hfdk

Hva gjør en dansekunstner?

Bilde fra prosjektet “Notentexte I” av Pernille Holden. Foto: Elisabeth Kjeldal Nilsson

 

På Høyskolen for dansekunst er vi opptatt av å gi verktøy som gjør studenten i stand til å både utøve og skape, og kunne mestre hele prosessen rundt det å være dansekunstner i dag. Les mer om utdannelsen på våre nettsider, og se informasjon om opptaksprøver for 2019 her.

 

I forbindelse med opptaket av nye studenter til Høyskolen for Dansekunst, har vi tatt en prat med et knippe markante dansekunstnere som jobber i det frie feltet i Norge. De har til felles at de har hele, eller deler av sin utdannelse fra Skolen for Samtidsdans, som er forløperen til Høyskolen for dansekunst. Les om hvordan de arbeider, hva de husker fra sine utdannelser og hva de tenker fremtidens dansekunstnere kan komme til å trenge!

 

 

Pernille Holden

er utdannet fra Spin Off forstudium i dans og
Skolen for Samtidsdans. Hun jobber både utøvende og skapende med
dans og koreografi i det frie feltet, og har base i Oslo. Pernille har jobbet
som utøver i en rekke forestillingsprosjekter med flere koreografer og
inngått i en rekke samarbeid med ulike kunstnere.

 

Foto: Sara Angelica Spilling

 

Hva driver du med for tiden?
Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Paris der jeg spilt forestillingen Diorama av Ingri Fiksdal. Nå har jeg noen dager hvor jeg ikke står midt i et spesifikt prosjekt, men holder på med flere prosjekter som er i ulike stadier. Det er noen prosjekter som er ferdige og som skal avsluttes, prosjekter som skal taes videre og nye prosjekter som skal gjennomføres i tiden fremover. Så da gjør jeg research, forbereder meg på turné, skriver rapporter, gjør regnskap, trener og sånt litt om hverandre. Mai og juni blir ganske hektiske måneder for meg, så det er mye å forberede seg på. Blant annet skal jeg videre på turné til Canada med Diorama. Der skal jeg også holde workshop for lokale dansere som skal være utøvere sammen med oss i prosjektet. Så jeg planlegger det også, sammen med Ingri.

Hvordan arbeider du skapende og utøvende som dansekunstner?
Min arbeidsvirkelighet består av å være utøver i andres prosjekter, skape egne arbeider og jobbe i samarbeidsprosjekter. Jeg jobber alltid utøvende og har nesten aldri laget noe der jeg «står på utsiden». Jeg er veldig glad i å arbeide i andres prosjekter og har vært heldig å få gjøre det ganske mye. Jeg møter ofte på interesser og ikke minst mennesker i prosjekter jeg har lyst til å arbeide videre med, men som det kanskje ikke er plass til i akkurat den sammenhengen. På den måten kan nye prosjekter og samarbeid oppstå. Det er ganske mange folk jeg er begeistra for å jobbe
med!

Det utøvende og det skapende henger tett sammen for meg og eksisterer ikke i separate vakuum. Både når jeg jobber med egne prosjekter og er involvert i andres arbeider er begge deler tilstede. Skapende arbeid handler om mer enn å finne på, eller utvikle bevegelser. Det innebærer også hvordan man kan jobbe med å lage rammer for et prosjekt, konseptualisere arbeidet, forme en helhet osv. Det er litt ulikt fra prosjekt til prosjekt hvordan jeg involverer meg i alle de ulike aspektene i arbeidet, men jeg tar med meg mine kunstneriske interesser inn i alt jeg gjør.

