dans

Intervju i På Spissen!

Høyskolen for dansekunst (HFDK) er på statsbudsjettet og hendelsen er historisk! Rektor Camilla Myhre forteller hvordan de klarte denne bragden og om hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid preger både metoder og innhold i skolens undervisning.

– Gratulerer med fast post på statsbudsjettet! Hvordan har dere fått til dette i en tid hvor institusjoner helst må ha store og brede fagmiljø for å overleve?

– Takk for det! Ja det har vært en lang vei, og spesielt de tre siste årene etter at vi fikk akkreditert bachelorutdanningen på Høyskolen for dansekunst har vi jobbet aktivt med finansiering. Vi har drevet fagskole i mange år før dette, uten økonomisk støtte. Vi trodde at med en godkjenning på høyskolenivå så skulle det bli enklere å søke og oppnå dette. Men det viste seg som veldig komplisert, og det er ingen automatikk i at et akkreditert utdanningstilbud støttes, selv etter å ha nådd gjennom med en kjempesøknad i NOKUT. Og så, samme året som vi startet opp utdanningen ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle se på finansieringsordningene for de private høyere utdanningene. Deres anbefaling for å sikre kvalitet, var at kun utdanninger med institusjonsakkreditering skulle kunne søke støtte. Det ville innebære at vi som har et akkreditert studietilbud, men ikke institusjonsakkreditering, ikke ville ha en sjanse. Størrelse ses ofte på som en kvalitetsindikator, og ekspertgruppen skisserte opp ca. 500 studenter og 25 årsverk som en grenseverdi for å kunne søke om institusjonsakkreditering. Vi trodde nesten ikke våre egne ører da dette ble presentert, og startet umiddelbart arbeidet med å argumentere for at også små utdanninger kan være kvalitativt gode. Det har vist seg at denne saken, som vi først tenkte var en katastrofe for oss, i stedet har hjulpet oss til å få møter med politikerne i Kunnskapskomiteen på Stortinget. Vi har, sammen med noen av de andre private utdanningene, gått i bresjen for å si fra hva som kan bli konsekvensene av dette forslaget.

I fjor havnet HFDK på andreplass på NOKUT sitt studiebarometer over mest fornøyde studenter i hele landet, og det har vi brukt mye i våre 22 (!) møter på Stortinget. Også det at NOKUT i sin godkjenning sier at Høyskolen for dansekunst tilbyr «et spennende studium innenfor et spesialisert fagfelt, som det ikke finnes tilsvarende i Norden».

Vi utdanner til et lite spesialisert felt, og skal ikke produsere hundrevis av kandidater i året.

I tillegg har vi argumentert for at kunstutdanningene ofte organiserer seg annerledes enn de akademiske utdanningene, og virker i tett samarbeid med kunstnerne i feltet. Dessuten har vi appellert til politikernes egne ord om bredde og mangfold i utdanningssektoren, og ikke minst det demokratiske prinsippet om at det må finnes muligheter i Norge til å starte utdanning også på utsiden av de store etablerte institusjonene. Det bør finnes oppstartsmuligheter for nyskapende kunnskapsmiljøer som ønsker å dele sin kompetanse. Det gjelder ikke bare innenfor kunst, men bør være et generelt prinsipp. Det er et sterkt signal at HFDK som er minste høyskole i Norge nå fikk støtte. Kunnskapsminister Iselin Nybø har meldt at i det nye lovforslaget som kommer, skal det legges til rette for at også mindre spesielt gode utdanninger skal kunne søke om institusjonsakkreditering. Det er en stor seier for oss. Men det betyr at vi fortsatt har en stor jobb igjen å gjøre, med å søke om institusjonsakkreditering og å bevise at vi holder høy kvalitet. Men en økonomisk støtte gjør det jo kanskje mer sannsynlig at vi vil ha ressursene til å klare den jobben.

– Studiet ved HFDK har mye fokus på det profesjonelle virket som skapende kunstner – er det en koreografutdanning først og fremst?

