Høyskolen for dansekunst

Hva gjør en dansekunstner?

Bilde fra prosjektet “Notentexte I” av Pernille Holden. Foto: Elisabeth Kjeldal Nilsson

 

På Høyskolen for dansekunst er vi opptatt av å gi verktøy som gjør studenten i stand til å både utøve og skape, og kunne mestre hele prosessen rundt det å være dansekunstner i dag. Les mer om utdannelsen på våre nettsider, og se informasjon om opptaksprøver for 2019 her.

 

I forbindelse med opptaket av nye studenter til Høyskolen for Dansekunst, har vi tatt en prat med et knippe markante dansekunstnere som jobber i det frie feltet i Norge. De har til felles at de har hele, eller deler av sin utdannelse fra Skolen for Samtidsdans, som er forløperen til Høyskolen for dansekunst. Les om hvordan de arbeider, hva de husker fra sine utdannelser og hva de tenker fremtidens dansekunstnere kan komme til å trenge!

 

 

Pernille Holden

er utdannet fra Spin Off forstudium i dans og
Skolen for Samtidsdans. Hun jobber både utøvende og skapende med
dans og koreografi i det frie feltet, og har base i Oslo. Pernille har jobbet
som utøver i en rekke forestillingsprosjekter med flere koreografer og
inngått i en rekke samarbeid med ulike kunstnere.

 

Foto: Sara Angelica Spilling

 

Hva driver du med for tiden?
Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Paris der jeg spilt forestillingen Diorama av Ingri Fiksdal. Nå har jeg noen dager hvor jeg ikke står midt i et spesifikt prosjekt, men holder på med flere prosjekter som er i ulike stadier. Det er noen prosjekter som er ferdige og som skal avsluttes, prosjekter som skal taes videre og nye prosjekter som skal gjennomføres i tiden fremover. Så da gjør jeg research, forbereder meg på turné, skriver rapporter, gjør regnskap, trener og sånt litt om hverandre. Mai og juni blir ganske hektiske måneder for meg, så det er mye å forberede seg på. Blant annet skal jeg videre på turné til Canada med Diorama. Der skal jeg også holde workshop for lokale dansere som skal være utøvere sammen med oss i prosjektet. Så jeg planlegger det også, sammen med Ingri.

Hvordan arbeider du skapende og utøvende som dansekunstner?
Min arbeidsvirkelighet består av å være utøver i andres prosjekter, skape egne arbeider og jobbe i samarbeidsprosjekter. Jeg jobber alltid utøvende og har nesten aldri laget noe der jeg «står på utsiden». Jeg er veldig glad i å arbeide i andres prosjekter og har vært heldig å få gjøre det ganske mye. Jeg møter ofte på interesser og ikke minst mennesker i prosjekter jeg har lyst til å arbeide videre med, men som det kanskje ikke er plass til i akkurat den sammenhengen. På den måten kan nye prosjekter og samarbeid oppstå. Det er ganske mange folk jeg er begeistra for å jobbe
med!

Det utøvende og det skapende henger tett sammen for meg og eksisterer ikke i separate vakuum. Både når jeg jobber med egne prosjekter og er involvert i andres arbeider er begge deler tilstede. Skapende arbeid handler om mer enn å finne på, eller utvikle bevegelser. Det innebærer også hvordan man kan jobbe med å lage rammer for et prosjekt, konseptualisere arbeidet, forme en helhet osv. Det er litt ulikt fra prosjekt til prosjekt hvordan jeg involverer meg i alle de ulike aspektene i arbeidet, men jeg tar med meg mine kunstneriske interesser inn i alt jeg gjør.

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg i dag?
Ja, da må jeg først forklare konteksten litt. Da jeg gikk på skole, hadde vi bare ett studio på deling mellom klokka ni og fire. Det gjorde at vi jobbet mye utenfor studio, i andre rom og sammenhenger. Det at vi jobbet så mye stedsspesifikt hadde mye å si for meg, spesielt for hva jeg gjorde i årene etter at jeg var ferdig. Ellers husker jeg at vi produserte hele avgangsprosjektet vårt selv. Å forstå hva hele produksjonsdelen av et prosjekt kan inneholde og hvor stor del det er
av et kunstnerisk arbeid var viktig å erfare. Jeg så nok ikke sånn på det den gangen, men i ettertid ser jeg at det var veldig verdifullt, anvendelig og viktig.
Vi var også på festivaler og så mye forestillinger, både i regi av skolen og utenfor. Å prøve å forstå hva slags felt vi skulle tre inn i igjennom å se arbeider og diskutere og analysere dem opplevde jeg også som veldig viktig.