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg i dag?
Ja, da må jeg først forklare konteksten litt. Da jeg gikk på skole, hadde vi bare ett studio på deling mellom klokka ni og fire. Det gjorde at vi jobbet mye utenfor studio, i andre rom og sammenhenger. Det at vi jobbet så mye stedsspesifikt hadde mye å si for meg, spesielt for hva jeg gjorde i årene etter at jeg var ferdig. Ellers husker jeg at vi produserte hele avgangsprosjektet vårt selv. Å forstå hva hele produksjonsdelen av et prosjekt kan inneholde og hvor stor del det er
av et kunstnerisk arbeid var viktig å erfare. Jeg så nok ikke sånn på det den gangen, men i ettertid ser jeg at det var veldig verdifullt, anvendelig og viktig.
Vi var også på festivaler og så mye forestillinger, både i regi av skolen og utenfor. Å prøve å forstå hva slags felt vi skulle tre inn i igjennom å se arbeider og diskutere og analysere dem opplevde jeg også som veldig viktig.

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Jeg hadde kanskje oppfordret meg selv til å prøve å gå litt mer i dybden på hva ting bygger på, gravd mer i ulike metoder og å være mer interessert i historien til dans som kunstform. Det er jo lett for meg å si i dag, siden jeg er veldig interessert i sånt nå. Vi snakket jo om disse tingene på skolen også, men ikke så grundig kanskje… Ellers kunne jeg vel vært litt modigere, mindre redd for å feile eller å ikke gjøre ting så ordentlig, tenker jeg. Kanskje jeg kunne turt litt mer.

Bilde fra “Cosmic Body” av Ingri Fiksdal med Pernille Holden som utøver.  Foto: Antero Hein

 

 

Loan Ha

er udannet ved Skolen for Samtidsdans og P.A.R.T.S i
Brussel. Hun arbeider frilans som dansekunstner og har arbeidet tett
med Impure Company v/ koreograf Hooman Sharifi over en årrekke, i
tilegg til en rekke koreografer og grupper både i Norge og internasjonalt.
I 2016 startet hun, sammen med Ida Gudbrandsen og Rikke Baewert
kunstnerkollektivet SUPERNOVA.

Foto: Tanja Steen

 

Hva driver du med for tiden?
Akkurat nå er jeg ferdig med foreldrepermisjon med barn nummer to. Jeg har vært noen timer inne på HFDK med oppfølging av elevenes EKP (Egen Kunstnerisk Praksis). Og så starter jeg opp med det første av tre danseprosjekt i år: en duett av/med koreografen Kristina Gjems. Den skal ha premiere våren 2020.

Hvordan arbeider du skapende og utøvende som dansekunstner?
Siden 2006 har jeg hovedsakelig jobbet som medskapende og utøvende dansekunstner i ulike produksjoner i inn- og utland. Jeg ser på mitt kunstnerskap som noe som vokser og utvikler seg i kontakt med, og innenfor andre kunstnerskap. Min fysiske praksis bærer preg av dette og jeg tenker på meg selv som en slags «smart turist» i ulike trenings- og bevegelsesformer. De situasjonene jeg befinner meg i, i livet og i jobbhverdagen beveger mine interesser og behov.
Dette tar jeg med meg inn i ulik grad i prosjektene jeg er en del av. Man kan kanskje si at min skapende og utøvende kunst er meg selv?

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg i dag?
Det å skjønne at for meg handlet det ikke om å trene slik at jeg skulle se ut som det jeg trodde man måtte se ut som for å være «god nok» til å jobbe med dans. Det å forstå at fysisk teknikk og dansekunstnerisk kompetanse for meg skulle være knyttet opp mot at jeg kunne bli god på å bevege meg i og med min kropp. Og med kropp mener jeg alt en kropp kan være: trillioner av sansende celler satt i diverse interagerende system, et individ med en spesifikk historie, erfaringer,
tanker og følelser, som en danser trent innenfor ulike dansetradisjoner, som et menneske i et samfunn med politisk, etisk og moralsk tilstedeværelse og ansvar.
Jeg kan velge hvilke verdier jeg vil stå for. Jeg trenger ikke være underdanig for å ønske å jobbe som danser. Jeg har hatt mange utrolig dyktige lærere/kunstnere som i språk og handling har vært vanvittig presise og samtidig veldig ulike. Samtidig har mange av dem som inspirerte meg mest en ydmyk ærlighet om det arbeidet og prosessen krever igjen og igjen. En iboende usikkerhet. Jeg ble sjeldent snakket ned til eller belært som student. Det var viktig. 

