HFDK

Foredrag om arbeidsmarked og frilansliv

I dag har studentene besøk av Lene Hafstad, som holder foredrag om arbeidsmarkedet til dansekunstnerne. Hun har lang erfaring med å  jobbe frilans både som selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker. Hun snakket også om Proda og andre bransjeaktører som er viktige for nyutdannede dansekunstnere.

Det er mye man skal tenke på når man jobber som selvstendig dansekunstner og viktig å ha god kunnskap om arbeidslivet, lover, skatt, forsikring og pensjon i tillegg til søknadsskriving og hvordan ha en god CV.

Tusen takk for besøket Lene!

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

Intervju i På Spissen!

Høyskolen for dansekunst (HFDK) er på statsbudsjettet og hendelsen er historisk! Rektor Camilla Myhre forteller hvordan de klarte denne bragden og om hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid preger både metoder og innhold i skolens undervisning.

– Gratulerer med fast post på statsbudsjettet! Hvordan har dere fått til dette i en tid hvor institusjoner helst må ha store og brede fagmiljø for å overleve?

– Takk for det! Ja det har vært en lang vei, og spesielt de tre siste årene etter at vi fikk akkreditert bachelorutdanningen på Høyskolen for dansekunst har vi jobbet aktivt med finansiering. Vi har drevet fagskole i mange år før dette, uten økonomisk støtte. Vi trodde at med en godkjenning på høyskolenivå så skulle det bli enklere å søke og oppnå dette. Men det viste seg som veldig komplisert, og det er ingen automatikk i at et akkreditert utdanningstilbud støttes, selv etter å ha nådd gjennom med en kjempesøknad i NOKUT. Og så, samme året som vi startet opp utdanningen ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle se på finansieringsordningene for de private høyere utdanningene. Deres anbefaling for å sikre kvalitet, var at kun utdanninger med institusjonsakkreditering skulle kunne søke støtte. Det ville innebære at vi som har et akkreditert studietilbud, men ikke institusjonsakkreditering, ikke ville ha en sjanse. Størrelse ses ofte på som en kvalitetsindikator, og ekspertgruppen skisserte opp ca. 500 studenter og 25 årsverk som en grenseverdi for å kunne søke om institusjonsakkreditering. Vi trodde nesten ikke våre egne ører da dette ble presentert, og startet umiddelbart arbeidet med å argumentere for at også små utdanninger kan være kvalitativt gode. Det har vist seg at denne saken, som vi først tenkte var en katastrofe for oss, i stedet har hjulpet oss til å få møter med politikerne i Kunnskapskomiteen på Stortinget. Vi har, sammen med noen av de andre private utdanningene, gått i bresjen for å si fra hva som kan bli konsekvensene av dette forslaget.

I fjor havnet HFDK på andreplass på NOKUT sitt studiebarometer over mest fornøyde studenter i hele landet, og det har vi brukt mye i våre 22 (!) møter på Stortinget. Også det at NOKUT i sin godkjenning sier at Høyskolen for dansekunst tilbyr «et spennende studium innenfor et spesialisert fagfelt, som det ikke finnes tilsvarende i Norden».

Vi utdanner til et lite spesialisert felt, og skal ikke produsere hundrevis av kandidater i året.

I tillegg har vi argumentert for at kunstutdanningene ofte organiserer seg annerledes enn de akademiske utdanningene, og virker i tett samarbeid med kunstnerne i feltet. Dessuten har vi appellert til politikernes egne ord om bredde og mangfold i utdanningssektoren, og ikke minst det demokratiske prinsippet om at det må finnes muligheter i Norge til å starte utdanning også på utsiden av de store etablerte institusjonene. Det bør finnes oppstartsmuligheter for nyskapende kunnskapsmiljøer som ønsker å dele sin kompetanse. Det gjelder ikke bare innenfor kunst, men bør være et generelt prinsipp. Det er et sterkt signal at HFDK som er minste høyskole i Norge nå fikk støtte. Kunnskapsminister Iselin Nybø har meldt at i det nye lovforslaget som kommer, skal det legges til rette for at også mindre spesielt gode utdanninger skal kunne søke om institusjonsakkreditering. Det er en stor seier for oss. Men det betyr at vi fortsatt har en stor jobb igjen å gjøre, med å søke om institusjonsakkreditering og å bevise at vi holder høy kvalitet. Men en økonomisk støtte gjør det jo kanskje mer sannsynlig at vi vil ha ressursene til å klare den jobben.

