Nyheter

Eksamensforestilling: Postkoreografer

Førsteklassestudentene på Høyskolen for Dansekunst inviterer til eksamensforestillingen Postkoreografer 8.- 11. juni 2017!

Studentene er skapende og utøvende dansekunstnere i et kollektivt verk, og har jobbet tett med veilederne Caroline W. Nesse, Marius Kjos og Karstein Solli. Produksjonsoppgaver som organisering, PR, plakatdesign og teknisk står de også for, og selv skriver de om sin eksamensforestilling:

Postkoreografer er en forestilling som er skapt og utøvd av oss, det første kullet på Høyskolen for Dansekunst. Vi har jobbet kollektivt uten en overordnet koreograf, og sammen laget et stedspesifikt prosjekt som tar for seg det synlige og det skjulte, innside og utside.

Forestillingstider
Torsdag 8. juni, klokken. 21:00
Fredag 9. juni, klokken 18:00
Lørdag 10. juni, klokken 18:00 og 21:00
Søndag 11. juni, klokken 18:00

Reservasjon
Per mail: hfdkbillett@gmail.com (merk: skriv antall billetter, dato og tid)
Vippsnr.: 101929 (Eksamensforestilling HFDK 2017)
Pris: 100,-
Sted: Forestillingen vises på Høyskolen for Dansekunst, Marstrandagata 8, 0566 Oslo. Trykk her for veibeskrivelse. 
Merk: kun 50 sitteplasser tilgjengelig per forestilling. Sikre deg billetter nå!

Skapende og utøvende:
Tora Brekke
Mari Bygnes
Markus Christensen
Frida Eriksen
Einar Reynisson Grimsby
Ragnhild Rosander Hagen
Karianne Karlsrud
Helle Kvam Leraand
Karsten Lunde
Amie Mbye
Marte Kristine Brustad Melhus
Martin Bergo Selsjord
Elise Susann Strandjord
Kristine Søgnesand

Veiledere:
Marius Kjos
Camilla Myhre
Caroline Wahlström Nesse
Karstein Solli
Venke Sortland
Hanne Frostad Håkonsen
Gunn Engelsrud
Ida Frømyr Borgen

Finn arrangementet på facebook her.

HFDK_postkoreograferplakatstor

Dansens Dager 2017

Vi deltar på den offisielle åpningen av Dansens Dager 2017!

Årets Dansens Dager-ambassadører er Kristina Søetorp og Ida Wigdel i Th´Line.
I følge Danseinformasjonen har årets dans fokus på IMPROVISASJON og SKAPERGLEDE,
og studentene har lært seg deres lekne og humoristiske koreografi.

Åpningen foregår på Operataket i Oslo fredag 28. april kl. 12.00.

Mer om Dansens Dager 2017 kan du lese her.

Koreografien kommer av seg selv!

Gjennom to intensive uker har studentene ved Høyskolen for dansekunst hatt workshop med Anne Grete Eriksen. Til daglig jobber hun ved Kunsthøgskolen i Oslo, og dette semesteret har vi vært så heldige å ha henne som gjesteprofessor i koreografi hos oss.

”Mitt mål med disse ukene har vært at bevegelsspråket skal flyte lett. Jeg ønsker å gi studentene erfaringer med å starte med kroppen og bevegelsen. Så kan idé, form og konsept komme derfra”, forteller Anne Grete og legger til på skikkelig sørlandsk: ”Og det har ”fløyma” ut med bevegelse!”

Nye koreografiske verktøy
Studentene har fått daglige påfyll av koreografiske verktøy og metoder for å skape og komponere dansekunst. Anne Grete har blant annet formidlet sin personlige versjon av ”sjanse-prosedyren” (etter Cunningham og Cage), som metode for å komponere i øyeblikket. ”Når vi jobber med sjanse er det som om koreografien kommer av seg selv og bevegelsene blir veldig naturlige i kroppen” forteller Martin, som er student ved høyskolen. ”Jeg vil ta med meg videre å si ”ja” til det som kommer” supplerer medstudent Karianne, og får støtte fra Helle: ”Jeg likte godt idéen om at alle bevegelser er like viktige, en slags likestilling av bevegelse. Det handler ikke om hva jeg gjør, men hvordan, og relasjonen til rommet.”