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Fokuser mer på å være modig enn å prøve å være så jævlig flink. Det er et rått og sårbart arbeid. Det å føle seg dum og usikker betyr ikke nødvendigvis at du gjøre noe feil. Lag det du har lyst til å lage og lag masse drit bare for å prøve ut ting. Tør å høre hva folk har å si om det du gjør. Å være modig gjør litt vondt.

Bilde fra forestillingen “Skinn” av SUPERNOVA. Foto: Tale Hendnes

 

Bente Alice Westgård

jobber som koreograf og danser. Hun har sin utdannelse fra Skolen for Samtidsdans og Kunsthøgskolen i Oslo (MA i koreografi). Hun hadde
nylig premiere med forestillingen «Dødsprosjektet» på
Black box teater i Oslo.

 

 

Hva holder du på med for tiden?
Akkurat nå er jeg nettopp ferdig med «Dødsprosjektet» og har så smått begynt å planlegge høsten, da jeg skal prøve å få danset litt selv igjen. Etter å ha vært koreograf og ikke danset i Dødsprosjektet har jeg veldig behov for å konsentrere meg litt om eget utøvende arbeid. Så nå holder jeg på å utvikle en solo til meg selv. Ellers er det alt det andre administrative arbeidet som nettside, rapportering, produsentarbeid osv.

Hvordan balanserer du det skapende og det utøvende ditt arbeid med dans?
Jeg er ikke så god på balanse! Det blir mye alt eller ingenting. Jeg trodde det skulle bli lettere å holde begge sidene aktivert parallelt, men det synes jeg er veldig vanskelig. Det jeg har bestemt meg litt for nå, er at balansen må opprettholdes gjennom periodisk arbeid. Eller det begge sidene er jo der hele tiden, men i perioder er den ene eller andre siden mer aktivert enn den andre.

Husker du noe som står igjen som spesielt viktig for deg fra utdannelsen din?
Det aller viktigste for meg i utdannelsen min var å få kontinuitet i arbeidet. Å være student er en veldig luksuriøs situasjon å være i. For meg var det veldig essensielt for utviklingen min å ha et sted å jobbe med dans hver dag og ha daglig dialog med medstudenter, lærere og veiledere. Og ved å bli satt inn i rammer jeg ikke alltid hadde valgt selv ble jeg utfordret på både smak, interesser og kompetanse. Jeg merket at aktivitet genererer mer aktivitet. Jo mer input jeg fikk, jo mer output kom det også på en måte. Og til sist var det viktig for meg at både jeg og arbeidet mitt ble sett av andre.

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Jeg ville rådet meg selv til å være litt mindre rigid. Fortsatt insistere på det jeg ønsket å gjøre, men med en større grad av åpenhet. Kanskje hadde det bidratt til mer overskudd i arbeidet mitt. Å holde fokus og ikke bruke energien min på feil sted i forhold til mitt eget arbeid. Jeg tenker at det kan være viktig å hele tiden vurdere hva som er viktig for en selv og tenke over hva en vil ha ut av ting. Med et kritisk, men åpent blikk kan en bli overrasket!

Bilde fra forestillingen “Dødsprosjektet” av Bente Alice Westgård. Foto: Yaniv Cohen.

 

 Ida Frømyr Borgen

arbeider frilans som danser, koreograf
og pedagog med base i Oslo. Hun er utdannet ved Norges
Dansehøgskole og Skolen for Samtidsdans. Ida er medlem i
dansekunskollektivene Ompaniet og Kunstgress, samt
kunstnerkollektivet KOSO. Ida holder for tiden til i Portugal, men er i
disse dager innom Norge for å vise en performance.

Foto: Sara Angelica Spilling

 

Hva driver du med for tiden?
Akkurat nå er jeg en tur i Norge for å vise performancen «Heksebål» av og med billedkunstner Marianne Heier og dansekunstkollektivet Kunstgress. Koreografien er utviklet for derbyrulleskøyter, og det har det vært utrolig gøy å måtte lære seg! Dansekunstkollektivet Kunstgress ble til under avgangsarbeidet ved Skolen for samtidsdans i 2014, og vi har siden det bl.a. skapt fire performance-verk og en kunstfilm i samarbeid med Heier.