– Studiet ved HFDK har mye fokus på det profesjonelle virket som skapende kunstner – er det en koreografutdanning først og fremst?

– Det er både en skapende og en utøvende utdanning. Studentene er gjennom hele studiet utøvere i egne verk, akkurat slik som mange dansekunstnere i det frie feltet jobber. Vi vektlegger begge deler likt, men måten vi jobber med det utøvende skiller seg nok litt fra mange andre utdanninger. Vi har de siste 15-20 årene jobbet mye med å finne metoder og verktøy som setter studentene i stand til å jobbe med egen bevegelsesforståelse og artikulasjon uten at vi som lærere viser form eller bruker de etablerte koreografiske uttrykkene som allerede finnes.

Vi prøver å sette studentenes dansepraksis i sammenheng med det kunstneriske arbeidet de til enhver tid står i – hvis man i det hele tatt kan skille på dette.

Mange dansekunstnere som er utdannet fra oss jobber både som koreografer i egne prosjekter, som medskapende dansere med andre koreografer, eller er koreografer i andres prosjekter. Vi registrerer at den koreografiske kompetansen etterspørres mer og mer også hos danseren i det frie feltet; koreografer eller andre som initierer prosjekter ønsker seg dansere som kan bidra på lik linje med dem selv. Det er en interessant utvikling.

Vi har jo også stort fokus på kommunikasjon og produksjon i studiet, det handler både om å kunne kommunisere i og om eget arbeid, og om å samarbeide. Og om å få et prosjekt opp å stå, fra idé, via søknadsskriving, til produksjon og gjennomføring. Det mener vi er viktig kompetanse å ha som dansekunstner i dag.

– På nettsiden kan vi lese at for Høyskolen for dansekunst er de karakteristiske trekkene ved ny dansekunst blant annet “at den er bevisst sin historiske forankring”. Kan du si noe om hvordan dere jobber med å sikre den historiske forankringen til studentene?

– Vi jobber veldig mye med analyse og refleksjon og at studentene skal forstå at de står i en tradisjon. Vi vektlegger den nyere dansehistorien, og er særlig opptatt av at studentene blir bevisst det som har skjedd i Norge, og ikke minst at de vet hvem de norske samtidskoreografene er. Studentene ser mye forestillinger, de deltar på internasjonale festivaler og vi analyserer og diskuterer det vi ser. For oss er det viktig at studentene blir bevisst historien ift måter å jobbe på, pedagogiske strategier, holdninger til kropp, hierarkier i dansen osv., ikke bare hvilke verk og hvilke kunstnere som har gått foran. Studentene veiledes også individuelt slik at det de leser av teori og ser av tidligere kunstneres arbeid er knyttet til det de selv er opptatt av.

­– Høyere utdanning skal være forskningsbasert (eller KU for kunstutdanninger), men når jeg leser om hvordan HFDK fungerer får jeg inntrykk av at dette prinsippet når nye høyder hos dere. Kan du si noe om det?

– Først vil jeg si at jeg opplever at det mangler definisjoner og måter å snakke om kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor høyere utdanning. Vi har definert det på vår måte, basert på en erfaringsbasert kunstnerisk praksis. I etableringen av Høyskolen har vi definert ulike mål for arbeidet, hva vi er opptatt av å utforske, hvordan vi jobber med det, og måter det kunstneriske arbeidet kan kommuniseres ut, j.fr. publisering av forskning. Nå som vi er akkreditert og skal rapportere, så er det rubrikker for publiseringspoeng og tellekanter som er relevant for den akademiske forskningen. «Telling» av forskning er ett av flere kvalitetsparametre som Kunnskapsdepartementet og NOKUT bruker. Men innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid, som er definert som likestilt med forskning, så har vi ikke mulighet til å telle og måle på samme måte. I stedet må vi snakke om det vi gjør av kunstnerisk utviklingsarbeid og det vi finner ut underveis på andre måter, og det løses litt ulikt i kunstutdanningene.

