opptak

Åpen dag på HFDK

Postkoreografer
Fredag 3. mai holder vi Åpen dag her på Høyskolen for dansekunst fra 13:00 – 14:30

Er du nysgjerrig på utdanning innenfor dans og koreografi? Har du lyst til å utfordre hva dans kan være og skape forandring? Har du allerede tatt en utdanning men ønsker verktøy for å stå sterkere som en selvstendig dansekunstner og koreograf? Da ønsker vi deg velkommen til en uformell prat om studietilbudet vi tilbyr ved Høyskolen for dansekunst.

Kom og få:

  • et innblikk i hvordan hverdagen ser ut her på HFDK
  • info om skolen og studietilbudet BA i dansekunst og koreografisk tenkning
  • se visning av BA prosjekt under arbeid av Tora Brekke
  • samtaler med nåværende studenter

For spørsmål eller andre hendvendelser send oss en mail til post@hdfk.no

Vi gleder oss til å se deg!

Foto: Ida Frømyr Borgen

Hvordan er det å studere ved HFDK?

Høyskolen for dansekunst er den eneste høyskolen i Norden som tilbyr en bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tenkning. I mars og april er det klart for opptaksprøver for studieårene 2019-2022. Hanne Frostad Håkonsen har tatt en prat med høyskolens ledelse ved Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos. Som tidligere student er hun nysgjerrig på hva de tenker om opptaksprøvene, utviklingen av eget utdanningstilbud, og hvorfor potensielle studenter skal søke seg til nettopp Høyskolen for dansekunst.


Opptaksprøve kan være noe mange gruer seg til, og jeg husker selv hvor nervøs og spent jeg var under opptaket til skolen. Hva vil dere si til de som nå søker Høyskolen for dansekunst, som kjenner på den samme kriblingen i magen?

Caroline: Slapp av og pust ut! Det kommer til å gå bra.

Camilla: Tenk, vi er like spente på å møte dem, som de er på å møte oss. En opptaksprøve handler like mye om at vi skal presentere oss, som at de skal presentere seg selv. På prøven får søkerne mulighet til å stille spørsmål om utdanningen. Mange er for eksempel nysgjerrige på hvordan en skoledag på Høyskolen for dansekunst ser ut, og dette og andre ting får man informasjon om.

Caroline: Vi er opptatte av å lage et trygt rom, slik at vi kan bli kjent med hverandre. Det er viktig for oss at den enkelte søker kan kjenne at de får vist hvem de er. Vi er opptatt av møte og dialog, og håper at dette også er noe vi får til på opptaksprøven.

 

Da jeg studerte ved skolen var vi en fin klasse med «blanda drops». Noen hadde bakgrunn fra drama/ teater, musikk og visuell kunst, mens andre hadde gått dans på VGS og folkehøyskole. Dette gav interessante samarbeid, forestillinger og diskusjoner i klassen. Hva ser dere etter hos potensielle studenter?

Caroline: Ja, det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet… Vi ser etter studenter som er nysgjerrige og motiverte til å utforske sitt eget uttrykk gjennom dans.

Marius: Så ser vi også etter forskjellige, individuelle måter å uttrykke seg på, der vi på opptaksprøven kanskje tenker «Oj! Det har vi ikke sett før».

Camilla: Ettersom vi utdanner utøvende og skapende dansekunstnere ser vi etter studenter med god bevegelsesforståelse og et ønske om å jobbe kreativt. Vi vet at det å koreografere er nytt for mange, og ikke noe vi forventer at søkerne allerede kan. Store deler av studiet handler om å få verktøy og metoder for å lære dette.

 

For noen kan disse begrepene om danseren som «utøvende» og «skapende» være nye. Kan dere fortelle mer om hva det innebærer, og hvorfor det vektlegges at man både er utøvende og skapende dansekunstner gjennom hele utdanningsløpet?