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Jeg hadde kanskje oppfordret meg selv til å prøve å gå litt mer i dybden på hva ting bygger på, gravd mer i ulike metoder og å være mer interessert i historien til dans som kunstform. Det er jo lett for meg å si i dag, siden jeg er veldig interessert i sånt nå. Vi snakket jo om disse tingene på skolen også, men ikke så grundig kanskje… Ellers kunne jeg vel vært litt modigere, mindre redd for å feile eller å ikke gjøre ting så ordentlig, tenker jeg. Kanskje jeg kunne turt litt mer.

Bilde fra “Cosmic Body” av Ingri Fiksdal med Pernille Holden som utøver.  Foto: Antero Hein

 

 

Loan Ha

er udannet ved Skolen for Samtidsdans og P.A.R.T.S i
Brussel. Hun arbeider frilans som dansekunstner og har arbeidet tett
med Impure Company v/ koreograf Hooman Sharifi over en årrekke, i
tilegg til en rekke koreografer og grupper både i Norge og internasjonalt.
I 2016 startet hun, sammen med Ida Gudbrandsen og Rikke Baewert
kunstnerkollektivet SUPERNOVA.

Foto: Tanja Steen

 

Hva driver du med for tiden?
Akkurat nå er jeg ferdig med foreldrepermisjon med barn nummer to. Jeg har vært noen timer inne på HFDK med oppfølging av elevenes EKP (Egen Kunstnerisk Praksis). Og så starter jeg opp med det første av tre danseprosjekt i år: en duett av/med koreografen Kristina Gjems. Den skal ha premiere våren 2020.

Hvordan arbeider du skapende og utøvende som dansekunstner?
Siden 2006 har jeg hovedsakelig jobbet som medskapende og utøvende dansekunstner i ulike produksjoner i inn- og utland. Jeg ser på mitt kunstnerskap som noe som vokser og utvikler seg i kontakt med, og innenfor andre kunstnerskap. Min fysiske praksis bærer preg av dette og jeg tenker på meg selv som en slags «smart turist» i ulike trenings- og bevegelsesformer. De situasjonene jeg befinner meg i, i livet og i jobbhverdagen beveger mine interesser og behov.
Dette tar jeg med meg inn i ulik grad i prosjektene jeg er en del av. Man kan kanskje si at min skapende og utøvende kunst er meg selv?

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg i dag?
Det å skjønne at for meg handlet det ikke om å trene slik at jeg skulle se ut som det jeg trodde man måtte se ut som for å være «god nok» til å jobbe med dans. Det å forstå at fysisk teknikk og dansekunstnerisk kompetanse for meg skulle være knyttet opp mot at jeg kunne bli god på å bevege meg i og med min kropp. Og med kropp mener jeg alt en kropp kan være: trillioner av sansende celler satt i diverse interagerende system, et individ med en spesifikk historie, erfaringer,
tanker og følelser, som en danser trent innenfor ulike dansetradisjoner, som et menneske i et samfunn med politisk, etisk og moralsk tilstedeværelse og ansvar.
Jeg kan velge hvilke verdier jeg vil stå for. Jeg trenger ikke være underdanig for å ønske å jobbe som danser. Jeg har hatt mange utrolig dyktige lærere/kunstnere som i språk og handling har vært vanvittig presise og samtidig veldig ulike. Samtidig har mange av dem som inspirerte meg mest en ydmyk ærlighet om det arbeidet og prosessen krever igjen og igjen. En iboende usikkerhet. Jeg ble sjeldent snakket ned til eller belært som student. Det var viktig. 

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Fokuser mer på å være modig enn å prøve å være så jævlig flink. Det er et rått og sårbart arbeid. Det å føle seg dum og usikker betyr ikke nødvendigvis at du gjøre noe feil. Lag det du har lyst til å lage og lag masse drit bare for å prøve ut ting. Tør å høre hva folk har å si om det du gjør. Å være modig gjør litt vondt.

Bilde fra forestillingen “Skinn” av SUPERNOVA. Foto: Tale Hendnes

 

Bente Alice Westgård

jobber som koreograf og danser. Hun har sin utdannelse fra Skolen for Samtidsdans og Kunsthøgskolen i Oslo (MA i koreografi). Hun hadde
nylig premiere med forestillingen «Dødsprosjektet» på
Black box teater i Oslo.