Våre kunstneriske utviklingsarbeid er så langt gjennomført og synliggjort på flere måter. Noe gjør vi i samarbeid med Rom for Dans som vi samarbeider mye mer, naturlig nok, siden vi driver begge deler og bor i samme hus. Det er særlig utviklingsarbeidet ift skapende arbeid med barn og unge og det å jobbe skapende med dans i skoleverket studentene har fått delta i eller kompetanse om. Jeg pleier å si til politikerne at Rom for Dans er vårt «forskningsinstitutt».

Andre kunstneriske utviklingsarbeid har vi gjort i tett samarbeid med studentene, bl.a. produksjonen Postkoreografer, og sist Habitat der det i stor grad har handlet om demokratiske prosesser og det relasjonelle publikumsmøtet.

Postkoreografer

Noen ganger samarbeider vi med andre forskere og utdanningsinstitusjoner, som f.eks. Gunn Engelsrud på Norges Idrettshøgskole og Kristine Høeg Karlsen på lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.

Og så skjer mye kunstnerisk utviklingsarbeid ute i kunstfeltet som de ansatte er ansvarlige for eller deltar i, men som ikke er i regi av HFDK. Det har vi også brukt mye tid på å forklare politikerne, at kunstnernes forskningsråd er Norsk Kulturråd. Der kvalitetssikres prosjektene gjennom omfattende søknadsprosesser, og kunstnerne gjennomfører i det profesjonelle scenekunstfeltet. Men en utdanning kan ikke søke Norsk Kulturråd, der er det veldig klare skiller. Så dette henger sammen med det jeg nevnte over, om at kunstutdanningene må organisere seg annerledes og også jobbe tett på det profesjonelle feltet for å holde seg faglig og kunstnerisk oppdatert.

Vi er opptatt av at det vi gjør av KU alltid skal komme studentene til gode, aller helst vil vi at de får medvirke i arbeidet eller at det som oppstår av ny kompetanse formidles til studentene gjennom veiledning på deres egne arbeider.

Vi utdanner skapende og utøvende kunstnere, og fra første dag på skolen begynner arbeidet med å gi studentene verktøy for å kunne ta egne valg, reflektere og skape kunst. Som skapende kunstner driver man med kunstnerisk utviklingsarbeid hele tiden. Vårt ønske er at studentene våre skal gå ut fra denne utdanningen og være så selvstendige som mulig og kunne drive frem nye ideer og prosjekter. Men det utviklingsarbeidet studentene selv gjør i studiet når de utvikler sine kunstprosjekter, skjer selvfølgelig alltid under veiledning og i samarbeid med underviserne.

– Dere skal snart ta inn nytt kull – er det en bestemt type dansere/dansekunstnere dere ser etter? 

– Vi ser etter folk som har god bevegelsesforståelse, som er opptatt av dans som kunstnerisk uttrykk, og som er nysgjerrige på det å skape, koreografere og utøve, og å stille spørsmål ved hva dans kan være. Vi ønsker oss en gruppe med mangfold. Studentene jobber mye i grupper, og da er det en fordel at studentene har ulike måter, uttrykk og innspill til hverandre, det blir det spennende dynamikk og lærerike prosesser av!

– Foreløpig satser dere på å bare ha ett kull om gangen – kan det bli aktuelt å utvide på lang sikt?

– Foreløpig er vi fornøyd med å ha ett kull om gangen. Det gir oss mulighet til å gå tett på den enkelte student og gi personlig veiledning. Det at studentgruppa er ganske liten, med kun 20 studenter som går sammen i tre år, har mange fordeler. De blir godt kjent og blir hverandres støttespillere. Mange av prosjektene de utvikler i studiet lever videre etterpå og samarbeidene dem imellom fortsetter å utvikle seg på nye måter. Ulempen er at det kan være litt få medstudenter å «spille» på, og vi må passe på at studentene ikke blir isolert. Det løser vi bl.a. gjennom samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, bl.a. Norges Musikkhøgskole, KHiO og UiO, og gjennom utvekslingssamarbeid. Denne våren skal f.eks. hele klassen reise på utveksling til DOCH i Stockholm der de får møte studenter på bachelor i dans, med mål om å utveksle ståsted og ideer, og utvikle noe sammen.

Studentene møter også mange av de profesjonelle kunstnerne i feltet fordi vi er lokalisert på Rom for Dans. PRODA trener i de samme lokalene hver dag, og mange grupper og koreografer fra det frie feltet kommer for å produsere og vise sine forestillinger på Rom for Dans. Ofte blir studentene invitert inn på visninger og får gi tilbakemeldinger og snakke med kunstnerne, noe som kan være givende for begge parter.