Egne valg i fokus
Anne Grete bekrefter at hun har arbeidet med hvordan rommet påvirker danseren og bevegelsesmaterialet som skapes. Hun påpeker at bevegelsen og dansen alltid står i en kontekst. Det har også vært fokus på å få studentene til å bli oppmerksom på egne valg og hva som skjer, både hos seg selv og hos medstudentene, heller enn å kritisere eller ønske noe annet av øyeblikket. ”For å få til det blir min jobb som lærer å skape trygge rammer, slik at studentene tørr å ta egne valg. For hvis du skal være skapende dansekunstner må du våge, og for å våge må du være trygg. For meg er det viktig å ikke være for kritisk og analyserende, men gi konstruktive kommentarer som inspirerer til videre valg”.

Spennende samarbeid
Marius Kjos, som selv underviser i koreografiske fag ved HFDK, synes det er spennende at høyskolen nå samarbeider med professor Eriksen. ”Da studentene hadde interne visninger av arbeidene sine opplevde jeg en særlig tydelighet i bevegelsen og dansen” forteller han og fortsetter: ”dette er noe jeg kjenner meg igjen fra gamle dager, da jeg selv jobbet med Anne Grete og Dans Design.” Marius mener det handler mye om å la bevegelsene få være det de er. ”Jeg ser at studentene tar tydelige romlige valg. Det slår meg også at en koreografi-workshop kan dra i deg som utøver”, sier han. Dekan og førsteemanuensis i dans ved HFDK, Caroline Wahlström Nesse, fortsetter: ”Jeg liker også at studentene jobber så eksplisitt med bevegelse. Det appellerer kinestetisk til meg som publikum” sier hun.

Studentene er enige i at det har vært to spennende uker på skolen, og at de har fått nye koreografiske verktøy. ”Men det jeg sitter sterkest igjen med er det å tørre å stole på meg selv, ikke tenke så mye, bare gjøre!” avslutter student Amie.

 

Tekst: Camilla Myhre/ Hanne Frostad Håkonsen

Vil du bli student hos oss?

Høyskolen for dansekunst vil fra høsten 2017 ha plass til å innpasse noen få studenter i bachelorgraden dansekunst og koreografisk tenkning. Opptaket gjelder for studieårene 2017-2019, totalt 4 semester på fulltid.

Opptakskriterier
Aktuelle søkere må kunne vise til minimum én av tre opptakskrav:

  • Fullført og bestått 1. studieår på en tilsvarende bachelorutdanning i dans
  • Fullført og bestått 2 år på en tilsvarende fagskole
  • Fullført og bestått 1 år på fagskole sammen med relevant arbeidserfaring som skapende og utøvende dansekunstner

Alle søkere må kunne vise til bestått videregående opplæring, generell studiekompetanse eller tilsvarende utdanning og realkompetanse. All tidligere utdanning og relevant arbeidserfaring må dokumenteres med vitnemål og attester.

Søknad
Søknaden skal inneholde:

  • Utfylt søknadsskjema
  • Personlig tekst på 500-1500 ord, maks 3 sider. Teksten skal begrunne søknaden, si noe om hvorfor søker ønsker å ta utdanningen og hva søker ønsker å oppnå ved å ta utdanningen
  • Utfylt egenmelding om helsetilstand
  • Dokumentasjon på tidligere utdanning (se: opptakskriterier)
  • CV med relevant informasjon, maks 1 side
  • Referansebrev fra arbeidsgiver innen dansefeltet/ fra tidligere utdanning
  • Forenklet politiattest (kan ettersendes)

Søknadsskjema lastes ned her. 

Søknad med vedlegg sendes til soknad@hfdk.no innen 28. april 2017. Det er skolens styre og opptakskomité som er ansvarlig for å gjøre en faglig vurdering om innpassing av tidligere utdanning og relevant arbeidserfaring. Svar på søknaden foreligger innen 15. mai 2017.

Foto Tale Hendnes-2-20

Audition
Aktuelle søkere innkalles til audition på bakgrunn av innsendt søknad. Audition avholdes i uke 23, 10.- 11. juni 2017 i høyskolens lokaler på Rom for Dans i Oslo. Det er viktig at søker kan møte begge dagene. Har søker ikke anledning til å møte på audition, er det dessverre ingen mulighet til å bli vurdert i opptaket for 2. studieår. Søker skal forberede et solomateriale med utgangspunkt i utsendt oppgave.