 

 

Hva holder du på med for tiden?
Akkurat nå er jeg nettopp ferdig med «Dødsprosjektet» og har så smått begynt å planlegge høsten, da jeg skal prøve å få danset litt selv igjen. Etter å ha vært koreograf og ikke danset i Dødsprosjektet har jeg veldig behov for å konsentrere meg litt om eget utøvende arbeid. Så nå holder jeg på å utvikle en solo til meg selv. Ellers er det alt det andre administrative arbeidet som nettside, rapportering, produsentarbeid osv.

Hvordan balanserer du det skapende og det utøvende ditt arbeid med dans?
Jeg er ikke så god på balanse! Det blir mye alt eller ingenting. Jeg trodde det skulle bli lettere å holde begge sidene aktivert parallelt, men det synes jeg er veldig vanskelig. Det jeg har bestemt meg litt for nå, er at balansen må opprettholdes gjennom periodisk arbeid. Eller det begge sidene er jo der hele tiden, men i perioder er den ene eller andre siden mer aktivert enn den andre.

Husker du noe som står igjen som spesielt viktig for deg fra utdannelsen din?
Det aller viktigste for meg i utdannelsen min var å få kontinuitet i arbeidet. Å være student er en veldig luksuriøs situasjon å være i. For meg var det veldig essensielt for utviklingen min å ha et sted å jobbe med dans hver dag og ha daglig dialog med medstudenter, lærere og veiledere. Og ved å bli satt inn i rammer jeg ikke alltid hadde valgt selv ble jeg utfordret på både smak, interesser og kompetanse. Jeg merket at aktivitet genererer mer aktivitet. Jo mer input jeg fikk, jo mer output kom det også på en måte. Og til sist var det viktig for meg at både jeg og arbeidet mitt ble sett av andre.

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Jeg ville rådet meg selv til å være litt mindre rigid. Fortsatt insistere på det jeg ønsket å gjøre, men med en større grad av åpenhet. Kanskje hadde det bidratt til mer overskudd i arbeidet mitt. Å holde fokus og ikke bruke energien min på feil sted i forhold til mitt eget arbeid. Jeg tenker at det kan være viktig å hele tiden vurdere hva som er viktig for en selv og tenke over hva en vil ha ut av ting. Med et kritisk, men åpent blikk kan en bli overrasket!

Bilde fra forestillingen “Dødsprosjektet” av Bente Alice Westgård. Foto: Yaniv Cohen.

 

 Ida Frømyr Borgen

arbeider frilans som danser, koreograf
og pedagog med base i Oslo. Hun er utdannet ved Norges
Dansehøgskole og Skolen for Samtidsdans. Ida er medlem i
dansekunskollektivene Ompaniet og Kunstgress, samt
kunstnerkollektivet KOSO. Ida holder for tiden til i Portugal, men er i
disse dager innom Norge for å vise en performance.

Foto: Sara Angelica Spilling

 

Hva driver du med for tiden?
Akkurat nå er jeg en tur i Norge for å vise performancen «Heksebål» av og med billedkunstner Marianne Heier og dansekunstkollektivet Kunstgress. Koreografien er utviklet for derbyrulleskøyter, og det har det vært utrolig gøy å måtte lære seg! Dansekunstkollektivet Kunstgress ble til under avgangsarbeidet ved Skolen for samtidsdans i 2014, og vi har siden det bl.a. skapt fire performance-verk og en kunstfilm i samarbeid med Heier.

Hvordan arbeider du skapende og utøvende som dansekunstner?
Jeg arbeider ofte både som skapende og utøvende dansekunstner i de prosjektene jeg er en del av. I kollektivene Kunstgress og Ompaniet, som jeg har vært med å starte, utvikler vi koreografi nettopp kollektivt – alle medlemmer er med på å skape. Jeg mener at det å jobbe skapende med egen kropp gir noe helt spesielt til et koreografisk arbeid. Man tar kanskje oftere valg på grunnlag av følelsen av det man gjør, framfor hvordan det ser ut, og kan på den måten gi publikum tilgang på andre aspekter ved dansen. I min forrige soloforestilling valgte jeg å arbeide på denne måten, fordi følelsen av å være en kropp sto sentralt i arbeidet. Til sommeren skal jeg utvikle et prosjekt Ekebergparken, og denne gangen har jeg valgt å skape forestillingen fra utsiden og ikke være med som utøver. Jeg tenkerat dette er en arbeidsform som passer bedre for akkurat dette prosjektet, fordi arbeidet handler mer om arkitektur og form.