På sikt vil vi nok se på mulighetene for å ha to kull om gangen, dvs. en første- og en tredjeklasse parallelt. Vi ser for oss at det kan gi spennende utvekslinger. Men det er ikke noe vi prioriterer å jobbe med ennå.

– Annet du har lyst å nevne?

– Akkurat nå er vi bare veldig glade, og stolte! Vi har rett og slett fått en ny statlig støttet utdanning i skapende dans i Norge, og det er stort!

Ut over det så kan jeg nevne at studentene våre er i gang med sin bacheloroppgave. Vi følger en kreativ, spennende prosess med dem. De skal bruke sitt siste halvår på skolen på denne oppgaven, der de skal skrive søknad, de skal definere egen praksis og skape og utøve i eget prosjekt, og de skal produsere og gjennomføre. Tilnærmet lik en profesjonell praksis. Det er en utrolig flott gjeng som går ut nå, og vi er spent på hva dette første kullet på bachelornivå kommer til å gjøre videre.

Og så er det nytt opptak denne våren, med søknadsfrist 1.mars, og vi håper selvfølgelig på mange spennende søkere!

Opptak 2019 - 2022

På Spissen gratulerer!

Tekst: Anette Sture Iversen

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen

Hvordan er det å studere ved HFDK?

Høyskolen for dansekunst er den eneste høyskolen i Norden som tilbyr en bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tenkning. I mars og april er det klart for opptaksprøver for studieårene 2019-2022. Hanne Frostad Håkonsen har tatt en prat med høyskolens ledelse ved Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos. Som tidligere student er hun nysgjerrig på hva de tenker om opptaksprøvene, utviklingen av eget utdanningstilbud, og hvorfor potensielle studenter skal søke seg til nettopp Høyskolen for dansekunst.


Opptaksprøve kan være noe mange gruer seg til, og jeg husker selv hvor nervøs og spent jeg var under opptaket til skolen. Hva vil dere si til de som nå søker Høyskolen for dansekunst, som kjenner på den samme kriblingen i magen?

Caroline: Slapp av og pust ut! Det kommer til å gå bra.

Camilla: Tenk, vi er like spente på å møte dem, som de er på å møte oss. En opptaksprøve handler like mye om at vi skal presentere oss, som at de skal presentere seg selv. På prøven får søkerne mulighet til å stille spørsmål om utdanningen. Mange er for eksempel nysgjerrige på hvordan en skoledag på Høyskolen for dansekunst ser ut, og dette og andre ting får man informasjon om.

Caroline: Vi er opptatte av å lage et trygt rom, slik at vi kan bli kjent med hverandre. Det er viktig for oss at den enkelte søker kan kjenne at de får vist hvem de er. Vi er opptatt av møte og dialog, og håper at dette også er noe vi får til på opptaksprøven.

 

Da jeg studerte ved skolen var vi en fin klasse med «blanda drops». Noen hadde bakgrunn fra drama/ teater, musikk og visuell kunst, mens andre hadde gått dans på VGS og folkehøyskole. Dette gav interessante samarbeid, forestillinger og diskusjoner i klassen. Hva ser dere etter hos potensielle studenter?

Caroline: Ja, det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet… Vi ser etter studenter som er nysgjerrige og motiverte til å utforske sitt eget uttrykk gjennom dans.

Marius: Så ser vi også etter forskjellige, individuelle måter å uttrykke seg på, der vi på opptaksprøven kanskje tenker «Oj! Det har vi ikke sett før».

Camilla: Ettersom vi utdanner utøvende og skapende dansekunstnere ser vi etter studenter med god bevegelsesforståelse og et ønske om å jobbe kreativt. Vi vet at det å koreografere er nytt for mange, og ikke noe vi forventer at søkerne allerede kan. Store deler av studiet handler om å få verktøy og metoder for å lære dette.

 

For noen kan disse begrepene om danseren som «utøvende» og «skapende» være nye. Kan dere fortelle mer om hva det innebærer, og hvorfor det vektlegges at man både er utøvende og skapende dansekunstner gjennom hele utdanningsløpet?