Kun aktuelle søkere blir innkalt til audition. Vi har dessverre ikke kapasitet til å sende ut individuelle begrunnelser til søkere som ikke blir innkalt til audition.

Tilbud om studieplass
Svar på søknaden om studieplass kommer senest 1 uke etter endt audition, i uke 24. Søkere som takker ja til studietilbudet må svare senest 23. juni 2017. Det gis ikke individuelle begrunnelser for avslag.

Foto Tale Hendnes-2-17

Studieavgift og andre økonomiske forpliktelser

  • Studiet koster NOK. 89.000,- per studieår
  • Obligatorisk innmelding i Studentsamskipnaden i Oslo (ca. 1.200,- pr studieår)
  • Deltakelse på utvekslingsprogram i 2. eller 3. studieår, med utgifter til reise, opphold og diett
  • Pensumlitteratur og obligatoriske forestillinger i Oslo (ca. 1.-3.000,- pr studieår.)

Studenter kan søke støtte hos Statens lånekasse for utdanning, se lanekassen.no. Studiestedet mottar foreløpig ikke statlig økonomisk støtte.

Spørsmål om opptaket kan rettes til studiekoordinator Hanne Frostad Håkonsen på post@hfdk.no eller rektor Camilla Myhre på camilla@hfdk.no.

Mer om studiet bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning kan du lese her. 

Spørsmål rundt opptaket? Les mer her. 

Alle foto: Tale Hendnes.

Oppgave: stemme, lyd og bevegelse

Karstein Solli er førstelektor i skuespill, drama og teaterkommunikasjon og underviser i stemme og bevegelse ved Høyskolen for dansekunst. Karstein har lang fartstid som underviser og scenekunstner, og har helt siden 1987 vært aktuell med egenproduserte forestillinger for voksne og barn.

Stemme, lyd og bevegelse 
Dette semesteret fikk studentene i oppgave å lage en komposisjon av bevegelse og stemme/ lyd, med utgangspunkt i erfaringer fra faget. I Karsteins klasser har de jobbet fysisk med ulike øvelser og innfallsvinkler knyttet til bevegelse, stemme, kropp og rom. I komposisjonsoppgaven skulle de blant annet kunne forholde seg til kroppslig plassering av stemmen knyttet til  forskjellige bevegelseskvaliteter, som:

– Variasjon i stemmeuttrykk, eksempelvis  volum og intensitet
– Bruk av rom : nærme/ langt borte
– Blikk og fokus: innadvendt/ utadvendt
– Oppfordring: lek med likhet/ unisont og forskjellighet/ ulikheter
– Definere bruk av rommet: hvor publikum skal se og høre det fra

Studentenes gruppekomposisjoner ble vist for et internt publikum i februar. Se bilder (dessverre uten lyd) fra visningene her!

Ragnhild, Tora, Elise, Amie og Karianne

Hfdk_stemmeogbevegelse_AmieEliseRagnhildTora2

Hfdk_stemmeogbevegelse_AmieEliseRagnhildTora7

Hfdk_stemmeogbevegelse_AmieEliseRagnhildTora11

Frida, Marte, Kristine, Helle og Mari

NETTSAK KARSTEIN_02

NETTSAK KARSTEIN_03

NETTSAK KARSTEIN_04

Karsten, Markus, Skjalg, Einar og Martin 

Gutta-alle-sirkel

Gutta-Einar-Markus-Karsten-skriker

Gutta-Martin-sitter

Veiledere: Karstein Solli og Marius Kjos

Foto: studentene selv

Åpen visning: Bodysound

Velkommen til ”Bodysound” – den første åpne visningen ved Høyskolen for dansekunst.

”Bodysound” er et samarbeid mellom studentene ved Høyskolen for dansekunst og komponiststudentene ved Norges musikkhøyskole, og består av 3 individuelle verk. Arbeidet er basert på tverrfaglig samarbeid og likestilling mellom kunstartene.

Hva er musikk uten bevegelse? Hva er dans uten lyd? Hva kan dans og musikk være sammen?

Forestillingen varer i ca. 80.min. inkludert 10 min pause mellom hver av de 3 verkene.

Dag og tid
Lørdag 25.03 kl. 18.00
Søndag 26.03 kl. 18.00
Sted: Rom for Dans, Marstrandgata 8, Oslo.

Da det er begrenset antall plasser til max 30 pers. per forestilling anbefaler vi å reservere billetter snarest på mail: hfdkbillett@gmail.com.