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg som profesjonell dansekunstner?
Jeg synes det var utrolig spennende å se at jeg etterhvert utviklet min egen praksis og en egen måte å jobbe på. Jeg tror ikke dette var noe som plutselig oppsto, men at det var et resultat av alt det jeg hadde lært og den muligheten jeg fikk til å virkelig få prøve meg fram og utforske, under veiledning av erfarne dansekunstnere.

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Slipp deg selv løs! Hvis det finnes et sted hvor det virkelig er rom for utforskning, så er det her.

Bilde fra soloforestillingen “Sart ansikt/hodeløs kropp” av Ida Frømyr Borgen.

Foto: Sara Angelica Spilling

 

Intervjuene er gjort av Eivind Seljeseth. Han arbeider som dansekunstner og sitter i styret for Høyskolen for Dansekunst.

Eivind er utdannet fra Skolen for Samtidsdans og Kunsthøgskolen i Oslo (Master i koreografi).

 

 

Hvordan er det å studere ved HFDK?

Høyskolen for dansekunst er den eneste høyskolen i Norden som tilbyr en bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tenkning. I mars og april er det klart for opptaksprøver for studieårene 2019-2022. Hanne Frostad Håkonsen har tatt en prat med høyskolens ledelse ved Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos. Som tidligere student er hun nysgjerrig på hva de tenker om opptaksprøvene, utviklingen av eget utdanningstilbud, og hvorfor potensielle studenter skal søke seg til nettopp Høyskolen for dansekunst.


Opptaksprøve kan være noe mange gruer seg til, og jeg husker selv hvor nervøs og spent jeg var under opptaket til skolen. Hva vil dere si til de som nå søker Høyskolen for dansekunst, som kjenner på den samme kriblingen i magen?

Caroline: Slapp av og pust ut! Det kommer til å gå bra.

Camilla: Tenk, vi er like spente på å møte dem, som de er på å møte oss. En opptaksprøve handler like mye om at vi skal presentere oss, som at de skal presentere seg selv. På prøven får søkerne mulighet til å stille spørsmål om utdanningen. Mange er for eksempel nysgjerrige på hvordan en skoledag på Høyskolen for dansekunst ser ut, og dette og andre ting får man informasjon om.

Caroline: Vi er opptatte av å lage et trygt rom, slik at vi kan bli kjent med hverandre. Det er viktig for oss at den enkelte søker kan kjenne at de får vist hvem de er. Vi er opptatt av møte og dialog, og håper at dette også er noe vi får til på opptaksprøven.

 

Da jeg studerte ved skolen var vi en fin klasse med «blanda drops». Noen hadde bakgrunn fra drama/ teater, musikk og visuell kunst, mens andre hadde gått dans på VGS og folkehøyskole. Dette gav interessante samarbeid, forestillinger og diskusjoner i klassen. Hva ser dere etter hos potensielle studenter?

Caroline: Ja, det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet… Vi ser etter studenter som er nysgjerrige og motiverte til å utforske sitt eget uttrykk gjennom dans.

Marius: Så ser vi også etter forskjellige, individuelle måter å uttrykke seg på, der vi på opptaksprøven kanskje tenker «Oj! Det har vi ikke sett før».

Camilla: Ettersom vi utdanner utøvende og skapende dansekunstnere ser vi etter studenter med god bevegelsesforståelse og et ønske om å jobbe kreativt. Vi vet at det å koreografere er nytt for mange, og ikke noe vi forventer at søkerne allerede kan. Store deler av studiet handler om å få verktøy og metoder for å lære dette.

 

For noen kan disse begrepene om danseren som «utøvende» og «skapende» være nye. Kan dere fortelle mer om hva det innebærer, og hvorfor det vektlegges at man både er utøvende og skapende dansekunstner gjennom hele utdanningsløpet?

Marius: Det å være dansekunstner innebærer, for oss, å både kunne danse og koreografere i egne verk. Det betyr at vi ikke separerer koreografien fra danseren, eller koreografen og danseren. I det frie scenekunstfeltet finnes det ulike måter å jobbe med dans på, som er noe vi ønsker å bringe videre til våre studenter. Når vi lar studentene være skapende og utøvende i egne verk handler det om å gi studentene verktøy til selv å definere hvordan de vil jobbe med dans.