Marius: Det å være dansekunstner innebærer, for oss, å både kunne danse og koreografere i egne verk. Det betyr at vi ikke separerer koreografien fra danseren, eller koreografen og danseren. I det frie scenekunstfeltet finnes det ulike måter å jobbe med dans på, som er noe vi ønsker å bringe videre til våre studenter. Når vi lar studentene være skapende og utøvende i egne verk handler det om å gi studentene verktøy til selv å definere hvordan de vil jobbe med dans.

Etter en rask kikk på nettsidene til de ulike høyskoleutdanningene i dans, slår det meg at det kan være vanskelig for unge søkere å forstå hva som skiller de ulike studieretningene fra hverandre. Høyskoleutdanningene kan sies å ha nærmet seg hverandre språklig, og samtlige vektlegger at studentene i tillegg til å være skapende og utøvende, skal evne å stå i kunstneriske prosesser, reflektere og diskutere dans. Derfor spør jeg Camilla, Caroline og Marius: hva tenker dere om utdanningstilbudet i dansekunst og koreografisk tenkning i lys av dette?

Caroline: Vårt mål er å se den enkelte med sin kropp, sine uttrykk og sine ambisjoner. Vi mener at alle har et eget iboende uttrykk som er unikt for dem, og det er disse uttrykkene som er utgangspunkt for den undervisningen vi gir. Vi vil at den enkelte skal finne sin form, i stedet for å kopiere det som allerede finnes.

Camilla: Og hvordan jobber vi med teknikk da, lurer mange på. Det er noe vi har utforsket i mange, mange år. Vi har funnet verktøy og metoder for hvordan man kan jobbe med teknikk og bevegelsesforståelse på nye måter, gjennom oppgaver, utforskning og refleksjon. En stor del av undervisningen er én-til-én-veiledning der vi går i dybden med den enkelte.

Marius: Vi vet også at mange av våre studenter kommer til å jobbe i et frilansmiljø etter endt utdanning, der de skal skape sine egne arbeidsplasser. Vi vet ikke hva de kommer til å gjøre, hvilke prosjekter de vil sette i gang eller på hvilke måter de ønsker å jobbe med dansekunst, men vi må gi dem verktøy og metoder til å kunne finne ut av dette. Vi gir også studentene erfaringer med tverrfaglige samarbeid med andre kunstnere, og ut av slike prosesser kan det komme kunst verden ikke har sett enda! Dét er styrken i å jobbe kreativt. Kreativitet er å se for seg det som enda ikke er. Kunstens vesen er jo å utfordre det som eksisterer, det bestående. Vi som utdanningsinstitusjon må ta ansvar for at studentene kan og tørr å gjøre dette.

 

Kan dere si litt om de som underviser på skolen og hvordan skolen er plassert i forhold til det profesjonelle feltet?

Camilla: De som underviser og veileder på Høyskolen for dansekunst er alle profesjonelle dansekunstnere, som selv er aktive i dansekunstfeltet. På den måten skapes det dialog mellom studenter og dansekunstfeltet allerede i studiet. Måten vi driver skolen på handler mye om å hele tiden stille spørsmål ved hva dans kan være, hvor dans kan foregå, for hvem dansen kan være, og ikke minst hvordan en dansekunstutdanning kan utvikle seg.

Marius: Samtidig som dialogen med feltet er viktig, er det essensielt for oss å sette studenten i sentrum. Gjennom en individorientert pedagogikk kan studenten blir hørt. Jeg, som underviser på skolen, må derfor være oppdatert og åpen for å møte studentene der de er. Hva de er opptatte av, måter å bevege og uttrykke seg på i samtida… En slik pedagogikk er basert på dialog, ikke at jeg som underviser kommer med ferdige forslag.

Caroline: Jeg må hele tiden revurdere min måte å veilede og undervise studenter på, fordi de hele tiden tilfører noe nytt – hvert eneste kull er unikt, og studentene hos oss er med på å utfordre og påvirke sin egen studiehverdag gjennom hvordan de velger å løse en oppgave.

 

I august begynner det et nytt kull med studenter her på Høyskolen for dansekunst. De  skal bevege seg, diskutere og skrive om dans og koreografi. La oss hoppe frem til studiestart: kan dere si noe om hva som møter studentene hva gjelder undervisning og fag?