Arrangementet er gratis!

Dette er hva vi vil presentere for dere:

1. ”Møterom” Av Karsten Lunde, Helle Kvam Leraand, Skjalg Mathias Svendsen, Frida Eriksen, Tora Brekke, Harald Jordal Johannessen og Victoria Seline Stokland

1

2. ”But, did you see the moonwalking bear?” Av Kristine Søgnesand, Marte Brustad Melhus, Karianne Karlsrud, Ragnhild Rosander Hagen, Mari Bygnes, Hermod Ringset Bentsen, Jasmina Sinadinovic og Anders Krøger

2

3. ”Fukt” Av Martin Bergo Selsjord, Markus Christensen, Einar Reynisson, Amie Mbye, Elise Strandjord, Elvin Matz og Jesper Appelgren

3

Trykk her for å komme til facebookarrangementet.

Hilsen studentene ved Høyskolen for dansekunst og komponiststudentene ved Norges musikkhøyskole.

Aktuelt: startet egen studentforening

Vi har tatt en prat med studentene Karsten Lunde, Frida Eriksen og Tora Brekke om deres engasjement for oppstarten av egen studentforening. Sammen med flere medstudenter har de opprettet Forening for dansekunst hos Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). “Gjennom foreningen får vi testet oss selv; som koreografer, dansere og planleggere av arrangementer”, sier Frida Eriksen. Les mer om deres første arrangement (we made this event for you) og tanker om fremtida her.

Hvorfor ville dere starte en egen studentforening?
Frida: Det startet med at vi ville lage en gruppe hvor vi kunne vise dans utenfor skolen. Vi ville sette opp forestillinger og lage ulike eventer. Så fant vi ut at den billigste måten å gjøre det på var å starte en forening, for da kan vi søke støtte fra kunstfondet til SiO.

Karsten: Idéen kom opprinnelig fra oss tre, så snakket vi med klassen om det og flere var veldig interesserte i å bidra. Det gikk en lang stund fra vi først snakket om det til vi faktisk arrangerte noe. Det var først nå like før jul at vi bestemte oss for å lage et event, og da var det bare å få i gang foreningen! Grunnen til at vi heter Forening for dansekunst er fordi det ikke finnes noen tilsvarende studentforening hos SiO.

Dere har allerede arrangert (we made this event for you) på Studentersamfunnet Chateu Neuf i Oslo. Hvordan gikk det?
Alle tre: Over all forventning!

Karsten: Det gikk veldig fort frem mot arrangementsdagen – alt skjedde så plutselig. Det ble veldig mange ulike stykker som skulle inn i ett event, så det var mye jobb. Hovedidéen var en slags fest, og mingling, ellers var det åpent for hva slags happenings som kunne oppstå. Vi ville ha en åpen form, sånn at alle i klassen kunne vise det de hadde lyst til.

Tora: Samtidig som vi satt et tema som eventet kunne springe ut i fra; det var fint.

Frida: Alle som jobber på Chateu Neuf jobber som frivillige, så det var utfordrende å samarbeide med dem med tanke på kommunikasjon og det å gjøre avtaler. Samtidig var det veldig ålreit å få være der gratis! Det er fordelen med å være forening hos SiO.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Foto fra arrangementet (we made this event for you).

 

Eventet ble arrangert av MIDLERTIDIG. Hvem er det?
Frida: Det er kunstgruppen som vi har startet innunder studentforeningen.

Tora: Det er egentlig hele klassen vår på Høyskolen for dansekunst.

Karsten: Men hvis en liten gruppe innad i klassen har lyst til å lage noe nytt sammen og hete f.eks Steinkast, kan de benytte seg av midlene til foreningen. Det er åpent for alle i klassen å delta i ulike konstellasjoner.

Hvem var publikum på deres første arrangement?
Tora: Vi hadde et lukket arrangement på Facebook, hvor vi inviterte venner og venners venner. Vi angrer litt på det i etterkant; det kunne godt vært offentlig. Vi hadde maks antall publikummere på 100 stykk, så kom det et sted mellom 40-50 mennesker, som egentlig var helt perfekt. Det hadde nok blitt for mange med 100 stykker – det innser vi i etterkant.