– Det er både en skapende og en utøvende utdanning. Studentene er gjennom hele studiet utøvere i egne verk, akkurat slik som mange dansekunstnere i det frie feltet jobber. Vi vektlegger begge deler likt, men måten vi jobber med det utøvende skiller seg nok litt fra mange andre utdanninger. Vi har de siste 15-20 årene jobbet mye med å finne metoder og verktøy som setter studentene i stand til å jobbe med egen bevegelsesforståelse og artikulasjon uten at vi som lærere viser form eller bruker de etablerte koreografiske uttrykkene som allerede finnes.

Vi prøver å sette studentenes dansepraksis i sammenheng med det kunstneriske arbeidet de til enhver tid står i – hvis man i det hele tatt kan skille på dette.

Mange dansekunstnere som er utdannet fra oss jobber både som koreografer i egne prosjekter, som medskapende dansere med andre koreografer, eller er koreografer i andres prosjekter. Vi registrerer at den koreografiske kompetansen etterspørres mer og mer også hos danseren i det frie feltet; koreografer eller andre som initierer prosjekter ønsker seg dansere som kan bidra på lik linje med dem selv. Det er en interessant utvikling.

Vi har jo også stort fokus på kommunikasjon og produksjon i studiet, det handler både om å kunne kommunisere i og om eget arbeid, og om å samarbeide. Og om å få et prosjekt opp å stå, fra idé, via søknadsskriving, til produksjon og gjennomføring. Det mener vi er viktig kompetanse å ha som dansekunstner i dag.

– På nettsiden kan vi lese at for Høyskolen for dansekunst er de karakteristiske trekkene ved ny dansekunst blant annet “at den er bevisst sin historiske forankring”. Kan du si noe om hvordan dere jobber med å sikre den historiske forankringen til studentene?

– Vi jobber veldig mye med analyse og refleksjon og at studentene skal forstå at de står i en tradisjon. Vi vektlegger den nyere dansehistorien, og er særlig opptatt av at studentene blir bevisst det som har skjedd i Norge, og ikke minst at de vet hvem de norske samtidskoreografene er. Studentene ser mye forestillinger, de deltar på internasjonale festivaler og vi analyserer og diskuterer det vi ser. For oss er det viktig at studentene blir bevisst historien ift måter å jobbe på, pedagogiske strategier, holdninger til kropp, hierarkier i dansen osv., ikke bare hvilke verk og hvilke kunstnere som har gått foran. Studentene veiledes også individuelt slik at det de leser av teori og ser av tidligere kunstneres arbeid er knyttet til det de selv er opptatt av.

­– Høyere utdanning skal være forskningsbasert (eller KU for kunstutdanninger), men når jeg leser om hvordan HFDK fungerer får jeg inntrykk av at dette prinsippet når nye høyder hos dere. Kan du si noe om det?

– Først vil jeg si at jeg opplever at det mangler definisjoner og måter å snakke om kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor høyere utdanning. Vi har definert det på vår måte, basert på en erfaringsbasert kunstnerisk praksis. I etableringen av Høyskolen har vi definert ulike mål for arbeidet, hva vi er opptatt av å utforske, hvordan vi jobber med det, og måter det kunstneriske arbeidet kan kommuniseres ut, j.fr. publisering av forskning. Nå som vi er akkreditert og skal rapportere, så er det rubrikker for publiseringspoeng og tellekanter som er relevant for den akademiske forskningen. «Telling» av forskning er ett av flere kvalitetsparametre som Kunnskapsdepartementet og NOKUT bruker. Men innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid, som er definert som likestilt med forskning, så har vi ikke mulighet til å telle og måle på samme måte. I stedet må vi snakke om det vi gjør av kunstnerisk utviklingsarbeid og det vi finner ut underveis på andre måter, og det løses litt ulikt i kunstutdanningene.