Marius: Det å være dansekunstner innebærer, for oss, å både kunne danse og koreografere i egne verk. Det betyr at vi ikke separerer koreografien fra danseren, eller koreografen og danseren. I det frie scenekunstfeltet finnes det ulike måter å jobbe med dans på, som er noe vi ønsker å bringe videre til våre studenter. Når vi lar studentene være skapende og utøvende i egne verk handler det om å gi studentene verktøy til selv å definere hvordan de vil jobbe med dans.

Etter en rask kikk på nettsidene til de ulike høyskoleutdanningene i dans, slår det meg at det kan være vanskelig for unge søkere å forstå hva som skiller de ulike studieretningene fra hverandre. Høyskoleutdanningene kan sies å ha nærmet seg hverandre språklig, og samtlige vektlegger at studentene i tillegg til å være skapende og utøvende, skal evne å stå i kunstneriske prosesser, reflektere og diskutere dans. Derfor spør jeg Camilla, Caroline og Marius: hva tenker dere om utdanningstilbudet i dansekunst og koreografisk tenkning i lys av dette?

Caroline: Vårt mål er å se den enkelte med sin kropp, sine uttrykk og sine ambisjoner. Vi mener at alle har et eget iboende uttrykk som er unikt for dem, og det er disse uttrykkene som er utgangspunkt for den undervisningen vi gir. Vi vil at den enkelte skal finne sin form, i stedet for å kopiere det som allerede finnes.

Camilla: Og hvordan jobber vi med teknikk da, lurer mange på. Det er noe vi har utforsket i mange, mange år. Vi har funnet verktøy og metoder for hvordan man kan jobbe med teknikk og bevegelsesforståelse på nye måter, gjennom oppgaver, utforskning og refleksjon. En stor del av undervisningen er én-til-én-veiledning der vi går i dybden med den enkelte.

Marius: Vi vet også at mange av våre studenter kommer til å jobbe i et frilansmiljø etter endt utdanning, der de skal skape sine egne arbeidsplasser. Vi vet ikke hva de kommer til å gjøre, hvilke prosjekter de vil sette i gang eller på hvilke måter de ønsker å jobbe med dansekunst, men vi må gi dem verktøy og metoder til å kunne finne ut av dette. Vi gir også studentene erfaringer med tverrfaglige samarbeid med andre kunstnere, og ut av slike prosesser kan det komme kunst verden ikke har sett enda! Dét er styrken i å jobbe kreativt. Kreativitet er å se for seg det som enda ikke er. Kunstens vesen er jo å utfordre det som eksisterer, det bestående. Vi som utdanningsinstitusjon må ta ansvar for at studentene kan og tørr å gjøre dette.

 

Kan dere si litt om de som underviser på skolen og hvordan skolen er plassert i forhold til det profesjonelle feltet?

Camilla: De som underviser og veileder på Høyskolen for dansekunst er alle profesjonelle dansekunstnere, som selv er aktive i dansekunstfeltet. På den måten skapes det dialog mellom studenter og dansekunstfeltet allerede i studiet. Måten vi driver skolen på handler mye om å hele tiden stille spørsmål ved hva dans kan være, hvor dans kan foregå, for hvem dansen kan være, og ikke minst hvordan en dansekunstutdanning kan utvikle seg.

Marius: Samtidig som dialogen med feltet er viktig, er det essensielt for oss å sette studenten i sentrum. Gjennom en individorientert pedagogikk kan studenten blir hørt. Jeg, som underviser på skolen, må derfor være oppdatert og åpen for å møte studentene der de er. Hva de er opptatte av, måter å bevege og uttrykke seg på i samtida… En slik pedagogikk er basert på dialog, ikke at jeg som underviser kommer med ferdige forslag.

Caroline: Jeg må hele tiden revurdere min måte å veilede og undervise studenter på, fordi de hele tiden tilfører noe nytt – hvert eneste kull er unikt, og studentene hos oss er med på å utfordre og påvirke sin egen studiehverdag gjennom hvordan de velger å løse en oppgave.

 

I august begynner det et nytt kull med studenter her på Høyskolen for dansekunst. De  skal bevege seg, diskutere og skrive om dans og koreografi. La oss hoppe frem til studiestart: kan dere si noe om hva som møter studentene hva gjelder undervisning og fag?