Hvordan arbeider du skapende og utøvende som dansekunstner?
Jeg arbeider ofte både som skapende og utøvende dansekunstner i de prosjektene jeg er en del av. I kollektivene Kunstgress og Ompaniet, som jeg har vært med å starte, utvikler vi koreografi nettopp kollektivt – alle medlemmer er med på å skape. Jeg mener at det å jobbe skapende med egen kropp gir noe helt spesielt til et koreografisk arbeid. Man tar kanskje oftere valg på grunnlag av følelsen av det man gjør, framfor hvordan det ser ut, og kan på den måten gi publikum tilgang på andre aspekter ved dansen. I min forrige soloforestilling valgte jeg å arbeide på denne måten, fordi følelsen av å være en kropp sto sentralt i arbeidet. Til sommeren skal jeg utvikle et prosjekt Ekebergparken, og denne gangen har jeg valgt å skape forestillingen fra utsiden og ikke være med som utøver. Jeg tenkerat dette er en arbeidsform som passer bedre for akkurat dette prosjektet, fordi arbeidet handler mer om arkitektur og form.

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg som profesjonell dansekunstner?
Jeg synes det var utrolig spennende å se at jeg etterhvert utviklet min egen praksis og en egen måte å jobbe på. Jeg tror ikke dette var noe som plutselig oppsto, men at det var et resultat av alt det jeg hadde lært og den muligheten jeg fikk til å virkelig få prøve meg fram og utforske, under veiledning av erfarne dansekunstnere.

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Slipp deg selv løs! Hvis det finnes et sted hvor det virkelig er rom for utforskning, så er det her.

Bilde fra soloforestillingen “Sart ansikt/hodeløs kropp” av Ida Frømyr Borgen.

Foto: Sara Angelica Spilling

 

Intervjuene er gjort av Eivind Seljeseth. Han arbeider som dansekunstner og sitter i styret for Høyskolen for Dansekunst.

Eivind er utdannet fra Skolen for Samtidsdans og Kunsthøgskolen i Oslo (Master i koreografi).

 

 

Åpen dag på HFDK

Postkoreografer
Fredag 3. mai holder vi Åpen dag her på Høyskolen for dansekunst fra 13:00 – 14:30

Er du nysgjerrig på utdanning innenfor dans og koreografi? Har du lyst til å utfordre hva dans kan være og skape forandring? Har du allerede tatt en utdanning men ønsker verktøy for å stå sterkere som en selvstendig dansekunstner og koreograf? Da ønsker vi deg velkommen til en uformell prat om studietilbudet vi tilbyr ved Høyskolen for dansekunst.

Kom og få:

  • et innblikk i hvordan hverdagen ser ut her på HFDK
  • info om skolen og studietilbudet BA i dansekunst og koreografisk tenkning
  • se visning av BA prosjekt under arbeid av Tora Brekke
  • samtaler med nåværende studenter

For spørsmål eller andre hendvendelser send oss en mail til post@hdfk.no

Vi gleder oss til å se deg!

Foto: Ida Frømyr Borgen

Foredrag om arbeidsmarked og frilansliv

I dag har studentene besøk av Lene Hafstad, som holder foredrag om arbeidsmarkedet til dansekunstnerne. Hun har lang erfaring med å  jobbe frilans både som selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker. Hun snakket også om Proda og andre bransjeaktører som er viktige for nyutdannede dansekunstnere.

Det er mye man skal tenke på når man jobber som selvstendig dansekunstner og viktig å ha god kunnskap om arbeidslivet, lover, skatt, forsikring og pensjon i tillegg til søknadsskriving og hvordan ha en god CV.

Tusen takk for besøket Lene!

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

Hvordan er det å studere ved HFDK?

