.

I tillegg har Mirte Bogaert, Maya Mi Samuelsen og Jennie Bergsli alle blitt tildelt diversestipend.

 

Vi ønsker å gratulere alle disse med velfortjent stipend og gleder oss til å følge med på deres arbeid fremover!

 

Foto øverst: Fra forestillingen “Postkoreografer” fra 2017, tatt av Ida Frømyr Borgen.

Portrettfoto: Hanne Frostad Håkonsen.

En students tanker om dagens situasjon

Studenter HFDK

En av våre flotte studenter, Aurora, har skrevet en tekst om hennes tanker og opplevelse rundt den situasjonen vi er i nå. Vi synes den er så fin at vi ønsket å dele den med dere og kanskje den når frem til andre i lik situasjon. Som Aurora siterer her i teksten “Vi slutter jo ikke å danse!” 

 

 

Selv når verden stopper opp

 

 

Det var overalt. Nyhetene, nettavisene, sosiale medier. Medstudenter, pedagoger, de nærmeste – alle pratet om det. Hver eneste dag stengte flere og flere skoler. Og det var bare et spørsmål om tid før pedagogene skulle gi oss sjokkbeskjeden, “Vi må gjøre det nødvendige, vi må stenge skolen”. Jeg kryssa fingrene, tærne, armene, bena, hele kroppen. Jeg kryssa hjertet mitt, så hardt at jeg nesten ikke fikk puste. Det eneste jeg ville var å dra på skolen å danse.

 

Mine medstudenter og jeg hadde hatt undervisning med gjestepedagog Anne Grete Eriksen, professor i koreografi, noe alle var takknemlig for å få være en del av. Vi skulle vise frem en kavalkade av oppgaver, basert på bevegelser med objekt, rom og gruppedynamikk. En koreografi. Vi gledet oss til å få vise frem kroppslig til våre faste pedagoger hva vi hadde lært.

Torsdag den 12. mars skulle vi alle være en del av visningen “Ikke avlyst” med oss selv som utøvere og skapere. Ideén til tittelen kom fra klassekamerat Ola Helgesplass Martinsen og baserte seg på alle kulturarrangement og forestillinger som en etter en måtte avlyse på bakgrunn av omstendighetene. Men vi, vi skulle danse.

Fra tittelen blomstret det også en del andre ideér og ønsker om andre visninger vi ønsket å vise frem. Det var gøy, vi ble mer og mer kreative, vi var på toppen av fjellet, og det kjentes ut som ingenting kunne stoppe oss som klasse og dansekunstnere. Ikke en gang Corona.

 

Også kom torsdagen. “Ikke avlyst” ble avlyst. Eller forhåpentligvis bare utsatt.
Tankene mine låste seg inn i et mørkt rom fylt med dommedag, helvete, depresjon, nød. Og det var da jeg merket hvor avhengig jeg hadde blitt av de store, solfylte dansestudioene, atmosfæren av danseglede i lokalene, de varme klemmene, de smilende ansiktene og dansende kroppene til de i klassen min. Vi har en dynamikk som driver hverandre, som øker hungeren til å lære og danse. Hvordan skulle hverdagen bli uten det?

 

Heldigvis var pedagogene våre utrolig godt forberedt. Motiverende ord, oppgave etter oppgave, verktøy for hvordan vi kunne digitalisere danseundervisningen.
Ordrett fra Caroline Wahlstrøm Nesse: “Vi slutter jo ikke å danse”.
For nei, vi slutter faktisk aldri å danse.

Og for et spennende prosjekt som lå fremfor oss. Hvordan digitalisere dansen?
Selv om det var tungt å dra fra skolen tidlig den dagen, så kom dette til å bli en erfaring og en liten smakebit på hva vi kan forvente oss etter levert bacheloroppgave. For sannheten er at du står ofte alene og skaper dans, mye er på eget initiativ. I dette yrket må du være selvstendig, ha viljestyrke, å se muligheter der alt virker umulig. Det skulle vi virkelig få erfare nå.

Kanskje var dette en god øvelse til å bli dansekunstnere?

 

For, vi slutter aldri å danse. Hjernen produserer ideér hjemme, på jobb, på skolen, på t-banen hjem, på fest med vennegjengen, i familiemiddag. Og ut fra disse ideéne vil kroppen, så fort den har mulighet, danse ut disse tankene. På stuegulvet hjemme, på badet, ute i naturen, i et bøttekott, om natten, på butikken.

 

Du kan si at dansekunstnere er på jobb 365 dager i året, hver eneste time. Mine medstudenter og jeg er på skolen mandag til fredag fra kl. 09:00-17:00. Obligatorisk oppmøte. Vi er på skolen 40 timer i uka. Det finnes andre studieretninger der studentene kun trenger å møte opp til eksamen, to ganger i året. Dette ble en skumlere tanke enn å være hjemme fra skolen i noen uker.

 

Min største kjærlighet er dansen.

 

Så selv om jeg ikke kan danse på skolen med mine medstudenter i noen uker

 

og til og med når verden stopper opp

 

skal jeg aldri slutte å danse

 

for min dans stopper aldri opp.

 

Jeg vil rette en stor takk til våre pedagoger Camilla Myhre, Caroline Wahlstrøm Nesse, Marius Kjos og vår studiekoordinator Lilja Björk Haraldsdóttir som er villige til å bruke sin tid på å utdanne oss til å bli selvstendige dansekunstnere.

Og ikke minst har etablert og drifter en skole der vi får lov til å skape og danse. Til og med i disse tider.

 

–       Aurora Hallgeirsdatter Arnstad

 

Aurora Arnstad

 

 Foto øverst: Studentene Emilie Østby, Maria Plener, Emma Öberg, Ola Helgesplass Martinsen og Aurora Arnstad tatt av Ida Frømyr Borgen under Improfirkant på CODA festivalen 2019.

Portrett: Aurora Arnstad tatt av Lilja Björk Haraldsdóttir.  

Vi utvider søknadsfristen til 2. studieår

Emma Öberg

I lyset av dagens situasjon med COVID – 19 og restriksjoner for sammenkomster og reise så utvider vi søknadsfristen til 2. studieår fra 18. mars til 4. april 2020.

Søknadsskjema finner du her!

Dato for opptaksprøve er ikke satt enda og vi ser på mulige løsninger for å ha opptaksprøven via digitale løsninger.

For mer informasjon om opptak til 2.studieår kan du klikke her.

Lurer du på noe i forhold til opptak, studiet eller søknaden så kontakt oss gjerne på post@hfdk.no

 

Foto: av student Emma Öberg tatt av studentene på 1. studieår. 

HFDK – stengt frem til 26. mars

koronavirus

Regjeringen vedtok i går å stenge ned alle landets universiteter og høyskoler frem til 26. mars for å hindre spredning av koronaviruset (COVID – 19).

Høyskolen for Dansekunst er derfor stengt for både studenter og ansatte.

Studenter tilbys digital undervisning og veiledning og ansatte jobber hjemmefra.

Saken oppdateres fortløpende.