Caroline: Studentene begynner allerede første uken med sitt eget prosjekt, et gruppearbeid som handler om å bli kjent med hverandre. Vi bruker mye tid på å få studentene til å bli trygge i gruppa, vi diskuterer hva kommunikasjon er og hvordan vi kan samarbeide fremover. Det blir også mye lek og øvelser som skaper samhold.

Camilla: Hvis du skal jobbe skapende med dans, er det viktig å være trygg på de rundt deg, slik at du kan prøve og feile litt. Få rom til å dvele, tenke over hva du allerede kan og hva du har lyst til å finne ut av.

Marius: I tillegg til dansefag og koreografiske fag, som allerede har blitt nevnt, undervises det også i kommunikasjonsfag, produksjonsfag og prosjektarbeid hvert semester. Det er for å gi studentene kompetanse om alle deler av en kunstnerisk prosess – fra idé til ferdig forestilling.

Caroline: Og helt til sist: de som er nysgjerrige på Høyskolen for dansekunst kan komme og se på bachelorstudentenes forestillinger som vises den siste uken i mai. Da får man muligheten til å se forestillinger skapt og utøvd av studentene selv, og på den måten bli litt bedre kjent med utdanningen!

 

et sted, dans

Tekst: Hanne Frostad Håkonsen

Bilder: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen m.flere

Vil du bli dansekunstner?

Opptak 2019 - 2022

Høyskolen for dansekunst har åpnet for søknader for studieårene 2019 – 2022.

 

Søknadsfrist er 1. mars 2019 (23:59)

Last ned søknadsskjema for 2019 – 2022 her!

Opptaksprøver 2019 

  • Stavanger: 15. mars (Stavanger Kulturskole)
  • Bergen: 16. mars (Bergen Dansesenter)
  • Trondheim: 24. mars (DansiT)
  • Tromsø: 30. mars (Tromsø Kulturskole)
  • Oslo: 8. – 10. april (Rom for dans)

Kvalifiserte kandidater vil kalles inn til 2. prøve 11. – 12. april i Oslo (Rom for dans). 

Studietilbudet bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning er et 3-årig fulltids studietilbud i dans og koreografi.

Studiet utdanner dansekunstnere som ønsker å jobbe både utøvende og skapende.

Grunnleggende bygger studiet på en dialogisk, individorientert pedagogikk, der veiledning av studentens egne kunstneriske prosesser  står sentralt.

Studenten virker gjennom hele studiet som utøvere i egne koreografiske verk, og  får verktøy til å håndtere alle deler av en kunstnerisk prosess, fra idé til ferdig forestilling.

Studenten får erfaring med å produsere og gjennomføre forestillinger på et profesjonelt nivå.

Målet etter endt studium er at studenten på en selvstendig måte skal være i stand til å etablere og drive egen virksomhet med base i skapende dans.

Studiet kvalifiserer studenten til å søke opptak på masterprogram i dans og koreografi, og andre relevante masterstudier innen kropp/bevegelse, kunst og kommunikasjon.

Studiet er godkjent av NOKUT og er støttet av Kunnskapsdepartementet.

 

Opptak skjer på grunnlag av formelt opptakskriterium, samt søknadsskjema og opptaksprøver.

Formelt opptakskriterium til bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning ved Høyskolen for dansekunst er fullført videregående opplæring med generell studiekompetanse, eller likeverdig kompetanse.

Søkere skal fylle ut søknadsskjem. Søknad skal sendes innen søknadsfrist.

Alle søkere vurderes i praktisk/kunstnerisk opptaksprøve og intervju.

Opptaksprøven består av en danseklasse og kreative oppgaver med bevegelse, tid og rom.

Alle søkere skal også forberede et eget bevegelsesmateriale på 1-3 minutter som skal kunne vises for juryen.

Få mer informasjon her.

For spørsmål og andre hendvendelser kontakt studiekoordinator på post@hfdk.no

Vårsemesteret 2019

I dag starter vårsemesteret på Høyskolen for dansekunst og nåværende studenters siste semester.

Semesteret starter med en ukes samarbeidsprosjekt med improvisasjonsstudentene på Musikkhøgskolen som ender med åpne publikumsvisninger på Vega Scene, fredag 11. januar.