Høyskolen for dansekunst er den eneste høyskolen i Norden som tilbyr en bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tenkning. I mars og april er det klart for opptaksprøver for studieårene 2019-2022. Hanne Frostad Håkonsen har tatt en prat med høyskolens ledelse ved Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos. Som tidligere student er hun nysgjerrig på hva de tenker om opptaksprøvene, utviklingen av eget utdanningstilbud, og hvorfor potensielle studenter skal søke seg til nettopp Høyskolen for dansekunst.


Opptaksprøve kan være noe mange gruer seg til, og jeg husker selv hvor nervøs og spent jeg var under opptaket til skolen. Hva vil dere si til de som nå søker Høyskolen for dansekunst, som kjenner på den samme kriblingen i magen?

Caroline: Slapp av og pust ut! Det kommer til å gå bra.

Camilla: Tenk, vi er like spente på å møte dem, som de er på å møte oss. En opptaksprøve handler like mye om at vi skal presentere oss, som at de skal presentere seg selv. På prøven får søkerne mulighet til å stille spørsmål om utdanningen. Mange er for eksempel nysgjerrige på hvordan en skoledag på Høyskolen for dansekunst ser ut, og dette og andre ting får man informasjon om.

Caroline: Vi er opptatte av å lage et trygt rom, slik at vi kan bli kjent med hverandre. Det er viktig for oss at den enkelte søker kan kjenne at de får vist hvem de er. Vi er opptatt av møte og dialog, og håper at dette også er noe vi får til på opptaksprøven.

 

Da jeg studerte ved skolen var vi en fin klasse med «blanda drops». Noen hadde bakgrunn fra drama/ teater, musikk og visuell kunst, mens andre hadde gått dans på VGS og folkehøyskole. Dette gav interessante samarbeid, forestillinger og diskusjoner i klassen. Hva ser dere etter hos potensielle studenter?

Caroline: Ja, det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet… Vi ser etter studenter som er nysgjerrige og motiverte til å utforske sitt eget uttrykk gjennom dans.

Marius: Så ser vi også etter forskjellige, individuelle måter å uttrykke seg på, der vi på opptaksprøven kanskje tenker «Oj! Det har vi ikke sett før».

Camilla: Ettersom vi utdanner utøvende og skapende dansekunstnere ser vi etter studenter med god bevegelsesforståelse og et ønske om å jobbe kreativt. Vi vet at det å koreografere er nytt for mange, og ikke noe vi forventer at søkerne allerede kan. Store deler av studiet handler om å få verktøy og metoder for å lære dette.

 

For noen kan disse begrepene om danseren som «utøvende» og «skapende» være nye. Kan dere fortelle mer om hva det innebærer, og hvorfor det vektlegges at man både er utøvende og skapende dansekunstner gjennom hele utdanningsløpet?

Marius: Det å være dansekunstner innebærer, for oss, å både kunne danse og koreografere i egne verk. Det betyr at vi ikke separerer koreografien fra danseren, eller koreografen og danseren. I det frie scenekunstfeltet finnes det ulike måter å jobbe med dans på, som er noe vi ønsker å bringe videre til våre studenter. Når vi lar studentene være skapende og utøvende i egne verk handler det om å gi studentene verktøy til selv å definere hvordan de vil jobbe med dans.

Etter en rask kikk på nettsidene til de ulike høyskoleutdanningene i dans, slår det meg at det kan være vanskelig for unge søkere å forstå hva som skiller de ulike studieretningene fra hverandre. Høyskoleutdanningene kan sies å ha nærmet seg hverandre språklig, og samtlige vektlegger at studentene i tillegg til å være skapende og utøvende, skal evne å stå i kunstneriske prosesser, reflektere og diskutere dans. Derfor spør jeg Camilla, Caroline og Marius: hva tenker dere om utdanningstilbudet i dansekunst og koreografisk tenkning i lys av dette?

Caroline: Vårt mål er å se den enkelte med sin kropp, sine uttrykk og sine ambisjoner. Vi mener at alle har et eget iboende uttrykk som er unikt for dem, og det er disse uttrykkene som er utgangspunkt for den undervisningen vi gir. Vi vil at den enkelte skal finne sin form, i stedet for å kopiere det som allerede finnes.

