dans

Kull 2019 – 2022

Første skoledag verd HFDK var mandag 26. august og har studentene nå fullført fadderuke ledet av tidligere studenter Tora Brekke og Helle Kvam Leraand. De er nå godt i gang med hverdagen her på Høyskolen for dansekunst hvor de både har bevegelsesklasser, teori, koreografi, kommunikasjonsfag og eget prosjektarbeid.

Vi ønsker velkommen til de 12 studentene for skoleårene 2019 – 2022:

Amalie Beate Myhre

 

Anne Halonen

 

Emilie Østby

 

Aurora Hallgeirsdatter Arnstad

 

Emma-Sofie Feen Kvarsnes

 

Emma Öberg

 

Helene Meijer Karlsen

 

Jon Bugge Mariussen

 

Maria Plener

 

Ola Helgesplass Martinsen

 

Stine Haug Gjestvang

 

Sunniva Kongstein Rognlien

 

Gratulerer til kull 2016 – 2019!

Det første kullet ved Høyskolen for dansekunst har nå fullført eksamen og mottatt Bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tenkning!

Hurra Hurra Hurra!

Gratulerer så mye til alle 13 som nå har tatt steget ut i verden som selvstendige dansekunstnere!

 

Det nærmer seg også sommerferie for oss som sitter på kontoret men vi gleder oss til å komme tilbake i høst og ta i mot et nytt kull unge lovende dansekunstnere og koreografer!

Det er fortsatt noen ledige studieplasser til høsten så hvis du ikke har søkt så har du fortsatt mulighet.

Vi tar imot søknader fortløpende og arrangerer en opptaksprøve i august for aktuelle kandidater.

Søknadsskjema finner du her: Søknadsskjema HFDK 2019 – 2022

 

Vi ønsker dere alle en riktig god sommer!

Her kan du se et utdrag fra årets avgangsforestillinger laget av Elin Osjord, videograf.

 

 

Vi har noen ledige studieplasser til høsten!

Vil du bli selvstendig dansekunstner?

Ønsker du å utforske eget bevegelsesutrykk samtidig som du får mulighet til å koreografere egne verk?

Ønsker du å bli utfordret i komposisjon og få tett veiledning av dansekunstnere i feltet gjennom hele utdanningen?

Da bør du søke studieplass hos oss ved Høyskolen for dansekunst!

Vi har noen få studieplasser ledige til høsten og har løpende søknadsfrist frem til 21. juni

Søknadsskjema finner du her: Søknadsskjema HFDK 2019 – 2022

Mer informasjon om studiet, fag, skolepenger og annet finner du på denne siden

Hvis du har noen spørsmål så ta kontakt med studiekoordinator, Lilja Björk Haraldsdóttir på: post@hfdk.no

 

Bilde fra S&Man, avgangsforestillingen til Einar Reynisson Grimsby, Martin Bergo Selsjord og Markus Christensen

Slutten på slutten – Avgangsfestival 2019

Slutten på slutten

Studentene ved Høyskolen for dansekunst inviterer til Avgangsfestival den 28. mai – 1. juni på Rom for Dans, Oslo.

 

Tre år har gått, og det første kullet ved Høyskolen for dansekunst er snart på vei ut i verden med en bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tenkning!

De gjør nå sin siste produksjon som studenter og ønsker å invitere deg inn for å se arbeidet, hvor de har stått helt fritt til å velge alt fra tema og arbeidstmetode til visningssted og konstellasjon selv. Hovedveiledere er Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos, i løpet av semesteret har de fått inn veiledere som har variert kompetanse innenfor scenekunsten; Ann Christin Berg Kongsness på tekst utvikling, Lene Hafstad om å starte egen bedrift, Eivind Seljeseth på idéutvikling og koreografi, Loan Ha på egen kunstnerisk praksis og bevegelse, Rikke Baewert på bevegelsesutvikling, Camilla Myhre om å skrive prosjektbeskrivelse og søknad, Karstein Solli på tekst, stemme og objekt og Jorunn Kjersem Hildre på produksjon.  I tillegg har de blitt utfordret i å holde rundt hele produksjonen selv, alt fra å danse i og koreografere egne verk, lage prøveplaner, markedsføring og å sette lys og lyd.