Deretter blir studentene presentert for Bacheloroppgaven som de skal jobbe med resten av semesteret. Bacheloroppgaven blir en forsmak på det å jobbe profesjonelt som skapende og utøvende dansekunstner. Studentene er selv ansvarlige for å utvikle og gjennomføre egen kunstnerisk praksis, og å skape, utøve og produsere en offentlig forestilling. Søknadsskriving og refleksjon inngår også i oppgaven. Veiledere er Jorunn Kjersem Hildre (produksjon og pitch), Ann-Christin Berg Kongsness (tekstutvikling), Eivind Seljeseth (idé-utvikling), Karstein Solli (stemme, tekst, objekt og bevegelse), Loan Ha (egen kunstnerisk praksis), Rikke Baewert (bevegelsesforståelse), og Lene Hafstad (starte egen bedrift) i tillegg til faste undervisere og veiledere Caroline Walhström Nesse, Marius Kjos (koreografi og komposisjon) og Camilla Myhre (søknadsskriving). 

I løpet av semesteret skal studentene også på en ukes utveksling til Dans- og Cirkus Högskolan (DOCH) i Stockholm.

Høyskolen tilstreber å være relevant og oppdatert i forhold til den praksis og virkelighet en finner i dansekunstfeltet i dag, og inviterer inn ulike gjestepedagoger hvert semester. På timeplanen står dansefag, koreografiske fag, kommunikasjonsfag, produksjonsfag og prosjektarbeid/bachelorprosjekt. Kunstnerisk utøvelse og teori integreres i de ulike fagemnene, og det er stort fokus på studentenes egne refleksjoner og utvikling av eget kunstnerisk uttrykk.

Interessert i å lese mer om de ulike fagemnene ved HFDK? Se studieplanen her.

Spørsmål om opptak, studiet eller annet kan rettes til administrasjonens email: post@hfdk.

Reiser Norge rundt med egne workshops!

studenter, workshop, hfdk

 

Disse ukene forbereder studentene egne workshops innenfor dans og koreografi som de skal reise med ut til forskjellige deler av landet. Workshopene er laget for VGS elever og studentene skal besøke flere skoler rundt om i landet og dele sitt arbeid, bl.a i Tromsø, Finnsnes, Trondheim, Firda, Larvik, Bodø, Askim og Oslo. Workshopene varer alt fra 1 time til 2 hele dager og blir en spennende utfordring og fin læreprosess for studentene. De neste 4 ukene holder de workshop for hverandre her på Høyskolen før de reiser ut til de forskjellige skolene.

 

Workshop

workshop

workshop

research

 

Tekst og foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

Vi er på Statsbudsjettet for 2019!

Høyskolen for dansekunst er på statsbudsjettet for 2019

For første gang i historien gis det støtte til en bachelorutdanning i dansekunst og koreografisk tenkning i Norge.

Høyskolen for dansekunst får fra høsten 2019 kr. 1.000.000,- og fra 2020 kr. 2.000.000,- pr år.

Det er KrF som har fått dette på plass i sine forhandlinger med regjeringen.

Sent i går kveld fikk rektor Camilla Myhre en telefon fra politisk rådgiver Geir Arne Servan og en epost fra Stortingspolitiker Hans Fredrik Grøvan i Kunnskapskomitéen på Stortinget, som begge kunne gratulere med tilskuddet. Og i dag renner det inn med gratulasjoner fra partier både i regjeringen og på den rødgrønne siden. Og ikke minst fra eget fagfelt.

Tildelingen er et tydelig signal fra regjeringen om at Norge også skal ha mindre, uavhengige utdanningsinstitusjoner, og følger opp et forslag fra Kunnskapsdepartementet og Kunnskapsminister Iselin Nybø som kom i forrige uke: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/strengere-krav-til-private-hoyskoler/id2619204/

Høyskolen for dansekunst har gått i front for å stoppe det opprinnelige forslaget fra en ekspertgruppesom i fjor vår foreslo at kun større akkrediterte institusjoner skulle ha mulighet for å søke om tilskudd: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/med-kvalitet-som-kriterium/id2555431/

Hele 22 møter på Stortinget har det blitt, og alle partiene har sett verdien i at det også skal være mulig å starte nye utdanninger i Norge, på utsiden av de store etablerte institusjonene.