Camilla: Og hvordan jobber vi med teknikk da, lurer mange på. Det er noe vi har utforsket i mange, mange år. Vi har funnet verktøy og metoder for hvordan man kan jobbe med teknikk og bevegelsesforståelse på nye måter, gjennom oppgaver, utforskning og refleksjon. En stor del av undervisningen er én-til-én-veiledning der vi går i dybden med den enkelte.

Marius: Vi vet også at mange av våre studenter kommer til å jobbe i et frilansmiljø etter endt utdanning, der de skal skape sine egne arbeidsplasser. Vi vet ikke hva de kommer til å gjøre, hvilke prosjekter de vil sette i gang eller på hvilke måter de ønsker å jobbe med dansekunst, men vi må gi dem verktøy og metoder til å kunne finne ut av dette. Vi gir også studentene erfaringer med tverrfaglige samarbeid med andre kunstnere, og ut av slike prosesser kan det komme kunst verden ikke har sett enda! Dét er styrken i å jobbe kreativt. Kreativitet er å se for seg det som enda ikke er. Kunstens vesen er jo å utfordre det som eksisterer, det bestående. Vi som utdanningsinstitusjon må ta ansvar for at studentene kan og tørr å gjøre dette.

 

Kan dere si litt om de som underviser på skolen og hvordan skolen er plassert i forhold til det profesjonelle feltet?

Camilla: De som underviser og veileder på Høyskolen for dansekunst er alle profesjonelle dansekunstnere, som selv er aktive i dansekunstfeltet. På den måten skapes det dialog mellom studenter og dansekunstfeltet allerede i studiet. Måten vi driver skolen på handler mye om å hele tiden stille spørsmål ved hva dans kan være, hvor dans kan foregå, for hvem dansen kan være, og ikke minst hvordan en dansekunstutdanning kan utvikle seg.

Marius: Samtidig som dialogen med feltet er viktig, er det essensielt for oss å sette studenten i sentrum. Gjennom en individorientert pedagogikk kan studenten blir hørt. Jeg, som underviser på skolen, må derfor være oppdatert og åpen for å møte studentene der de er. Hva de er opptatte av, måter å bevege og uttrykke seg på i samtida… En slik pedagogikk er basert på dialog, ikke at jeg som underviser kommer med ferdige forslag.

Caroline: Jeg må hele tiden revurdere min måte å veilede og undervise studenter på, fordi de hele tiden tilfører noe nytt – hvert eneste kull er unikt, og studentene hos oss er med på å utfordre og påvirke sin egen studiehverdag gjennom hvordan de velger å løse en oppgave.

 

I august begynner det et nytt kull med studenter her på Høyskolen for dansekunst. De  skal bevege seg, diskutere og skrive om dans og koreografi. La oss hoppe frem til studiestart: kan dere si noe om hva som møter studentene hva gjelder undervisning og fag?

Caroline: Studentene begynner allerede første uken med sitt eget prosjekt, et gruppearbeid som handler om å bli kjent med hverandre. Vi bruker mye tid på å få studentene til å bli trygge i gruppa, vi diskuterer hva kommunikasjon er og hvordan vi kan samarbeide fremover. Det blir også mye lek og øvelser som skaper samhold.

Camilla: Hvis du skal jobbe skapende med dans, er det viktig å være trygg på de rundt deg, slik at du kan prøve og feile litt. Få rom til å dvele, tenke over hva du allerede kan og hva du har lyst til å finne ut av.

Marius: I tillegg til dansefag og koreografiske fag, som allerede har blitt nevnt, undervises det også i kommunikasjonsfag, produksjonsfag og prosjektarbeid hvert semester. Det er for å gi studentene kompetanse om alle deler av en kunstnerisk prosess – fra idé til ferdig forestilling.

Caroline: Og helt til sist: de som er nysgjerrige på Høyskolen for dansekunst kan komme og se på bachelorstudentenes forestillinger som vises den siste uken i mai. Da får man muligheten til å se forestillinger skapt og utøvd av studentene selv, og på den måten bli litt bedre kjent med utdanningen!