Karsten: Ja, særlig i noen av dansene som ble vist, hvor vi ønsket å flytte på publikum uten å si det direkte. Det hadde vært veldig vanskelig om de var 100 stykker…

Hvordan organiserer dere arbeidet i foreningen? 
Frida: Det er mange vedtekter og formaliteter rundt det å drifte en forening, som er ganske morsomt å lese for oss som bare en en liten forening. Et krav er å ha “generalforsamling” og det er skrevet ned at det viktig å legge inn tid til dopauser osv.

Tora: Ja, så vi kalte inn til generalforsamling med oss tre – bare én uke i forveien – og det gikk helt fint. Vi har funnet vår måte å organisere oss på, med utgangspunkt i formalitetene vi må forholde oss til gjennom SiO. Dessuten har vi ikke søkt noe støtte fra SiO enda, da fristen hadde gått ut før vårt første arrangement. Men vi har planer om å rekke neste frist og søke til nye arrangementer!

Hva tenker dere om fremtiden? Har dere gjort dere noen erfaringer dere vil ta med videre?
Frida: Vi har mange planer! Vi har allerede planer for tre nye arrangementer, men det er hemmelig enn så lenge.

Karsten: En stor erfaring vi gjorde oss i forbindelse med det første eventet er hvor utrolig åpne publikum er. Folk har ikke nødvendigvis sett så mye dansekunst før, og vet ikke helt hva de kan vente seg, så mange henvendte seg til oss med spørsmål i forkant. Noe av det vi viste var direkte provoserende, hvor vi testa publikum litt, men de viste seg å være så åpne og nysgjerrige.

Frida: Publikum var så glade i etterkant. Selvom de ikke klarte å forklare hva de hadde opplevd med ord, var det noen som kom bort til meg og sa: “Frida, jeg liksom… følte det!”

Karsten: Jeg tenker også at vi kunne utfordret publikum enda mer enn det vi gjorde, ettersom de var så mottakelige. Det tar vi med oss til neste gang.

Ønsker dere å samarbeide med andre studenter og institusjoner?
Frida: Ja! Det står i vedtektene våre at vi er en studentforening for Høyskolen for dansekunst og andre studenter med relevant erfaring. Ettersom vi holder på med scenekunst er det mange samarbeid vi kunne ha dratt nytte av, og vi tenker også at andre kunne hatt nytte av – og synes det vært gøy – å jobbe med oss. Så hvis noen ønsker å samarbeide med oss er vi veldig åpne for det.

Tora: Det var f.eks noen fra Norges Dansehøyskole som var på arrangementet vårt nå, som virket veldig interesserte i å gjøre noe sammen med oss neste gang.

Karsten: Vi oppfordrer folk til å ta kontakt. Hvis folk ønsker å samarbeide kan de sende mail til midlertidig.event@gmail.com.

Fra arrangementet (we made this event for you): Tora og Skjalg.

Fra arrangementet (we made this event for you): Tora og Skjalg.

 

Helt til slutt: hvilke ambisjoner har dere for Foreningen for dansekunst?
Karsten: I foreningen har vi formulert at vi ønsker å “løfte og spre glede gjennom dansekunst”. Så det er vel en ambisjon.

Frida: Da vi startet foreningen tenkte vi at ettersom det er lite sannsynlig at noen kommer til å ansette oss, hvorfor kan ikke vi bare lage vår egen arbeidsplass og få arbeidserfaring? Det er ikke noe mindre verdifullt enn annen arbeidserfaring. Gjennom foreningen får vi testet oss selv; som koreografer, dansere og planleggere av arrangementer. På skolen skaper vi egne ting innenfor noen rammer, mens vi i foreningen kan gjøre ting helt på egenhånd!

 

Hentet fra SiO sine nettsider:

Forening for dansekunst: En forening for å støtte oppunder og arrangere scenekunstprosjekter for studenter ved Høyskolen for dansekunst, eller andre studenter med relevant kompetanse innen scenekunst.

 

 

Tekst: Hanne Frostad Håkonsen. Foto: studentene.

I studio: Loan Ha

I høst har studentene teknikk- og bevegelsesklasser med dansekunstner Loan Ha. Loan er utdannet ved Skolen for samtidsdans (nå: Høyskolen for dansekunst) og P.A.R.T.S i Brüssel. Hun har blant annet jobbet med Dreamscreen prod. v/ Kristina Gjems, Sandy Williams, Pia Maria Roll og Impure Company v/ koreograf Hooman Sharifi.