Våre kunstneriske utviklingsarbeid er så langt gjennomført og synliggjort på flere måter. Noe gjør vi i samarbeid med Rom for Dans som vi samarbeider mye mer, naturlig nok, siden vi driver begge deler og bor i samme hus. Det er særlig utviklingsarbeidet ift skapende arbeid med barn og unge og det å jobbe skapende med dans i skoleverket studentene har fått delta i eller kompetanse om. Jeg pleier å si til politikerne at Rom for Dans er vårt «forskningsinstitutt».

Andre kunstneriske utviklingsarbeid har vi gjort i tett samarbeid med studentene, bl.a. produksjonen Postkoreografer, og sist Habitat der det i stor grad har handlet om demokratiske prosesser og det relasjonelle publikumsmøtet.

Postkoreografer

Noen ganger samarbeider vi med andre forskere og utdanningsinstitusjoner, som f.eks. Gunn Engelsrud på Norges Idrettshøgskole og Kristine Høeg Karlsen på lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.

Og så skjer mye kunstnerisk utviklingsarbeid ute i kunstfeltet som de ansatte er ansvarlige for eller deltar i, men som ikke er i regi av HFDK. Det har vi også brukt mye tid på å forklare politikerne, at kunstnernes forskningsråd er Norsk Kulturråd. Der kvalitetssikres prosjektene gjennom omfattende søknadsprosesser, og kunstnerne gjennomfører i det profesjonelle scenekunstfeltet. Men en utdanning kan ikke søke Norsk Kulturråd, der er det veldig klare skiller. Så dette henger sammen med det jeg nevnte over, om at kunstutdanningene må organisere seg annerledes og også jobbe tett på det profesjonelle feltet for å holde seg faglig og kunstnerisk oppdatert.

Vi er opptatt av at det vi gjør av KU alltid skal komme studentene til gode, aller helst vil vi at de får medvirke i arbeidet eller at det som oppstår av ny kompetanse formidles til studentene gjennom veiledning på deres egne arbeider.

Vi utdanner skapende og utøvende kunstnere, og fra første dag på skolen begynner arbeidet med å gi studentene verktøy for å kunne ta egne valg, reflektere og skape kunst. Som skapende kunstner driver man med kunstnerisk utviklingsarbeid hele tiden. Vårt ønske er at studentene våre skal gå ut fra denne utdanningen og være så selvstendige som mulig og kunne drive frem nye ideer og prosjekter. Men det utviklingsarbeidet studentene selv gjør i studiet når de utvikler sine kunstprosjekter, skjer selvfølgelig alltid under veiledning og i samarbeid med underviserne.

– Dere skal snart ta inn nytt kull – er det en bestemt type dansere/dansekunstnere dere ser etter? 

– Vi ser etter folk som har god bevegelsesforståelse, som er opptatt av dans som kunstnerisk uttrykk, og som er nysgjerrige på det å skape, koreografere og utøve, og å stille spørsmål ved hva dans kan være. Vi ønsker oss en gruppe med mangfold. Studentene jobber mye i grupper, og da er det en fordel at studentene har ulike måter, uttrykk og innspill til hverandre, det blir det spennende dynamikk og lærerike prosesser av!

– Foreløpig satser dere på å bare ha ett kull om gangen – kan det bli aktuelt å utvide på lang sikt?

– Foreløpig er vi fornøyd med å ha ett kull om gangen. Det gir oss mulighet til å gå tett på den enkelte student og gi personlig veiledning. Det at studentgruppa er ganske liten, med kun 20 studenter som går sammen i tre år, har mange fordeler. De blir godt kjent og blir hverandres støttespillere. Mange av prosjektene de utvikler i studiet lever videre etterpå og samarbeidene dem imellom fortsetter å utvikle seg på nye måter. Ulempen er at det kan være litt få medstudenter å «spille» på, og vi må passe på at studentene ikke blir isolert. Det løser vi bl.a. gjennom samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, bl.a. Norges Musikkhøgskole, KHiO og UiO, og gjennom utvekslingssamarbeid. Denne våren skal f.eks. hele klassen reise på utveksling til DOCH i Stockholm der de får møte studenter på bachelor i dans, med mål om å utveksle ståsted og ideer, og utvikle noe sammen.

