Vårsemesteret 2020 har vært spesielt og annerledes for oss alle. Når skolene stengte ned i begynnelsen av mars ble alle studenter sendt hjem på dagen og vi måtte finne alternative måter å undervise dans og koreografi på via både telefon, video møter og hjemmeoppgaver. Studentene gjorde en kjempeinnsats med å jobbe selvstendig og holde motivasjonen oppe gjennom hele perioden. For noen uker siden kunne de igjen få jobbe i studio i små grupper og med strenge smittevernstiltak.
Til tross for dette har alle gjennomført eksamen og laget hver sin solo på 10 minutter, hvor de har jobbet med både kropp og stemme. Noe som resulterte i 12 veldig forskjellige uttrykk.
Forestillingene ble vist både internt for undervisere, sensor og et fåtall inviterte publikummere og som livestream på Zoom hvor flere kunne se. Det var en lærerik prosess for studentene å sette opp sin første livestream på sin første eksamens forestilling og garantert en erfaring de kommer til å ta med seg videre.
Under kan dere se et utdrag av foto fra eksamensforestillingene med studentenes egen tekst.
Med dette ønsker vi alle en riktig God Sommer!
Yeux – av Amalie Beate Myhre
Jeg ser ikke, men du ser øyne, et par øyne som ser deg men det er kun meg på gulvet og jeg ser ikke deg. Jeg har hendene foran øynene, så jeg ser ikke. Men du ser øynene mine. Som ser ut i luften foran seg.
Polar – av Aurora Hallgeirsdatter Arnstad
«Jeg kjenner deg, men du er ukjent.
Vi var nær på å hilse en gang,
men tyngdekraften dytta oss tilbake til hver vår pol.
Alt i mellom oss forsvant, og ble lite relevant.
Men likevel er jeg og du
like som et par dråper vann.
Jeg liker det, men jeg liker det ikke.
Jeg tror jeg må bestemme meg snart
for om det er meg og deg eller deg og meg.»
Ett forflyttende rom – av Emilie Østby
Dette er mitt rom. Mitt sted. Min verden. Her kan jeg bevege med akkurat som jeg vil. Jeg vil vise dere mitt rom gjennom kjente og ukjente former. Følg med.
Hur man går i randiga sulor – av Emma Öberg
“Älskade vän, när jag går i randiga sulor kan ingen stoppa mig. Inget kan fånga mig. I mina randiga sulor spelar jag spelet. Så länge jag följer reglerna, blir jag fri. Snälla, försök att förstå.”
Kirketomt – av Emma -Sofie Feen Kvarsnes
Stykket utforsker hverdags bevegelser som å gå og å falle i en kunstnerisk kontekst.
Fraværets nærvær – av Helene Karlsen
Begynt å tenke på bevegelse som anatomi der hver bevegelse utgjør en del av noe større som ennå ikke er ferdig. Hver bevegelse er en knokkel som representerer et fravær, og jeg har fornøyelsen av å ordne disse fragmentene gjennom relasjonen til omgivelsene.
Stille Dryss – av Maria Plener
Den melodiske stillheten fører deg inn i min verden. Den blå stemmen fører deg inn i en større verden. Den harmoniske stillheten fører deg inn i virkeligheten. Du er hjertelig velkommen.
Jeg er alt. – av Ola Helgesplass Martinsen
Jeg er alt, og alt må ut.
Ut av det gamle,
ut av det trange,
ut av båsen,
ut av skallet.
Jeg er alt
og alt må ut.
Vertikal – av Stine Haug Gjestvang
Hvordan skjer et vertikalt retnings skift? Hva er en vertikal form? Hvor stort er et vertikalt volum? Hvordan høres en vertikal lyd ut?
Transcendens – av Anne Halonen.
substantiv eksistens eller opplevelse forbi den normale eller fysiske dimensjon. Muligheten for spirituell transcendens i den moderne verden
Det mangler bilder fra Sunniva Kongstein Rognlien og Jon Bugge Mariussen.
Tekst: Lilja Björk Haraldsdóttir og studentene selv
Foto: Studentene
