Hva er dansekunst?

Høyskolen for dansekunst stiller seg åpen til hva dansekunst er, kan være eller skal bli.

Dansekunst kan beskrives som performative kunstuttrykk med base i dans og bevegelse, som realiseres i møte med publikum.

For Høyskolen for dansekunst er de karakteristiske trekkene ved ny dansekunst at den:

  • tar utgangspunkt i de menneskene som utøver den
  • skaper kontinuerlig sine egne former og arbeidsmetoder
  • er relasjonell og tids- og stedbunden
  • er bevisst sin historiske forankring

Høyskolen for dansekunst utdanner skapende og utøvende dansekunstnere. Utdanningen skal gjøre studenten i stand til selv å manøvrere i et kunstlandskap i stadig forandring:

  • Studentene opparbeider gjennom studiet en solid verktøykasse for å kunne arbeide mest mulig selvstendig med koreografi og dansekunst.
  • Studenten løser ulike problembaserte oppgaver under veiledning, og får erfaring med å møte reelle kunstneriske utfordringer.
  • Studenten utfordres til å ta egne valg, analysere disse og utvikle egne strategier og metoder tilpasset egne kunstneriske prosjekter.

På den måten skal studenten ikke bare bli i stand til å løse en gitt oppgave, men også være pådrivere til å definere og utvikle egne kunstprosjekt, opprettholde en egen kunstnerisk praksis, og derigjennom kunne bidra til forandringer i eget kunstfelt.

Dansekunstneren som utdannes ved Høyskolen for dansekunst kan knyttes til auteurbegrepet som betegner utøveren som er kunstnerisk ansvarlig for den kunsten som produseres, altså en dansekunstner som kan skrive sine egne verk, stå i og utøve på samme tid, gjerne i samarbeid med flere kunstnere.

En slik dansekunstner stilles ansvarlig for sine valg. Dansekunstneren må forstå sitt eget prosjekt i møte med andre, kunne jobbe tverrfaglig/tverrkunstnerisk, samarbeide og delta i andres prosjekter. Dansekunstneren stiller gjerne spørsmål ved hva dans kan være i stedet for å reprodusere etablerte oppfatninger om dette, initierer gjerne egne prosjekter og konsepter der kunsten kan utvikles og få nye uttrykk. Dialog, refleksjon og deltakelse i diskursene omkring dansekunst blir også en viktig del av denne type praksis.