I møte med studentene på Høyskolen for dansekunst vil Loan fokusere på hvordan en gjennom små forandringer kan endre måten en beveger seg på og uttrykket i dette. De første ukene har studentene jobbet med fysiske prinsipper som strekk, forlengelse og slipp. Videre har de jobbet alene og i duo, med fokus på kroppens ulike kontaktflater. Jeg har også introdusert ideen om rom, som det indre og ytre rommet. Hva skjer inni deg akkurat nå? Hvilke bevegelser har vi på innsiden? Studentene har fått i oppgave å legge merke til pusten, og registrere alle bevegelsene som skjer bare ved å puste, sier hun.

Heller enn å lære studentene en satt koreografi, gir Loan ulike bevegelsesoppgaver i sine klasser. Oppgavene har ulike innfallsvinkler, og kan romme forskjellige uttrykk – for alle er jo forskjellige, poengterer hun. Som danser er jeg ikke ute etter å skape imponerende glansbilder, men å snakke om mer komplekse kropper og identiteter i bevegelse, avslutter Loan. Se bilder fra klasse under:

HFDK_klasse med Loan_fotoHanneFrostadHåkonsen_2017-01-25 12_red2

HFDK_klasse med Loan_fotoHanneFrostadHåkonsen_2017-01-25 12_red6

HFDK_klasse med Loan_fotoHanneFrostadHåkonsen_2017-01-25 12_redred

HFDK_klasse med Loan_fotoHanneFrostad åkonsen_2017-01-25 12_red

HFDK_klasse med Loan_foto Hanne Frostad Håkonsen_2017-01-25 12HFDK_klasse med Loan_fotoHanneFrostadHåkonsen_2017-01-25 12_red

Tekst og foto: Hanne Frostad Håkonsen

Studentene intervjuer: Mårten Spångberg

Da studentene var på dansefestivalen Oktoberdans i Bergen, intervjuet de fem ulike kunstnere. Den svenske koreografen og scenekunstneren Mårten Spångberg var en av dem. Spångberg, som blant annet har uttalt at han er mer inspirert av internett enn av kunst, besøkte årets festival med forestillingen Digital Technology. Les hva han hadde på hjertet da studentene Martin, Amie, Markus og Einar møtte ham på kaffebar i Bergen:

Vi sitter i episenteret av Oktoberdansfestivalen, på en restaurant full av gjester som enten er kunstnere eller ivrige tilskuere. Til Bergen by kom en svensk kunstner med navnet Mårten Spångberg flyvende inn, for sin performance «Digital Technology». Han har ikke tid til noe å drikke eller spise. Han har steder å være, folk å møte, mye å fortelle.

Mårten Spångberg er samtidskunstner, 48 år gammel og som han poengterer selv: har ingen kjæreste. Utdannet innen musikk, senere dramaturg og begynte i studietiden å skrive for et non-profitt tidsskrift om kunst. I starten var han betatt av opera, det var det han skrev om og ga sin kritikk til. Det viste seg senere at avisen ønsket å åpne opp for flere kunstformer, blant annet for å få mer pengestøtte, så de fikk han til å skrive om dans. Slik startet Spångbergs inntreden til den dansekunstneriske verden «med en ren tilfeldighet».

Hvorfor kalte du stykket «Digital Technology», når du har lite teknologi på scenen?
«Hvorfor ikke?» Spångberg ler litt av at svaret kom ramlende ut av han, før han fortsetter å utbrodere; «Det er en god tittel først og fremst, det avslører ikke for mye. Det er kjedelig å gå til en forestilling hvor du allerede vet hva som skal skje ut ifra tittelen. Som i Harry Potter bøkene, det er ingen av karakterene som sier «forsvinn, forsvinn» og så blir noen borte, de sier noe som «Bibom-babom tada» og så blir noen borte. En formel kan ikke være lineær til effekten, det gjelder også tittel».

Var det helt naturlig å lande på den tittelen?
Tittelen er det første jeg kom på, og så utviklet jeg stykket deretter, i løpet av en og en halv dag i studio. Teknologi-biten av stykket kommer av at internettet fascinerer meg; for hva gjør egentlig internett med dansen? Det var også derfor jeg valgte å la publikum få ha mobiltelefonene på, og at de kunne ta dem i bruk under forestillingen om de skulle ønske det. For om man ikke skrur av telefonen når man sover, hvorfor i alle dager skal man skru den av på en forestilling?