Caroline: Studentene begynner allerede første uken med sitt eget prosjekt, et gruppearbeid som handler om å bli kjent med hverandre. Vi bruker mye tid på å få studentene til å bli trygge i gruppa, vi diskuterer hva kommunikasjon er og hvordan vi kan samarbeide fremover. Det blir også mye lek og øvelser som skaper samhold.

Camilla: Hvis du skal jobbe skapende med dans, er det viktig å være trygg på de rundt deg, slik at du kan prøve og feile litt. Få rom til å dvele, tenke over hva du allerede kan og hva du har lyst til å finne ut av.

Marius: I tillegg til dansefag og koreografiske fag, som allerede har blitt nevnt, undervises det også i kommunikasjonsfag, produksjonsfag og prosjektarbeid hvert semester. Det er for å gi studentene kompetanse om alle deler av en kunstnerisk prosess – fra idé til ferdig forestilling.

Caroline: Og helt til sist: de som er nysgjerrige på Høyskolen for dansekunst kan komme og se på bachelorstudentenes forestillinger som vises den siste uken i mai. Da får man muligheten til å se forestillinger skapt og utøvd av studentene selv, og på den måten bli litt bedre kjent med utdanningen!

 

et sted, dans

Tekst: Hanne Frostad Håkonsen

Bilder: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen m.flere

Vil du bli dansekunstner?

Opptak 2019 - 2022

Høyskolen for dansekunst har åpnet for søknader for studieårene 2019 – 2022.

 

Søknadsfrist er 1. mars 2019 (23:59)

Last ned søknadsskjema for 2019 – 2022 her!

Opptaksprøver 2019 

  • Stavanger: 15. mars (Stavanger Kulturskole)
  • Bergen: 16. mars (Bergen Dansesenter)
  • Trondheim: 24. mars (DansiT)
  • Tromsø: 30. mars (Tromsø Kulturskole)
  • Oslo: 8. – 10. april (Rom for dans)

Kvalifiserte kandidater vil kalles inn til 2. prøve 11. – 12. april i Oslo (Rom for dans). 

Studietilbudet bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning er et 3-årig fulltids studietilbud i dans og koreografi.

Studiet utdanner dansekunstnere som ønsker å jobbe både utøvende og skapende.

Grunnleggende bygger studiet på en dialogisk, individorientert pedagogikk, der veiledning av studentens egne kunstneriske prosesser  står sentralt.

Studenten virker gjennom hele studiet som utøvere i egne koreografiske verk, og  får verktøy til å håndtere alle deler av en kunstnerisk prosess, fra idé til ferdig forestilling.

Studenten får erfaring med å produsere og gjennomføre forestillinger på et profesjonelt nivå.

Målet etter endt studium er at studenten på en selvstendig måte skal være i stand til å etablere og drive egen virksomhet med base i skapende dans.

Studiet kvalifiserer studenten til å søke opptak på masterprogram i dans og koreografi, og andre relevante masterstudier innen kropp/bevegelse, kunst og kommunikasjon.

Studiet er godkjent av NOKUT og er støttet av Kunnskapsdepartementet.

 

Opptak skjer på grunnlag av formelt opptakskriterium, samt søknadsskjema og opptaksprøver.

Formelt opptakskriterium til bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning ved Høyskolen for dansekunst er fullført videregående opplæring med generell studiekompetanse, eller likeverdig kompetanse.

Søkere skal fylle ut søknadsskjem. Søknad skal sendes innen søknadsfrist.

Alle søkere vurderes i praktisk/kunstnerisk opptaksprøve og intervju.

Opptaksprøven består av en danseklasse og kreative oppgaver med bevegelse, tid og rom.

Alle søkere skal også forberede et eget bevegelsesmateriale på 1-3 minutter som skal kunne vises for juryen.

Få mer informasjon her.

For spørsmål og andre hendvendelser kontakt studiekoordinator på post@hfdk.no