Dette har resultert i 10 helt forskjellige verk; 8 soloer, en duett og en trio som til sammen viser en bredde av koreografiske interesser! (Rull ned for program)

Program:

Tirsdag 28/5
14.00: Presentasjoner av alle verkene (GRATIS)

Fra 19.00:
«A tribute to all the one hit wonders» av Helle Kvam Leraand
«(He) art break» av Karianne Karlsrud
«Sammen alene» av Tora Brekke

Onsdag 29/5
17.00: «S&Man» av Martin Bergo Selsjord, Einar Reynisson Grimsby og Markus Christensen
19.00: «Navnløs» av Frida Eriksen – FÅ BILLETTER!
19.40: «Det var ein gang» av Kristine Søgnesand
20.20: «Forestill» av Mari Bygnes og Marte Brustad Melhus

Torsdag 30/5
15.00: «Det var ein gang»
15.40: «Forestill»

Fra 19.00:
«Collecting illusions» av Elise Strandjord
«Merkur i fiskene» av Ragnhild Rosander Hagen
«Convo» av Amie Mbye

Fredag 31/5
17.00: «S&Man»
19.00: «Navnløs»
19.40: «Det var ein gang» – FÅ BILLETTER!
20.20: «Forestill»

Lørdag 1/6
Fra 14.00:
«A tribute to all the one hit wonders»
«(He) art break»
«Sammen alene»

Fra 17.00:
«Collecting illusions»
«Merkur i fiskene»
«Convo»

Billetter reserveres på mail til hfdkbillett@gmail.com, og merkes med hvilke forestillinger du/dere ønsker å se samt navn på alle som skal ha billett.
Betaling med vipps eller kontant i døra.

Pris:
1 forestilling: 50kr
3 forestillinger: 100kr
Alle: 200kr (det lønner seg med andre ord å se mye!)

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

Over fra “Sammen alene” av og med Tora Brekke

Under fra “Forestill” av og med Marte Brustad Melhus og Mari Bygnes

 

Åpen dag på HFDK

Postkoreografer
Fredag 3. mai holder vi Åpen dag her på Høyskolen for dansekunst fra 13:00 – 14:30

Er du nysgjerrig på utdanning innenfor dans og koreografi? Har du lyst til å utfordre hva dans kan være og skape forandring? Har du allerede tatt en utdanning men ønsker verktøy for å stå sterkere som en selvstendig dansekunstner og koreograf? Da ønsker vi deg velkommen til en uformell prat om studietilbudet vi tilbyr ved Høyskolen for dansekunst.

Kom og få:

  • et innblikk i hvordan hverdagen ser ut her på HFDK
  • info om skolen og studietilbudet BA i dansekunst og koreografisk tenkning
  • se visning av BA prosjekt under arbeid av Tora Brekke
  • samtaler med nåværende studenter

For spørsmål eller andre hendvendelser send oss en mail til post@hdfk.no

Vi gleder oss til å se deg!

Foto: Ida Frømyr Borgen

Intervju i På Spissen!

Høyskolen for dansekunst (HFDK) er på statsbudsjettet og hendelsen er historisk! Rektor Camilla Myhre forteller hvordan de klarte denne bragden og om hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid preger både metoder og innhold i skolens undervisning.

– Gratulerer med fast post på statsbudsjettet! Hvordan har dere fått til dette i en tid hvor institusjoner helst må ha store og brede fagmiljø for å overleve?

– Takk for det! Ja det har vært en lang vei, og spesielt de tre siste årene etter at vi fikk akkreditert bachelorutdanningen på Høyskolen for dansekunst har vi jobbet aktivt med finansiering. Vi har drevet fagskole i mange år før dette, uten økonomisk støtte. Vi trodde at med en godkjenning på høyskolenivå så skulle det bli enklere å søke og oppnå dette. Men det viste seg som veldig komplisert, og det er ingen automatikk i at et akkreditert utdanningstilbud støttes, selv etter å ha nådd gjennom med en kjempesøknad i NOKUT. Og så, samme året som vi startet opp utdanningen ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle se på finansieringsordningene for de private høyere utdanningene. Deres anbefaling for å sikre kvalitet, var at kun utdanninger med institusjonsakkreditering skulle kunne søke støtte. Det ville innebære at vi som har et akkreditert studietilbud, men ikke institusjonsakkreditering, ikke ville ha en sjanse. Størrelse ses ofte på som en kvalitetsindikator, og ekspertgruppen skisserte opp ca. 500 studenter og 25 årsverk som en grenseverdi for å kunne søke om institusjonsakkreditering. Vi trodde nesten ikke våre egne ører da dette ble presentert, og startet umiddelbart arbeidet med å argumentere for at også små utdanninger kan være kvalitativt gode. Det har vist seg at denne saken, som vi først tenkte var en katastrofe for oss, i stedet har hjulpet oss til å få møter med politikerne i Kunnskapskomiteen på Stortinget. Vi har, sammen med noen av de andre private utdanningene, gått i bresjen for å si fra hva som kan bli konsekvensene av dette forslaget.