Hvordan vil du si at ditt eget stykke/ kunstverk utfolder seg?
Hollywood-prinsippet starer med en introduksjon av helten, så kommer et mål, men så møter han på en hindring, kjent som høydepunktet, og så løses det og alle er glade. Det er en forutsigbar og kjedelig formel som jeg ikke klarer å se mer, jeg har ikke energi til det. «Digital Technology» tar for seg litt av det samme prinsippet som den co-eksistensielle internettgenerasjonen, hvor det ikke er en helt eller skurk, uten satte hindringer eller mål. Jeg skaper et rom, en verden eller bilde, bedre beskrevet som et landskap, hvor publikum selv har ansvaret for sin egen reise i forestillingen jeg har laget.

Vi blir avbrutt av noen jenter, muligens bekjente av Spångberg, eller noen han nylig har møtt. Han skulle ha tatt en kaffe med dem nå. Så kom han på enda noen flere han skulle ha snakket med, men det var for sent, så han blir sittende med oss videre. Han avtaler å ta en øl med jentene senere den dagen, og vi fortsetter praten. 

14088530_10154419195140979_436598389592418085_n-e1475847995112

Forestilling på Oktoberdans: Mårten Spångberg i “Digital Technology” (2016)

 

Du skrev om opera og drev med musikk, men du endte opp med dans. Hvorfor ble dansen din kunstneriske uttrykksform?
Samtidsdans er noe som ikke passet, og som i relativt stor grad enda ikke passer inn i den kapitalistiske verden. Teater ble til film og musikk finner man på Spotify, men dans er noe helt eget. Dans trenger ikke ord, dans trenger ikke scenen på samme måte. Den står så sterkt i seg selv, den har muligheten til bare å være. Det ble veldig spennende å jobbe med dans etter at internettet kom. «Post-internett-dans» liker jeg å kalle det, for det er ikke til å legge skjul på at internettet gjorde noe med dansen. Digitaliseringen og utvekslingen av informasjon har jo påvirket alt i verden. Hva skjedde med originaliteten liksom?

Hva er det bare dans kan få til? 
Dans kan bare handle om seg selv. Teateret kan ikke bare spille at de spiller teater, sang kan ikke bare synge at de synger uten at konteksten blir litt «off». Teateret og musikken handler ofte om noe mer enn seg selv, mens dans ofte kan handle om seg selv – det er unikt.

Det er mange performancekunstnere som kaller det de gjør: «å stå på en scene å blø i en time». Hvordan relaterer du deg til det? Blir det veldig privat, siden du også er naken i dette stykket?
En venninne av moren min kommer alltid og sier: «Åh du er så heldig du, Mårten. At du har en jobb hvor du får utrykke deg selv». Det gjør jeg jo også, men det er det fine med dansen, at den lar en få være anonym. Man blottlegger seg ikke på samme måte som andre kunstformer, og det at jeg var naken var bare naturlig. Stykket handlet om tingene og tingenes liv, ikke meg, hvorfor skulle jeg da bruke klær og ta fra klærne sitt liv? Man kan jo se på alle «dansemaskinene» som blir «produsert». De er utrolig teknisk flinke og har denne fantastiske verktøykassen. Det man ender opp med å se er teknikken og verktøyet, ikke dem som mennesker. De har lov til å være hvem de vil mens de danser, uten at det gjør noe; det kan ikke en skuespiller.

Vil du da si at det er et skille mellom «kulturdansere» og «kunstdansere»?
Nei. Det er feil, mener jeg. Hvem har rett til å si at noe er mer kunst enn noe annet bare fordi det ligger noe mer konseptuelt bak? Ingen.

Hvordan ser verktøykassen din ut, danseteknikk etc.?
Jeg tok klasser da jeg var student, men ikke så mange da det ikke var så mange tilbud. I klassen var det meg, fjorten modne kvinner og en som var, og jeg mener ikke noe vondt når jeg sier det, veldig homo. Han som var homo var nok en som satset og som ville bli en teknisk danser. Damene var der nok mer for opplevelsen og jeg falt i en kategori for meg selv. Jeg lærte noe, men også at det ikke var helt for meg. Yoga falt bedre i smak, cirka samtidig som Anne Teresa De Keersmaeker kompani Rosas sluttet helt med tradisjonell kompanitrening. Alle skulle jo gjøre Yoga. Slike trender blir enda mer hyppige med internettet, sånn apropos. Plutselig er det ikke lenger snakk om auditions, man blir bare plukket opp om man har noe som pirrer og passer inn i et kompani.