 

et sted, dans

Tekst: Hanne Frostad Håkonsen

Bilder: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen m.flere

Vi er på Statsbudsjettet for 2019!

Høyskolen for dansekunst er på statsbudsjettet for 2019

For første gang i historien gis det støtte til en bachelorutdanning i dansekunst og koreografisk tenkning i Norge.

Høyskolen for dansekunst får fra høsten 2019 kr. 1.000.000,- og fra 2020 kr. 2.000.000,- pr år.

Det er KrF som har fått dette på plass i sine forhandlinger med regjeringen.

Sent i går kveld fikk rektor Camilla Myhre en telefon fra politisk rådgiver Geir Arne Servan og en epost fra Stortingspolitiker Hans Fredrik Grøvan i Kunnskapskomitéen på Stortinget, som begge kunne gratulere med tilskuddet. Og i dag renner det inn med gratulasjoner fra partier både i regjeringen og på den rødgrønne siden. Og ikke minst fra eget fagfelt.

Tildelingen er et tydelig signal fra regjeringen om at Norge også skal ha mindre, uavhengige utdanningsinstitusjoner, og følger opp et forslag fra Kunnskapsdepartementet og Kunnskapsminister Iselin Nybø som kom i forrige uke: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/strengere-krav-til-private-hoyskoler/id2619204/

Høyskolen for dansekunst har gått i front for å stoppe det opprinnelige forslaget fra en ekspertgruppesom i fjor vår foreslo at kun større akkrediterte institusjoner skulle ha mulighet for å søke om tilskudd: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/med-kvalitet-som-kriterium/id2555431/

Hele 22 møter på Stortinget har det blitt, og alle partiene har sett verdien i at det også skal være mulig å starte nye utdanninger i Norge, på utsiden av de store etablerte institusjonene.

Høyskolen for dansekunst tilbyr en bachelorutdanning i dansekunst og koreografisk tenkning. Studiet omtales av NOKUT som “..et spennende studium innenfor et spesialisert felt i dansekunsten, som ikke finnes tilsvarende i Norden. Vi vurderer at det er god bruk for en slik kunstutdanning, som ikke minst har sin styrke i en ny måte å tenke koreografi og dansekunst på, hvor det prosessuelle og det relasjonelle har en stor plass.”

Kvalitet måles som kjent ikke i størrelse, og Høyskolen for dansekunst ble i fjor kåret som nr.2 på NOKUTs studiebarometer over utdanningsinstitusjoner i Norge med mest fornøyde studenter[1].

[1]https://khrono.no/nokut-student-hivolda/her-er-studentene-mest-og-minst-fornoyde/209489

 

Flere studenter i lokalavisa!

 

Hele 7 av våre 13 studenter har blitt intervjuet av sine lokalaviser i forbindelse med produksjonen HABITAT, og hvordan det er å være student ved Høyskolen for dansekunst. Vi er superstolte av alle sammen og gleder oss til å vise HABITAT igjen under Oktoberdans i Bergen søndag 21. oktober kl: 19:30.

Hvis du er i Bergen og har lyst til å se kan du kjøpe billetter her

 

Foto: Mari Haugen, Rom for dans

 

Nytt styre på Høyskolen for dansekunst

Fra og med 1. juli 2018 har Høyskolen for dansekunst et nytt styre.

Vi ønsker velkommen til Solveig Styve Holte, Eivind Seljeseth og Magnus Myhr.
Solveig går inn som ny styreleder og Magnus Myhr som varamedlem.

Samtidig takker vi avtroppende styremedlemmer Per Roar Thorsnes, Sidsel Bjerke Hommersand og Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand for formidabelt arbeid med å etablere Høyskolen for dansekunst og drive det hele i gang.

I dag består styret av:
Solveig Styve Holte (styreleder)
Eivind Seljeseth
Venke Sortland (representant for ansatte)
Caroline Wahlström Nesse
Tora Brekke (studentrepresentant)

Vara for styret:
Gry Kipperberg (representant for ansatte)
Camilla Myhre
Magnus Myhr
Elise Susann Strandjord (studentrepresentant)

I studio: Workshop i lys

Denne uken inntar studentene svart produksjons rom og starter opp med en 2-ukers workshop i hvordan bruke og jobbe med lys i egne produksjoner.