I fjor havnet HFDK på andreplass på NOKUT sitt studiebarometer over mest fornøyde studenter i hele landet, og det har vi brukt mye i våre 22 (!) møter på Stortinget. Også det at NOKUT i sin godkjenning sier at Høyskolen for dansekunst tilbyr «et spennende studium innenfor et spesialisert fagfelt, som det ikke finnes tilsvarende i Norden».

Vi utdanner til et lite spesialisert felt, og skal ikke produsere hundrevis av kandidater i året.

I tillegg har vi argumentert for at kunstutdanningene ofte organiserer seg annerledes enn de akademiske utdanningene, og virker i tett samarbeid med kunstnerne i feltet. Dessuten har vi appellert til politikernes egne ord om bredde og mangfold i utdanningssektoren, og ikke minst det demokratiske prinsippet om at det må finnes muligheter i Norge til å starte utdanning også på utsiden av de store etablerte institusjonene. Det bør finnes oppstartsmuligheter for nyskapende kunnskapsmiljøer som ønsker å dele sin kompetanse. Det gjelder ikke bare innenfor kunst, men bør være et generelt prinsipp. Det er et sterkt signal at HFDK som er minste høyskole i Norge nå fikk støtte. Kunnskapsminister Iselin Nybø har meldt at i det nye lovforslaget som kommer, skal det legges til rette for at også mindre spesielt gode utdanninger skal kunne søke om institusjonsakkreditering. Det er en stor seier for oss. Men det betyr at vi fortsatt har en stor jobb igjen å gjøre, med å søke om institusjonsakkreditering og å bevise at vi holder høy kvalitet. Men en økonomisk støtte gjør det jo kanskje mer sannsynlig at vi vil ha ressursene til å klare den jobben.

– Studiet ved HFDK har mye fokus på det profesjonelle virket som skapende kunstner – er det en koreografutdanning først og fremst?

– Det er både en skapende og en utøvende utdanning. Studentene er gjennom hele studiet utøvere i egne verk, akkurat slik som mange dansekunstnere i det frie feltet jobber. Vi vektlegger begge deler likt, men måten vi jobber med det utøvende skiller seg nok litt fra mange andre utdanninger. Vi har de siste 15-20 årene jobbet mye med å finne metoder og verktøy som setter studentene i stand til å jobbe med egen bevegelsesforståelse og artikulasjon uten at vi som lærere viser form eller bruker de etablerte koreografiske uttrykkene som allerede finnes.

Vi prøver å sette studentenes dansepraksis i sammenheng med det kunstneriske arbeidet de til enhver tid står i – hvis man i det hele tatt kan skille på dette.

Mange dansekunstnere som er utdannet fra oss jobber både som koreografer i egne prosjekter, som medskapende dansere med andre koreografer, eller er koreografer i andres prosjekter. Vi registrerer at den koreografiske kompetansen etterspørres mer og mer også hos danseren i det frie feltet; koreografer eller andre som initierer prosjekter ønsker seg dansere som kan bidra på lik linje med dem selv. Det er en interessant utvikling.

Vi har jo også stort fokus på kommunikasjon og produksjon i studiet, det handler både om å kunne kommunisere i og om eget arbeid, og om å samarbeide. Og om å få et prosjekt opp å stå, fra idé, via søknadsskriving, til produksjon og gjennomføring. Det mener vi er viktig kompetanse å ha som dansekunstner i dag.

– På nettsiden kan vi lese at for Høyskolen for dansekunst er de karakteristiske trekkene ved ny dansekunst blant annet “at den er bevisst sin historiske forankring”. Kan du si noe om hvordan dere jobber med å sikre den historiske forankringen til studentene?