Vil du da ikke anse deg selv som dansekunstner?
Jeg ser på meg selv som en performer, en performancekunstner. Det bare ble slik at dans er mitt medium. Slik jeg i forestillingen ønsket å være et medium for tingene rundt meg. Det er jo sånn i dag at flere og flere, gjerne unge, jobber med noe helt annet enn det de utdanner seg som, fordi de er i stand til å tilpasse og åpne seg for nye muligheter. Det finnes de som jobber som danselærer, tatoveringsartist og servitør på samme tid, fordi de kan og de kjenner de rette folka, fordi de kaster seg ut i det. Det er jo det man kaller Indigo-mennesker.

hfdk_oktoberdansoppgave_fotohannefrostadhaakonsen_01

Studentenes presentasjon (fra v.): Einar, Amie, Markus og Martin

 

Indigo-mennesker er også et ord på den nye generasjonen, tenker du at internett har noe med det å gjøre?
Absolutt. Med den mengden informasjon som sirkulerer, og alle mediene unge må lære seg å bruke, er bare trening for når de kommer seg ut i yrkeslivet. Flere og flere ønsker jo ikke lenger fast jobb og rekkehus med barn og hund. De ønskene finner man gjerne i mennesker som er, hvis man ser på det som auraer og slikt, «Pre-dominant-grå». De som er på min alder og eldre er oftest grå. Det har mye med tiden og slik samfunnet var før å gjøre. Det er ikke bare internettet sin skyld, men det er en ekstremt stor del av det. Ser man på det som at dansen er en refleksjon av samfunnet, så kan man se på det som improvisasjon. Flere og flere mennesker er mer komfortable med å improvisere livene sine, som i dansen. Det startet vel rundt 1970 at improvisasjon rett og slett ble nødvendig, fordi man trengte frigjøring. Frigjøring fra det restriktive og strukturerte danselandskapet, som var det totalitære bildet på den tiden. Det er virkelig en refleksjon av samfunnet.

Vi går tilbake til forestillingen din og det landskapet du skapte, på hvilken måte vil du si du kanaliserte tingene rundt deg? For det er ikke til å legge skjul på at de ikke kan bevege seg selv og at du på en måte må tilføre dem liv.
Det går tilbake til at jeg kaller meg selv en performer og ikke en danser. En danser er et subjekt som skaper og utrykker form, mens jeg som performer skaper subjektivitet. Det blir forskning rundt tingenes eksistens og den eksistens sett parallell med vår egen. Igjen blir det en slags improvisasjon. Tingene er bestemt, hvor de skal være og litt hva jeg skal gjøre, men det er ikke satt hva jeg gjør når. Ikke alltid. Når det gjelder at jeg tilfører tingene liv er det ikke det jeg prøver på; jeg prøver å kanalisere tingenes egne liv gjennom meg. Jeg har muligheten til å bevege meg, noe tingene ikke har, men nå får, gjennom meg.

Jentene kommer tilbake i håp om at vi er ferdige, og det ser det ut til at vi er. Mårten Spångberg drar frakken og hatten av stumtjeneren og takker for seg, og rusler av gårde i bergensregnet mot en bar. Hvor han sikkert møter nye folk, og snakker med enda flere.

 

Tekst av Martin Bergo Selsjord, medforfattet av Amie Mbye, Markus Christensen og Einar Reynisson Grimsby.

Bilder fra studentenes iscenesatte presentasjoner i etterkant av Oktoberdans kan du se her.

 

Foto (i kronologisk rekkefølge): Annika Berglund / pressefoto Digital Technology / HFDK, Hanne Frostad Håkonsen 

 

Juleferie

Studentene tar juleferie fra fredag 9. desember. Første studiedag etter ferien er mandag 9. januar 2017.
Administrasjonen er tilgjengelig på mail frem til 21. des, og er tilbake på kontoret mandag 2. januar.

Vi ønsker alle en riktig fin jul!

 

Foto fra studentenes soloarbeider dette semesteret.

Har du noen spørsmål? Ta kontakt med studiekoordinator Hanne Frostad Håkonsen på post@hfdk.no eller administrativt ansvarlig Camilla Myhre på camilla@hfdk.no.