Etter en rask kikk på nettsidene til de ulike høyskoleutdanningene i dans, slår det meg at det kan være vanskelig for unge søkere å forstå hva som skiller de ulike studieretningene fra hverandre. Høyskoleutdanningene kan sies å ha nærmet seg hverandre språklig, og samtlige vektlegger at studentene i tillegg til å være skapende og utøvende, skal evne å stå i kunstneriske prosesser, reflektere og diskutere dans. Derfor spør jeg Camilla, Caroline og Marius: hva tenker dere om utdanningstilbudet i dansekunst og koreografisk tenkning i lys av dette?

Caroline: Vårt mål er å se den enkelte med sin kropp, sine uttrykk og sine ambisjoner. Vi mener at alle har et eget iboende uttrykk som er unikt for dem, og det er disse uttrykkene som er utgangspunkt for den undervisningen vi gir. Vi vil at den enkelte skal finne sin form, i stedet for å kopiere det som allerede finnes.

Camilla: Og hvordan jobber vi med teknikk da, lurer mange på. Det er noe vi har utforsket i mange, mange år. Vi har funnet verktøy og metoder for hvordan man kan jobbe med teknikk og bevegelsesforståelse på nye måter, gjennom oppgaver, utforskning og refleksjon. En stor del av undervisningen er én-til-én-veiledning der vi går i dybden med den enkelte.

Marius: Vi vet også at mange av våre studenter kommer til å jobbe i et frilansmiljø etter endt utdanning, der de skal skape sine egne arbeidsplasser. Vi vet ikke hva de kommer til å gjøre, hvilke prosjekter de vil sette i gang eller på hvilke måter de ønsker å jobbe med dansekunst, men vi må gi dem verktøy og metoder til å kunne finne ut av dette. Vi gir også studentene erfaringer med tverrfaglige samarbeid med andre kunstnere, og ut av slike prosesser kan det komme kunst verden ikke har sett enda! Dét er styrken i å jobbe kreativt. Kreativitet er å se for seg det som enda ikke er. Kunstens vesen er jo å utfordre det som eksisterer, det bestående. Vi som utdanningsinstitusjon må ta ansvar for at studentene kan og tørr å gjøre dette.

 

Kan dere si litt om de som underviser på skolen og hvordan skolen er plassert i forhold til det profesjonelle feltet?

Camilla: De som underviser og veileder på Høyskolen for dansekunst er alle profesjonelle dansekunstnere, som selv er aktive i dansekunstfeltet. På den måten skapes det dialog mellom studenter og dansekunstfeltet allerede i studiet. Måten vi driver skolen på handler mye om å hele tiden stille spørsmål ved hva dans kan være, hvor dans kan foregå, for hvem dansen kan være, og ikke minst hvordan en dansekunstutdanning kan utvikle seg.

Marius: Samtidig som dialogen med feltet er viktig, er det essensielt for oss å sette studenten i sentrum. Gjennom en individorientert pedagogikk kan studenten blir hørt. Jeg, som underviser på skolen, må derfor være oppdatert og åpen for å møte studentene der de er. Hva de er opptatte av, måter å bevege og uttrykke seg på i samtida… En slik pedagogikk er basert på dialog, ikke at jeg som underviser kommer med ferdige forslag.

Caroline: Jeg må hele tiden revurdere min måte å veilede og undervise studenter på, fordi de hele tiden tilfører noe nytt – hvert eneste kull er unikt, og studentene hos oss er med på å utfordre og påvirke sin egen studiehverdag gjennom hvordan de velger å løse en oppgave.

 

I august begynner det et nytt kull med studenter her på Høyskolen for dansekunst. De  skal bevege seg, diskutere og skrive om dans og koreografi. La oss hoppe frem til studiestart: kan dere si noe om hva som møter studentene hva gjelder undervisning og fag?

Caroline: Studentene begynner allerede første uken med sitt eget prosjekt, et gruppearbeid som handler om å bli kjent med hverandre. Vi bruker mye tid på å få studentene til å bli trygge i gruppa, vi diskuterer hva kommunikasjon er og hvordan vi kan samarbeide fremover. Det blir også mye lek og øvelser som skaper samhold.

Camilla: Hvis du skal jobbe skapende med dans, er det viktig å være trygg på de rundt deg, slik at du kan prøve og feile litt. Få rom til å dvele, tenke over hva du allerede kan og hva du har lyst til å finne ut av.