– Vi jobber veldig mye med analyse og refleksjon og at studentene skal forstå at de står i en tradisjon. Vi vektlegger den nyere dansehistorien, og er særlig opptatt av at studentene blir bevisst det som har skjedd i Norge, og ikke minst at de vet hvem de norske samtidskoreografene er. Studentene ser mye forestillinger, de deltar på internasjonale festivaler og vi analyserer og diskuterer det vi ser. For oss er det viktig at studentene blir bevisst historien ift måter å jobbe på, pedagogiske strategier, holdninger til kropp, hierarkier i dansen osv., ikke bare hvilke verk og hvilke kunstnere som har gått foran. Studentene veiledes også individuelt slik at det de leser av teori og ser av tidligere kunstneres arbeid er knyttet til det de selv er opptatt av.

­– Høyere utdanning skal være forskningsbasert (eller KU for kunstutdanninger), men når jeg leser om hvordan HFDK fungerer får jeg inntrykk av at dette prinsippet når nye høyder hos dere. Kan du si noe om det?

– Først vil jeg si at jeg opplever at det mangler definisjoner og måter å snakke om kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor høyere utdanning. Vi har definert det på vår måte, basert på en erfaringsbasert kunstnerisk praksis. I etableringen av Høyskolen har vi definert ulike mål for arbeidet, hva vi er opptatt av å utforske, hvordan vi jobber med det, og måter det kunstneriske arbeidet kan kommuniseres ut, j.fr. publisering av forskning. Nå som vi er akkreditert og skal rapportere, så er det rubrikker for publiseringspoeng og tellekanter som er relevant for den akademiske forskningen. «Telling» av forskning er ett av flere kvalitetsparametre som Kunnskapsdepartementet og NOKUT bruker. Men innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid, som er definert som likestilt med forskning, så har vi ikke mulighet til å telle og måle på samme måte. I stedet må vi snakke om det vi gjør av kunstnerisk utviklingsarbeid og det vi finner ut underveis på andre måter, og det løses litt ulikt i kunstutdanningene.

Våre kunstneriske utviklingsarbeid er så langt gjennomført og synliggjort på flere måter. Noe gjør vi i samarbeid med Rom for Dans som vi samarbeider mye mer, naturlig nok, siden vi driver begge deler og bor i samme hus. Det er særlig utviklingsarbeidet ift skapende arbeid med barn og unge og det å jobbe skapende med dans i skoleverket studentene har fått delta i eller kompetanse om. Jeg pleier å si til politikerne at Rom for Dans er vårt «forskningsinstitutt».

Andre kunstneriske utviklingsarbeid har vi gjort i tett samarbeid med studentene, bl.a. produksjonen Postkoreografer, og sist Habitat der det i stor grad har handlet om demokratiske prosesser og det relasjonelle publikumsmøtet.

Postkoreografer

Noen ganger samarbeider vi med andre forskere og utdanningsinstitusjoner, som f.eks. Gunn Engelsrud på Norges Idrettshøgskole og Kristine Høeg Karlsen på lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.

Og så skjer mye kunstnerisk utviklingsarbeid ute i kunstfeltet som de ansatte er ansvarlige for eller deltar i, men som ikke er i regi av HFDK. Det har vi også brukt mye tid på å forklare politikerne, at kunstnernes forskningsråd er Norsk Kulturråd. Der kvalitetssikres prosjektene gjennom omfattende søknadsprosesser, og kunstnerne gjennomfører i det profesjonelle scenekunstfeltet. Men en utdanning kan ikke søke Norsk Kulturråd, der er det veldig klare skiller. Så dette henger sammen med det jeg nevnte over, om at kunstutdanningene må organisere seg annerledes og også jobbe tett på det profesjonelle feltet for å holde seg faglig og kunstnerisk oppdatert.

Vi er opptatt av at det vi gjør av KU alltid skal komme studentene til gode, aller helst vil vi at de får medvirke i arbeidet eller at det som oppstår av ny kompetanse formidles til studentene gjennom veiledning på deres egne arbeider.

Vi utdanner skapende og utøvende kunstnere, og fra første dag på skolen begynner arbeidet med å gi studentene verktøy for å kunne ta egne valg, reflektere og skape kunst. Som skapende kunstner driver man med kunstnerisk utviklingsarbeid hele tiden. Vårt ønske er at studentene våre skal gå ut fra denne utdanningen og være så selvstendige som mulig og kunne drive frem nye ideer og prosjekter. Men det utviklingsarbeidet studentene selv gjør i studiet når de utvikler sine kunstprosjekter, skjer selvfølgelig alltid under veiledning og i samarbeid med underviserne.

– Dere skal snart ta inn nytt kull – er det en bestemt type dansere/dansekunstnere dere ser etter? 