Studentene møter også mange av de profesjonelle kunstnerne i feltet fordi vi er lokalisert på Rom for Dans. PRODA trener i de samme lokalene hver dag, og mange grupper og koreografer fra det frie feltet kommer for å produsere og vise sine forestillinger på Rom for Dans. Ofte blir studentene invitert inn på visninger og får gi tilbakemeldinger og snakke med kunstnerne, noe som kan være givende for begge parter.

På sikt vil vi nok se på mulighetene for å ha to kull om gangen, dvs. en første- og en tredjeklasse parallelt. Vi ser for oss at det kan gi spennende utvekslinger. Men det er ikke noe vi prioriterer å jobbe med ennå.

– Annet du har lyst å nevne?

– Akkurat nå er vi bare veldig glade, og stolte! Vi har rett og slett fått en ny statlig støttet utdanning i skapende dans i Norge, og det er stort!

Ut over det så kan jeg nevne at studentene våre er i gang med sin bacheloroppgave. Vi følger en kreativ, spennende prosess med dem. De skal bruke sitt siste halvår på skolen på denne oppgaven, der de skal skrive søknad, de skal definere egen praksis og skape og utøve i eget prosjekt, og de skal produsere og gjennomføre. Tilnærmet lik en profesjonell praksis. Det er en utrolig flott gjeng som går ut nå, og vi er spent på hva dette første kullet på bachelornivå kommer til å gjøre videre.

Og så er det nytt opptak denne våren, med søknadsfrist 1.mars, og vi håper selvfølgelig på mange spennende søkere!

Opptak 2019 - 2022

På Spissen gratulerer!

Tekst: Anette Sture Iversen

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen

Flere studenter i lokalavisa!

 

Hele 7 av våre 13 studenter har blitt intervjuet av sine lokalaviser i forbindelse med produksjonen HABITAT, og hvordan det er å være student ved Høyskolen for dansekunst. Vi er superstolte av alle sammen og gleder oss til å vise HABITAT igjen under Oktoberdans i Bergen søndag 21. oktober kl: 19:30.

Hvis du er i Bergen og har lyst til å se kan du kjøpe billetter her

 

Foto: Mari Haugen, Rom for dans

 

Høstsemesteret 2018

I dag starter høstsemesteret på Høyskolen for dansekunst. Vi startet semesteret med produksjonen Habitat, et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen og Rom for dans hvor studentene er medskapende utøvere. Habitat har premiere 18. september og blir vist på Rom for dans. I tillegg er forestillingen booket til den internasjonale dansefestivalen Oktoberdans i Bergen i høst. Videre utover semesteret skal studentene jobbe med det å forberede og holde egne workshops, både for hverandre og for barn og unge i sine hjemkommuner. Det blir et spennende semester med mye faglig påfyll og nye inntrykk!

Undervisere og veiledere i høst er Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse, Marius Kjos, komponist Martin Ødegaard og Kathrine Tolo, professor i kostymedesign.

I produksjonen Habitat møter studentene et fullt produksjonsteam; produsent Mari Haugen, scenograf Carl Nilssen Love og lysdesigner Martin Myrvold. Les mer om Habitat.

Høyskolen tilstreber å være relevant og oppdatert i forhold til den praksis og virkelighet en finner i dansekunstfeltet i dag, og inviterer inn ulike gjestepedagoger hvert semester.

På timeplanen står dansefag, koreografiske fag, kommunikasjons fag, produksjonsfag og prosjektarbeid. Kunstnerisk utøvelse og teori integreres i de ulike fagemnene, og det er stort fokus på studentenes egne refleksjoner og utvikling av eget kunstnerisk uttrykk.

Interessert i å lese mer om de ulike fagemnene ved HFDK? Se studieplanen her.

Spørsmål om opptak, studiet eller annet kan rettes til administrasjonens email: post@hfdk.

Foto: Mari Haugen

I studio: Workshop i lys

Denne uken inntar studentene svart produksjons rom og starter opp med en 2-ukers workshop i hvordan bruke og jobbe med lys i egne produksjoner.