De skal utforske alt fra:

  • samspillet mellom bevegelse og lys,
  • å bruke forskjellige typer av lys,
  • lære å styre et enkelt lysbord
  • og å rigge opp til egne forestillinger.

Workshopene er ledet av førsteamanuensis i dans Marius Kjos og lysmann Anders Ødegaard.

Her er noen bilder fra første workshopda

 

 

 

 

 

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

Har du sett den fine promo videoen vår?

Postkoreografer

Nå nærmer det seg eksamenstid med stormskritt for studentene og da passer det med å mimre litt tilbake til eksamens forestillingen fra 1. studieår – Postkoreografer.

Postkoreografer er en forestilling som er skapt og utøvd av det første kullet på Høyskolen for Dansekunst. De har jobbet kollektivt uten en overordnet koreograf, og sammen laget et stedspesifikt prosjekt som tar for seg det synlige og det skjulte, innside og utside.

 

 

Skapende og utøvende:
Tora Brekke
Mari Bygnes
Markus Christensen
Frida Eriksen
Einar Reynisson Grimsby
Ragnhild Rosander Hagen
Karianne Karlsrud
Helle Kvam Leraand
Karsten Lunde
Amie Mbye
Marte Kristine Brustad Melhus
Martin Bergo Selsjord
Elise Susann Strandjord
Kristine Søgnesand

Veiledere:
Marius Kjos
Camilla Myhre
Caroline Wahlström Nesse
Karstein Solli
Venke Sortland
Hanne Frostad Håkonsen
Gunn Engelsrud
Ida Frømyr Borgen

I studio: Workshops med dansekunstnere

Supernova

Disse ukene har studentene fire workshops med forskjellige dansekunstnere/kompanier. Vi har invitert dansekunstnere til å dele av sin praksis og tar hver workshop for seg forskjellige metoder og teorier som workshopholderne jobber med og avsluttes med en åpen visning.

Studentene blir utfordret på mange måter disse fire ukene og er dette en måte å introdusere de for hvordan det er mulig å jobbe med dansekunst på forskjellige måter.

Vi startet opp i forrige uke med kollektivet SUPERNOVA.

SUPERNOVA består av dansekunstnerne Loan Ha, Rikke Baewert og Ida Gudbrandsen som har de siste 6-10 årene samarbeidet kunstnerisk i ulike produksjoner, først og fremst som medskapende dansere i Impure Company v/ koreograf Hooman Sharifi.

 

Ompaniet_maaike

Denne uken deler Ompaniet  av sin praksis.

Ompaniet består av Hanne Frostad Håkonsen, Maaike Croles Fitjar og Ida Frømyr Borgen, som alle har studert ved Skolen for Samtidsdans 2012-14. Etter endt utdanning har de arbeidet sammen i ulike konstellasjoner b.l.a med Firkantskogen, en danseforestilling for barn fra 6. mnd – 3. år og i dansekollektivet Kunstgress. 

 

Neste uke er det koreograf og dansekunstner Eivind Seljeseth som holder workshop hvor han bygger videre på arbeid fra sin tidligere workshop i høst. Eivind er tidligere student ved Skolen for Samtidsdans 2005-2008 og har en Master i Koreografi fra Kunsthøgskolen i Oslo.

Siste uken er det produksjonsenheten Landing som holder workshop.

Ved denne workshopen kommer studentene til å møte dansekunstnerne Venke Marie Sortland, Ida Gudbrandsen og Sigrid Kopperdal og vil studentene oppleve på kroppen hvordan det er å jobbe med og i Landings prosjekter.

Mer info om hver enkelt workshop kommer.

 

Tekst: Lilja Björk Haraldsdóttir

Foto: Tale Hendnes for Dansens Hus og Jorunn Kjersem Hildre for Rom for dans.