– Vi ser etter folk som har god bevegelsesforståelse, som er opptatt av dans som kunstnerisk uttrykk, og som er nysgjerrige på det å skape, koreografere og utøve, og å stille spørsmål ved hva dans kan være. Vi ønsker oss en gruppe med mangfold. Studentene jobber mye i grupper, og da er det en fordel at studentene har ulike måter, uttrykk og innspill til hverandre, det blir det spennende dynamikk og lærerike prosesser av!

– Foreløpig satser dere på å bare ha ett kull om gangen – kan det bli aktuelt å utvide på lang sikt?

– Foreløpig er vi fornøyd med å ha ett kull om gangen. Det gir oss mulighet til å gå tett på den enkelte student og gi personlig veiledning. Det at studentgruppa er ganske liten, med kun 20 studenter som går sammen i tre år, har mange fordeler. De blir godt kjent og blir hverandres støttespillere. Mange av prosjektene de utvikler i studiet lever videre etterpå og samarbeidene dem imellom fortsetter å utvikle seg på nye måter. Ulempen er at det kan være litt få medstudenter å «spille» på, og vi må passe på at studentene ikke blir isolert. Det løser vi bl.a. gjennom samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, bl.a. Norges Musikkhøgskole, KHiO og UiO, og gjennom utvekslingssamarbeid. Denne våren skal f.eks. hele klassen reise på utveksling til DOCH i Stockholm der de får møte studenter på bachelor i dans, med mål om å utveksle ståsted og ideer, og utvikle noe sammen.

Studentene møter også mange av de profesjonelle kunstnerne i feltet fordi vi er lokalisert på Rom for Dans. PRODA trener i de samme lokalene hver dag, og mange grupper og koreografer fra det frie feltet kommer for å produsere og vise sine forestillinger på Rom for Dans. Ofte blir studentene invitert inn på visninger og får gi tilbakemeldinger og snakke med kunstnerne, noe som kan være givende for begge parter.

På sikt vil vi nok se på mulighetene for å ha to kull om gangen, dvs. en første- og en tredjeklasse parallelt. Vi ser for oss at det kan gi spennende utvekslinger. Men det er ikke noe vi prioriterer å jobbe med ennå.

– Annet du har lyst å nevne?

– Akkurat nå er vi bare veldig glade, og stolte! Vi har rett og slett fått en ny statlig støttet utdanning i skapende dans i Norge, og det er stort!

Ut over det så kan jeg nevne at studentene våre er i gang med sin bacheloroppgave. Vi følger en kreativ, spennende prosess med dem. De skal bruke sitt siste halvår på skolen på denne oppgaven, der de skal skrive søknad, de skal definere egen praksis og skape og utøve i eget prosjekt, og de skal produsere og gjennomføre. Tilnærmet lik en profesjonell praksis. Det er en utrolig flott gjeng som går ut nå, og vi er spent på hva dette første kullet på bachelornivå kommer til å gjøre videre.

Og så er det nytt opptak denne våren, med søknadsfrist 1.mars, og vi håper selvfølgelig på mange spennende søkere!

Opptak 2019 - 2022

På Spissen gratulerer!

Tekst: Anette Sture Iversen

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen

Flere studenter i lokalavisa!

 

Hele 7 av våre 13 studenter har blitt intervjuet av sine lokalaviser i forbindelse med produksjonen HABITAT, og hvordan det er å være student ved Høyskolen for dansekunst. Vi er superstolte av alle sammen og gleder oss til å vise HABITAT igjen under Oktoberdans i Bergen søndag 21. oktober kl: 19:30.

Hvis du er i Bergen og har lyst til å se kan du kjøpe billetter her

 

Foto: Mari Haugen, Rom for dans

 

Høstsemesteret 2018

I dag starter høstsemesteret på Høyskolen for dansekunst. Vi startet semesteret med produksjonen Habitat, et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen og Rom for dans hvor studentene er medskapende utøvere. Habitat har premiere 18. september og blir vist på Rom for dans. I tillegg er forestillingen booket til den internasjonale dansefestivalen Oktoberdans i Bergen i høst. Videre utover semesteret skal studentene jobbe med det å forberede og holde egne workshops, både for hverandre og for barn og unge i sine hjemkommuner. Det blir et spennende semester med mye faglig påfyll og nye inntrykk!

Undervisere og veiledere i høst er Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse, Marius Kjos, komponist Martin Ødegaard og Kathrine Tolo, professor i kostymedesign.