De skal utforske alt fra:

  • samspillet mellom bevegelse og lys,
  • å bruke forskjellige typer av lys,
  • lære å styre et enkelt lysbord
  • og å rigge opp til egne forestillinger.

Workshopene er ledet av førsteamanuensis i dans Marius Kjos og lysmann Anders Ødegaard.

Her er noen bilder fra første workshopda

 

 

 

 

 

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

I studio: Ompaniet

Ompaniet_maaike

Denne uken har studentene workshop med Ompaniet v/ Hanne Frostad Håkonsen, Maaike Croles Fitjar og Ida Frømyr Borgen.

De tre studerte ved Skolen for Samtidsdans (SFSD) 2012-2014, og har siden arbeidet sammen i ulike konstellasjoner. Som Ompaniet har de laget Firkantskogen, en danseforestilling for barn fra 6. mnd – 3. år der de utforsker hva kroppen kan være og bli, gjøre og si. De har også vært engasjert som utøvere i Rom for Dans-prosjektet KROM-kropp i rom, som har turnért barne- og ungdomsskoler gjennom Den kulturelle skolesekken siden 2014. Etter studier ved SFSD etablerte de dansekollektivet Kunstgress sammen med Amanda Bach. Kunstgress har de siste årene samarbeidet tett med billedkunstner Marianne Heier og utviklet en rekke performance-verk vist i inn- og utlandet. Performancene skapes kollektivt gjennom et prosessorientert arbeid, ofte med utgangspunkt i et tekstmateriale fra Heier.

Håkonsen, Fitjar og Borgen deler et sterkt engasjement for arbeid med dansekunst for barn og unge. Samarbeidet deres har sitt utgangspunkt i en felles interesse for relasjonell estetikk og et ønske om å møte barn på deres premisser. Nysgjerrighet og lekenhet er viktige stikkord i deres kunstneriske praksis. De er opptatt av at det finnes en tydelig overføringsverdi mellom metodene de bruker for å skape forestillinger for barn og unge, og til arbeidet med dansekunst generelt.

I denne workshopen vil de dele metoder de bruker for å skape bevegelses-materiale i ulike kunstproduksjoner, hvor ord, tekst og språk står sentralt. Som et felles referansepunkt for workshopen har studentene sett Ompaniets Firkantskogen på Dansens Hus. Arbeidet med Firkantskogen startet som en skoleoppgave da medlemmene i Ompaniet var studenter ved SFSD, og forestillingen har siden blitt videreutviklet og vist på Dansens Hus og Bærum kulturhus, for å nevne noen. De ønsker også å gi studentene en liten smakebit av sitt samarbeid med billedkunstner Marianne Heier.

Kunstgress_Marianne Heier

 

Kunstgress_Marianne Heier

Mer info her om Ompaniet og Kunstgress

Tekst: Ompaniet

Foto:

Topp: Fra Firkantskogen av Ompaniet på Dansens Hus. Tatt av Tale Hendnes for Dansens Hus.

Midten: Fra Heksebål av Marianne Heier, 2016 med Hanne Frostad Håkonsen, Maaike Croles Fitjar, Ida Frømyr Borgen og Amanda Bach Tatt av: Kristine Jakobsen.

Nederst: Fra O av Marianne Heier og Kunstgress, 2017. Tatt av: Kristine Jakobsen. 

I studio: Workshops med dansekunstnere

Supernova

Disse ukene har studentene fire workshops med forskjellige dansekunstnere/kompanier. Vi har invitert dansekunstnere til å dele av sin praksis og tar hver workshop for seg forskjellige metoder og teorier som workshopholderne jobber med og avsluttes med en åpen visning.

Studentene blir utfordret på mange måter disse fire ukene og er dette en måte å introdusere de for hvordan det er mulig å jobbe med dansekunst på forskjellige måter.

Vi startet opp i forrige uke med kollektivet SUPERNOVA.