Høyskolen for dansekunst tilbyr en bachelorutdanning i dansekunst og koreografisk tenkning. Studiet omtales av NOKUT som “..et spennende studium innenfor et spesialisert felt i dansekunsten, som ikke finnes tilsvarende i Norden. Vi vurderer at det er god bruk for en slik kunstutdanning, som ikke minst har sin styrke i en ny måte å tenke koreografi og dansekunst på, hvor det prosessuelle og det relasjonelle har en stor plass.”

Kvalitet måles som kjent ikke i størrelse, og Høyskolen for dansekunst ble i fjor kåret som nr.2 på NOKUTs studiebarometer over utdanningsinstitusjoner i Norge med mest fornøyde studenter[1].

[1]https://khrono.no/nokut-student-hivolda/her-er-studentene-mest-og-minst-fornoyde/209489

 

Flere studenter i lokalavisa!

 

Hele 7 av våre 13 studenter har blitt intervjuet av sine lokalaviser i forbindelse med produksjonen HABITAT, og hvordan det er å være student ved Høyskolen for dansekunst. Vi er superstolte av alle sammen og gleder oss til å vise HABITAT igjen under Oktoberdans i Bergen søndag 21. oktober kl: 19:30.

Hvis du er i Bergen og har lyst til å se kan du kjøpe billetter her

 

Foto: Mari Haugen, Rom for dans

 

Studenter i lokalavisa

Vår studenter, Kristine Søgnesand fra Jølster i Indre Sunnfjord og Helle Kvam Leraand fra Melhus har blitt intervjuet av lokalavisa i sine hjemkommuner. Kristine har blitt intervjuet av Firda avisa og Helle har snakket med Trønderbladet. Intervjuene er i forbindelse med premieren på høstens forestilling HABITAT som vises helgen 22. – 23. september på Rom for Dans.

Forestillingen er et samarbeid mellom Rom for Dans og Høyskolen for dansekunst og skal vises både i Oslo og på Oktoberdans i Bergen høsten 2018.

Mer om HABITAT og hvordan bestille billetter her

Les intervjuet med Kristine her

og intervjuet med Helle kan du lese her.  (OBS: bak en betalingsmur)

Foto: Mari Haugen

HABITAT – samarbeid med Rom for dans

Høstsemesteret startet opp den 22. august og studentene begynte med en gang å arbeide med høstens første prosjekt, en co-produksjon med Rom for dans, forestillingen HABITAT. I løpet av sommeren hadde studentene også en oppgave i forbindelse med prosjektet som de skulle ha klart første skoledag, en 10 minutters solo og ideer til kostyme for kostymeworkshop med professor Kathrine Tolo.

HABITAT undersøker hva et hjem kan være for mennesker i ulik alder. I en tid hvor hjem oppløses, mennesker flytter og flykter på tvers av grenser og hvor det å kjenne tilhørighet stadig endres blir også vårt forhold til hva som kan kalles et hjem endret. Forestillingen er dynamisk og publikum blir invitert inn i ulike habitat, som forandres av hver persons tilstedeværelse. Publikum vil oppleve en nærhet mellom det ukjente og kjente. Det er en letthet omkring tilsynelatende små ting og hendelser i forestillingen, men disse gir klangbunn til større eksistensielle spørsmål.
Alle individene, publikum og utøverne blir til slutt en del av et felles habitat.

Komponist Martin Ødegaard skaper det musikalske i forestillingen som skal bestå av innspilt elektronisk musikk, og stemme/sang. Scenograf Carl Nilssen-Love er allerede godt i gang med å skape et foranderlig rom med ulike scenografiske elementer og lysdesigner Martin Myrvold setter stemningen videre med spennende løsninger for lys.

Idé og konsept for forestillingen ligger i hodene til førsteemanuensene på Høyskolen for dansekunst Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre.

HABITAT blir både vist for videregående skoleklasser i Oslo og omegn og for andre publikum i september på Rom for dans. Forestillingen skal også vises under Oktoberdans i Bergen, 2018, samt i forbindelse med presentasjon av pilotprosjektet KROM på tvers på Rom for Dans i oktober 2019.

Bestill billetter til HABITAT 22. og 23. september her:

lørdag 22. september

søndag 23. september

Habitat, romfordans

Kunstnerisk ansvar: Caroline Wahlström Nesse

Produsent Rom for Dans: Mari Haugen og Camilla Myhre.

Tekst: Lilja Björk Haraldsdóttir og Mari Haugen

Foto: Camilla Myhre, Tom Sinning-Larsen, Mari Haugen