I produksjonen Habitat møter studentene et fullt produksjonsteam; produsent Mari Haugen, scenograf Carl Nilssen Love og lysdesigner Martin Myrvold. Les mer om Habitat.

Høyskolen tilstreber å være relevant og oppdatert i forhold til den praksis og virkelighet en finner i dansekunstfeltet i dag, og inviterer inn ulike gjestepedagoger hvert semester.

På timeplanen står dansefag, koreografiske fag, kommunikasjons fag, produksjonsfag og prosjektarbeid. Kunstnerisk utøvelse og teori integreres i de ulike fagemnene, og det er stort fokus på studentenes egne refleksjoner og utvikling av eget kunstnerisk uttrykk.

Interessert i å lese mer om de ulike fagemnene ved HFDK? Se studieplanen her.

Spørsmål om opptak, studiet eller annet kan rettes til administrasjonens email: post@hfdk.

Foto: Mari Haugen

I studio: Workshop i lys

Denne uken inntar studentene svart produksjons rom og starter opp med en 2-ukers workshop i hvordan bruke og jobbe med lys i egne produksjoner.

De skal utforske alt fra:

  • samspillet mellom bevegelse og lys,
  • å bruke forskjellige typer av lys,
  • lære å styre et enkelt lysbord
  • og å rigge opp til egne forestillinger.

Workshopene er ledet av førsteamanuensis i dans Marius Kjos og lysmann Anders Ødegaard.

Her er noen bilder fra første workshopda

 

 

 

 

 

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

I studio: Ompaniet

Ompaniet_maaike

Denne uken har studentene workshop med Ompaniet v/ Hanne Frostad Håkonsen, Maaike Croles Fitjar og Ida Frømyr Borgen.

De tre studerte ved Skolen for Samtidsdans (SFSD) 2012-2014, og har siden arbeidet sammen i ulike konstellasjoner. Som Ompaniet har de laget Firkantskogen, en danseforestilling for barn fra 6. mnd – 3. år der de utforsker hva kroppen kan være og bli, gjøre og si. De har også vært engasjert som utøvere i Rom for Dans-prosjektet KROM-kropp i rom, som har turnért barne- og ungdomsskoler gjennom Den kulturelle skolesekken siden 2014. Etter studier ved SFSD etablerte de dansekollektivet Kunstgress sammen med Amanda Bach. Kunstgress har de siste årene samarbeidet tett med billedkunstner Marianne Heier og utviklet en rekke performance-verk vist i inn- og utlandet. Performancene skapes kollektivt gjennom et prosessorientert arbeid, ofte med utgangspunkt i et tekstmateriale fra Heier.

Håkonsen, Fitjar og Borgen deler et sterkt engasjement for arbeid med dansekunst for barn og unge. Samarbeidet deres har sitt utgangspunkt i en felles interesse for relasjonell estetikk og et ønske om å møte barn på deres premisser. Nysgjerrighet og lekenhet er viktige stikkord i deres kunstneriske praksis. De er opptatt av at det finnes en tydelig overføringsverdi mellom metodene de bruker for å skape forestillinger for barn og unge, og til arbeidet med dansekunst generelt.

I denne workshopen vil de dele metoder de bruker for å skape bevegelses-materiale i ulike kunstproduksjoner, hvor ord, tekst og språk står sentralt. Som et felles referansepunkt for workshopen har studentene sett Ompaniets Firkantskogen på Dansens Hus. Arbeidet med Firkantskogen startet som en skoleoppgave da medlemmene i Ompaniet var studenter ved SFSD, og forestillingen har siden blitt videreutviklet og vist på Dansens Hus og Bærum kulturhus, for å nevne noen. De ønsker også å gi studentene en liten smakebit av sitt samarbeid med billedkunstner Marianne Heier.

Kunstgress_Marianne Heier

 

Kunstgress_Marianne Heier

Mer info her om Ompaniet og Kunstgress

Tekst: Ompaniet

Foto:

Topp: Fra Firkantskogen av Ompaniet på Dansens Hus. Tatt av Tale Hendnes for Dansens Hus.

Midten: Fra Heksebål av Marianne Heier, 2016 med Hanne Frostad Håkonsen, Maaike Croles Fitjar, Ida Frømyr Borgen og Amanda Bach Tatt av: Kristine Jakobsen.

Nederst: Fra O av Marianne Heier og Kunstgress, 2017. Tatt av: Kristine Jakobsen.