SUPERNOVA består av dansekunstnerne Loan Ha, Rikke Baewert og Ida Gudbrandsen som har de siste 6-10 årene samarbeidet kunstnerisk i ulike produksjoner, først og fremst som medskapende dansere i Impure Company v/ koreograf Hooman Sharifi.

 

Ompaniet_maaike

Denne uken deler Ompaniet  av sin praksis.

Ompaniet består av Hanne Frostad Håkonsen, Maaike Croles Fitjar og Ida Frømyr Borgen, som alle har studert ved Skolen for Samtidsdans 2012-14. Etter endt utdanning har de arbeidet sammen i ulike konstellasjoner b.l.a med Firkantskogen, en danseforestilling for barn fra 6. mnd – 3. år og i dansekollektivet Kunstgress. 

 

Neste uke er det koreograf og dansekunstner Eivind Seljeseth som holder workshop hvor han bygger videre på arbeid fra sin tidligere workshop i høst. Eivind er tidligere student ved Skolen for Samtidsdans 2005-2008 og har en Master i Koreografi fra Kunsthøgskolen i Oslo.

Siste uken er det produksjonsenheten Landing som holder workshop.

Ved denne workshopen kommer studentene til å møte dansekunstnerne Venke Marie Sortland, Ida Gudbrandsen og Sigrid Kopperdal og vil studentene oppleve på kroppen hvordan det er å jobbe med og i Landings prosjekter.

Mer info om hver enkelt workshop kommer.

 

Tekst: Lilja Björk Haraldsdóttir

Foto: Tale Hendnes for Dansens Hus og Jorunn Kjersem Hildre for Rom for dans. 

Solovisninger på Høyskolen for dansekunst

Velkommen til solovisninger på Høyskolen for dansekunst! 30/11-2/12 kan du oppleve 13 koreografier fordelt på to forskjellige forestillinger. Studentene har alle jobbet med objekter i sine stykker, men utover det står de helt fritt, og kan derfor garantere et bredt spekter av ulike tema og uttrykk.

Forestillingene vises her på Høyskolen for Dansekunst, Marstrandgata 8.

Torsdag 30/11 kl 19.00: gruppe 1
Fredag 1/12 kl 19.00: gruppe 2
Lørdag 2/12 kl 15.00: gruppe 1
Lørdag 2/12 kl 17.00: gruppe 2

Gruppe 1:
Mari Bygnes
Kristine Søgnesand
Tora Brekke
Elise Strandjord
Marte Brustad Melhus
Ragnhild Rosander Hagen
Amie Mbye

Gruppe 2:
Karianne Karlsrud
Einar Reynisson Grimsby
Helle Kvam Leraand
Frida Eriksen
Martin Bergo Selsjord
Markus Christensen

Billetter bestilles på mail til hfdkbillett@gmail.com

Pris:
En forestilling: voksen 100 kr, barn/student 50 kr
Begge forestillingene: voksen 150 kr, barn/student 75 k

Oppgave: Et sted – stedsspesifikt prosjekt

et sted, dans

De siste fem ukene har studentene jobbet ute. De har valgt seg et område, Aker brygge, og jobbet i fire grupper. Alle gruppene har laget et stedsspesifikt verk på 15 minutter.

Premieren er tirsdag 27. september kl. 18:00 og går forestillingene tirsdag, onsdag og torsdag den samme uken. Publikum møter opp ved Eataly på Akerbrygge og blir guidet mellom de fire verkene. Hele vandringen tar rundt 1 time og 15 minutter.