Marius: I tillegg til dansefag og koreografiske fag, som allerede har blitt nevnt, undervises det også i kommunikasjonsfag, produksjonsfag og prosjektarbeid hvert semester. Det er for å gi studentene kompetanse om alle deler av en kunstnerisk prosess – fra idé til ferdig forestilling.

Caroline: Og helt til sist: de som er nysgjerrige på Høyskolen for dansekunst kan komme og se på bachelorstudentenes forestillinger som vises den siste uken i mai. Da får man muligheten til å se forestillinger skapt og utøvd av studentene selv, og på den måten bli litt bedre kjent med utdanningen!

 

et sted, dans

Tekst: Hanne Frostad Håkonsen

Bilder: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen m.flere

Reiser Norge rundt med egne workshops!

studenter, workshop, hfdk

 

Disse ukene forbereder studentene egne workshops innenfor dans og koreografi som de skal reise med ut til forskjellige deler av landet. Workshopene er laget for VGS elever og studentene skal besøke flere skoler rundt om i landet og dele sitt arbeid, bl.a i Tromsø, Finnsnes, Trondheim, Firda, Larvik, Bodø, Askim og Oslo. Workshopene varer alt fra 1 time til 2 hele dager og blir en spennende utfordring og fin læreprosess for studentene. De neste 4 ukene holder de workshop for hverandre her på Høyskolen før de reiser ut til de forskjellige skolene.

 

Workshop

workshop

workshop

research

 

Tekst og foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

Vi er på Statsbudsjettet for 2019!

Høyskolen for dansekunst er på statsbudsjettet for 2019

For første gang i historien gis det støtte til en bachelorutdanning i dansekunst og koreografisk tenkning i Norge.

Høyskolen for dansekunst får fra høsten 2019 kr. 1.000.000,- og fra 2020 kr. 2.000.000,- pr år.

Det er KrF som har fått dette på plass i sine forhandlinger med regjeringen.

Sent i går kveld fikk rektor Camilla Myhre en telefon fra politisk rådgiver Geir Arne Servan og en epost fra Stortingspolitiker Hans Fredrik Grøvan i Kunnskapskomitéen på Stortinget, som begge kunne gratulere med tilskuddet. Og i dag renner det inn med gratulasjoner fra partier både i regjeringen og på den rødgrønne siden. Og ikke minst fra eget fagfelt.

Tildelingen er et tydelig signal fra regjeringen om at Norge også skal ha mindre, uavhengige utdanningsinstitusjoner, og følger opp et forslag fra Kunnskapsdepartementet og Kunnskapsminister Iselin Nybø som kom i forrige uke: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/strengere-krav-til-private-hoyskoler/id2619204/

Høyskolen for dansekunst har gått i front for å stoppe det opprinnelige forslaget fra en ekspertgruppesom i fjor vår foreslo at kun større akkrediterte institusjoner skulle ha mulighet for å søke om tilskudd: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/med-kvalitet-som-kriterium/id2555431/

Hele 22 møter på Stortinget har det blitt, og alle partiene har sett verdien i at det også skal være mulig å starte nye utdanninger i Norge, på utsiden av de store etablerte institusjonene.

Høyskolen for dansekunst tilbyr en bachelorutdanning i dansekunst og koreografisk tenkning. Studiet omtales av NOKUT som “..et spennende studium innenfor et spesialisert felt i dansekunsten, som ikke finnes tilsvarende i Norden. Vi vurderer at det er god bruk for en slik kunstutdanning, som ikke minst har sin styrke i en ny måte å tenke koreografi og dansekunst på, hvor det prosessuelle og det relasjonelle har en stor plass.”

Kvalitet måles som kjent ikke i størrelse, og Høyskolen for dansekunst ble i fjor kåret som nr.2 på NOKUTs studiebarometer over utdanningsinstitusjoner i Norge med mest fornøyde studenter[1].

[1]https://khrono.no/nokut-student-hivolda/her-er-studentene-mest-og-minst-fornoyde/209489

 

Høstsemesteret 2018

I dag starter høstsemesteret på Høyskolen for dansekunst. Vi startet semesteret med produksjonen Habitat, et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen og Rom for dans hvor studentene er medskapende utøvere. Habitat har premiere 18. september og blir vist på Rom for dans. I tillegg er forestillingen booket til den internasjonale dansefestivalen Oktoberdans i Bergen i høst. Videre utover semesteret skal studentene jobbe med det å forberede og holde egne workshops, både for hverandre og for barn og unge i sine hjemkommuner. Det blir et spennende semester med mye faglig påfyll og nye inntrykk!

Undervisere og veiledere i høst er Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse, Marius Kjos, komponist Martin Ødegaard og Kathrine Tolo, professor i kostymedesign.

I produksjonen Habitat møter studentene et fullt produksjonsteam; produsent Mari Haugen, scenograf Carl Nilssen Love og lysdesigner Martin Myrvold. Les mer om Habitat.

Høyskolen tilstreber å være relevant og oppdatert i forhold til den praksis og virkelighet en finner i dansekunstfeltet i dag, og inviterer inn ulike gjestepedagoger hvert semester.

På timeplanen står dansefag, koreografiske fag, kommunikasjons fag, produksjonsfag og prosjektarbeid. Kunstnerisk utøvelse og teori integreres i de ulike fagemnene, og det er stort fokus på studentenes egne refleksjoner og utvikling av eget kunstnerisk uttrykk.

Interessert i å lese mer om de ulike fagemnene ved HFDK? Se studieplanen her.

Spørsmål om opptak, studiet eller annet kan rettes til administrasjonens email: post@hfdk.

Foto: Mari Haugen

Eksamensforestillinger 26. – 27. mai

eksamen 2018

Andreklassestudentene på Høyskolen for Dansekunst inviterer til åpne visninger av eksamensforestillinger 26. – 27. mai.

Studentene har jobbet i grupper som skapende og utøvende dansekunstnere og laget fire forskjellige verk rettet mot en målgruppe i aldersspennet fra 0- 20 år. De har jobbet tett med veilederne Caroline W. Nesse og Marius Kjos. Produksjonsoppgaver som organisering, kontakt med skoler og målgrupper, plakat design og teknisk som lys og lyd står de også for i tillegg til å ha undervist workshoper for målgruppene. Forestillingene er åpne for publikum i alle aldre og vises i svart produksjonsrom her på Høyskolen.

Forestillinger:

olOlo
Lørdag 26. mai kl 14:00
Målgruppe – 0-3 år
Skapende og utøvende: Karianne Karlsrud og Markus Christensen

Voksne ingen adgang
Lørdag 26. mai kl. 15:00
Målgruppe – 5. klasse
Skapende og utøvende: Elise Susann Strandfjord, Helle Kvam Leraand, Tora Brekke, Frida Eriksen

Regnbuebarna
Søndag 27. mai kl. 14:00
Målgruppe – 1. klasse
Skapende og utøvende: Mari Bygnes, Amie Mbye, Ragnhild Rosander Hagen, Kristine Søgnesand.

Av og til misunner jeg gullfiskene
Søndag 27. mai kl. 15:00
Målgruppe – Videregående skole
Skapende og utøvende: Martin Bergo Selsjord, Marte Kristine Brustad Melhus, Einar Reynisson Grimsby

OBS
Hver forstilling blir kun spilt EN gang.
BEGRENSET ANTALL PLASSER!

Reservasjon
Per mail: hfdkbillett@gmail.com (merk: skriv antall billetter, dato og tid)
Vippsnr.: 101929 (Eksamensforestilling HFDK 2018)
Pris: Barn/Student 50kr eller 75kr for 2 forestillinger
Voksne 100kr eller 150kr for 2 forestillinger. Kan betales med vipps og kontanter.
Det vil være mulighet å se 2 forestillinger samme dag. Hver forestilling varer mellom 20-30 min.
Sted: Forestillingen vises på Høyskolen for Dansekunst, Marstrandagata 8, 0566 Oslo. Trykk her for veibeskrivelse. 
Merk: kun 50 sitteplasser tilgjengelig per forestilling. Sikre deg billetter nå!

Veiledere:
Marius Kjos
Caroline Wahlström Nesse

Plakatdesign:
Frida Eriksen

 

Eksamensprosjekt: Målgruppe

 

Her er en smakebit fra årets eksamensprosjekt. Studentene har jobbet i grupper som både skapende og utøvende og laget fire forskjellige verk rettet mot målgrupper i aldersspennet 0-20 år. Det blir åpne visninger helgen 26.- 27. mai og visninger for målgruppene hele uken 28. mai – 1. juni. 

Mer info om billetter og tider for forestillinger kommer snart.

 

 

Foto: Ragnhild Rosander Hagen og Karianne Karlsrud
Lysdesign: Studentene
Utøvere: Tora Brekke, Mari Bygnes, Markus Christensen, Frida Eriksen, Einar Reynisson Grimsby, Ragnhild Rosander Hagen, Karianne Karlsrud, Helle Kvam LeraandAmie Mbye, Marte Kristine Brustad Melhus, Martin Bergo Selsjord, Elise Susann Strandjord og Kristine Søgnesand
Veiledere: Marius Kjos,, Caroline Wahlström Nesse

Ny forestilling i samarbeid med Rom for dans

Habitat, romfordans

Studentene er utøvere i HABITAT, en ny forestilling produsert av Rom for Dans i samarbeid med Høyskolen for dansekunst.

Forestillingen HABITAT undersøker hva et hjem kan være for mennesker i ulik alder. I en tid hvor hjem oppløses, mennesker flytter og flykter på tvers av grenser og hvor det å kjenne tilhørighet stadig endres blir også vårt forhold til hva som kan kalles et hjem endret. Forestillingen har premiere i oktober og skal spilles på Rom for Dans, Oktoberdans i Bergen og i forbindelse med lansering av pilotprosjektet KROM på tvers på Rom for Dans i oktober 2019.

Samarbeidet er en flott mulighet for studentene til å bli kjent med hvordan det er å jobbe i en større produksjon i det profesjonelle scenekunstfeltet.

Komponist Martin Ødegaard vil skape det musikalske i forestillingen som skal bestå av innspilt elektronisk musikk, og stemme/sang.

Kunstnerisk ansvar: Caroline Wahlström Nesse, Marius Kjos og Camilla Myhre

Musikalsk komposisjon: Martin Ødegaard, for elektronikk og sang

Scenografi: Carl Nilssen-Love

Lys: Martin Myrvold

Produsent Rom for Dans: Mari Haugen og Camilla Myhre

Antall visninger på Rom for Dans: 10

 

Foto: Tom Sinding

Oppgave: Et sted – stedsspesifikt prosjekt

et sted, dans

De siste fem ukene har studentene jobbet ute. De har valgt seg et område, Aker brygge, og jobbet i fire grupper. Alle gruppene har laget et stedsspesifikt verk på 15 minutter.

Premieren er tirsdag 27. september kl. 18:00 og går forestillingene tirsdag, onsdag og torsdag den samme uken. Publikum møter opp ved Eataly på Akerbrygge og blir guidet mellom de fire verkene. Hele vandringen tar rundt 1 time og 15 minutter.

For mer info om forestillingene klikk her

Vi ønsket å høre litt om studentenes erfaringer av utearbeidet og fikk Marte K. B. Melhus til å fortelle oss litt om sin opplevelse:

“Det har jo vært en veldig spesiell opplevelse, vi har vært ute absolutt hele tida og hatt alle klasser ute. Man blir derfor nødt til å tenke annerledes om alt, det man er vant til å gjøre i studio går kanskje ikke an, det kan være at det er en nedoverbakke eller en trapp eller det er ujevnt og glatt f.eks. Det har jo vært tøft til tider, motivasjonen har kanskje ikke vært på topp når det har regna som mest men da må man bare tenke at man får alltid noe ut av det å komme seg på time. Nye erfaringer og nye opplevelser og så det med å prøve å legge fra seg tanken om at man kan bli våt og skitten og at det kan være greit. Jeg kommer nok til å sette veldig pris på det å komme inn i studio igjen etter høstferien. Å ha et rom som er lagd for å danse i, for det har vi jo ikke hatt nå. Jeg føler at jeg har mange nye metoder og verktøy som jeg kan bruke i studio.” 

 

et sted, dans

et sted, dans

et sted, dans  et sted, dans

et sted, dans

et sted, dans

Tekst: Lilja Björk Haraldsdóttir og Marte K. B. Melhus

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

 

Semesterstart på Høyskolen for dansekunst!

høyskolen for dansekunst, samtidsdans, ute

I dag er studentene tilbake etter sommerferie og klare for et spennende semester på Høyskolen for dansekunst. Vi begynner med prosjektet “Et sted” hvor studentene skal jobbe utendørs de neste 6 ukene i møte med forskjellige uterom.

Underviserne dette semesteret er Maja Roel, Kari Anne Bjerkestrand, Gerd Kajsa Vorren, Jorunn Kjersem Hilde, Venke Sortland, Marianne Kjærsund, Karstein Solli, Eivind Seljeseth og Loan Ha i tillegg til førsteamanuensis i samtidsdans Caroline Wahlström Nesse, Camilla Myhre og Marius Kjos.

Foto fra forrige kull sitt uteromsprosjekt, Hanne Frostad Håkonsen.