For mer info om forestillingene klikk her

Vi ønsket å høre litt om studentenes erfaringer av utearbeidet og fikk Marte K. B. Melhus til å fortelle oss litt om sin opplevelse:

“Det har jo vært en veldig spesiell opplevelse, vi har vært ute absolutt hele tida og hatt alle klasser ute. Man blir derfor nødt til å tenke annerledes om alt, det man er vant til å gjøre i studio går kanskje ikke an, det kan være at det er en nedoverbakke eller en trapp eller det er ujevnt og glatt f.eks. Det har jo vært tøft til tider, motivasjonen har kanskje ikke vært på topp når det har regna som mest men da må man bare tenke at man får alltid noe ut av det å komme seg på time. Nye erfaringer og nye opplevelser og så det med å prøve å legge fra seg tanken om at man kan bli våt og skitten og at det kan være greit. Jeg kommer nok til å sette veldig pris på det å komme inn i studio igjen etter høstferien. Å ha et rom som er lagd for å danse i, for det har vi jo ikke hatt nå. Jeg føler at jeg har mange nye metoder og verktøy som jeg kan bruke i studio.” 

 

et sted, dans

et sted, dans

et sted, dans  et sted, dans

et sted, dans

et sted, dans

Tekst: Lilja Björk Haraldsdóttir og Marte K. B. Melhus

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

 

Studentene danser på Elvelangs 21/9!

dans, elvelangs

Midlertidig på Elvelangs!

Midlertidig er et dansekollektiv som drives av studentforeningen ved Høyskolen for Dansekunst.
Lurer du på hva de driver med? Kom og opplev det helt gratis på Elvelangs torsdag 21/9!
Med fakkellys, elvebrus og dansekunst ligger alt til rette for topp stemning!

Midlertidig danser ved Akerselva utenfor Nydalen T-bane kl. 20.00, 20.30, 21.00 og 21.30 (ca. 10 minutter pause mellom hver visning)

Se mer om eventet på facebook

Vi sees på Elvelangs!

Å jobbe ute med dans – Intervju med Maja Roel

dans, ute

De første seks ukene av semesteret jobber studentene ute. De har klasser i dans, tai chi og parkour og får god erfaring med å jobbe med forskjellige uttrykk i forskjellige uterom. I tillegg jobber de i grupper med å lage en stedspesifik forestilling; Et Sted.

Vi var innom på en regntung dag for å få et innblikk i klasse med Maja Roel og fikk høre Maja sine tanker rundt det å jobbe ute med dans.

Hva er det du ønsker å fokusere på i ditt arbeid med studentene?

Jeg er opptatt av hvordan man virkelig kan gå i dialog med et uterom, hvordan rommet og stedet kan inspirere til å ta andre valg og tilby andre muligheter enn inne i et studio. Jeg ønsker å gi studentene ulike verktøy, strategier og teknikker for å møte et stedsspesifikt uterom, og bøye oppmerksomheten i ulike retninger og på den måten bidra til at man legger merke til flere aspekter ved stedet som man kan bruke aktivt og la seg inspirere av.

Hvilke utfordringer kan man støte på?

Den mest åpenbare er været. Siste økt i Ekebergparken var temmelig nedbørstung, da må man prøve å dra seg selv opp av søla og bruke de forholdene man har. Så må man kle seg godt da. Andre utfordringer kan være at uterommet inkluderer en hund i vill galopp eller at en gruppe barnehagebarn inntar det stedet man skal jobbe på. Å jobbe ute er en øvelse i å tilpasse seg skiftende og uforutsigbare omgivelser. Disse ”forstyrrelsene” påvirker ofte valgene man tar og kan også gi mye inspirasjon.

Hvordan tenker du at studentene kan ta med seg erfaringene fra utearbeidet videre inn i prosjekter i studio. 

 Jeg tenker at det er bra å ta med seg erfaringer med å relatere til og håndtere  uforutsette hendelser, som nesten alltid er en del av det å være i en kunstprosess. I et uterom er det dessuten mer åpent hva man definerer som sitt scenerom og hvordan man organiserer utøvere og publikum. Jeg tenker det kan være fint å bruke arbeidet ute som en påminnelse om at også et studio/scenerom er et rom som kan jobbes plastisk med og organiseres på mange måter. Det er også bra å vite at man alltid kan gå ut hvis man trenger nye inntrykk og inspirasjon å bringe med seg inn i studio.

dans, ute

 

dans, ute

 

dans, ute

 

dans, ute

Tekst: Lilja Björk Haraldsdóttir og Maja Roel

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir