HFDK

Hva gjør en dansekunstner?

Bilde fra prosjektet “Notentexte I” av Pernille Holden. Foto: Elisabeth Kjeldal Nilsson

 

På Høyskolen for dansekunst er vi opptatt av å gi verktøy som gjør studenten i stand til å både utøve og skape, og kunne mestre hele prosessen rundt det å være dansekunstner i dag. Les mer om utdannelsen på våre nettsider, og se informasjon om opptaksprøver for 2019 her.

 

I forbindelse med opptaket av nye studenter til Høyskolen for Dansekunst, har vi tatt en prat med et knippe markante dansekunstnere som jobber i det frie feltet i Norge. De har til felles at de har hele, eller deler av sin utdannelse fra Skolen for Samtidsdans, som er forløperen til Høyskolen for dansekunst. Les om hvordan de arbeider, hva de husker fra sine utdannelser og hva de tenker fremtidens dansekunstnere kan komme til å trenge!

 

 

Pernille Holden

er utdannet fra Spin Off forstudium i dans og
Skolen for Samtidsdans. Hun jobber både utøvende og skapende med
dans og koreografi i det frie feltet, og har base i Oslo. Pernille har jobbet
som utøver i en rekke forestillingsprosjekter med flere koreografer og
inngått i en rekke samarbeid med ulike kunstnere.

 

Foto: Sara Angelica Spilling

 

Hva driver du med for tiden?
Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Paris der jeg spilt forestillingen Diorama av Ingri Fiksdal. Nå har jeg noen dager hvor jeg ikke står midt i et spesifikt prosjekt, men holder på med flere prosjekter som er i ulike stadier. Det er noen prosjekter som er ferdige og som skal avsluttes, prosjekter som skal taes videre og nye prosjekter som skal gjennomføres i tiden fremover. Så da gjør jeg research, forbereder meg på turné, skriver rapporter, gjør regnskap, trener og sånt litt om hverandre. Mai og juni blir ganske hektiske måneder for meg, så det er mye å forberede seg på. Blant annet skal jeg videre på turné til Canada med Diorama. Der skal jeg også holde workshop for lokale dansere som skal være utøvere sammen med oss i prosjektet. Så jeg planlegger det også, sammen med Ingri.

Hvordan arbeider du skapende og utøvende som dansekunstner?
Min arbeidsvirkelighet består av å være utøver i andres prosjekter, skape egne arbeider og jobbe i samarbeidsprosjekter. Jeg jobber alltid utøvende og har nesten aldri laget noe der jeg «står på utsiden». Jeg er veldig glad i å arbeide i andres prosjekter og har vært heldig å få gjøre det ganske mye. Jeg møter ofte på interesser og ikke minst mennesker i prosjekter jeg har lyst til å arbeide videre med, men som det kanskje ikke er plass til i akkurat den sammenhengen. På den måten kan nye prosjekter og samarbeid oppstå. Det er ganske mange folk jeg er begeistra for å jobbe
med!

Det utøvende og det skapende henger tett sammen for meg og eksisterer ikke i separate vakuum. Både når jeg jobber med egne prosjekter og er involvert i andres arbeider er begge deler tilstede. Skapende arbeid handler om mer enn å finne på, eller utvikle bevegelser. Det innebærer også hvordan man kan jobbe med å lage rammer for et prosjekt, konseptualisere arbeidet, forme en helhet osv. Det er litt ulikt fra prosjekt til prosjekt hvordan jeg involverer meg i alle de ulike aspektene i arbeidet, men jeg tar med meg mine kunstneriske interesser inn i alt jeg gjør.

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg i dag?
Ja, da må jeg først forklare konteksten litt. Da jeg gikk på skole, hadde vi bare ett studio på deling mellom klokka ni og fire. Det gjorde at vi jobbet mye utenfor studio, i andre rom og sammenhenger. Det at vi jobbet så mye stedsspesifikt hadde mye å si for meg, spesielt for hva jeg gjorde i årene etter at jeg var ferdig. Ellers husker jeg at vi produserte hele avgangsprosjektet vårt selv. Å forstå hva hele produksjonsdelen av et prosjekt kan inneholde og hvor stor del det er
av et kunstnerisk arbeid var viktig å erfare. Jeg så nok ikke sånn på det den gangen, men i ettertid ser jeg at det var veldig verdifullt, anvendelig og viktig.
Vi var også på festivaler og så mye forestillinger, både i regi av skolen og utenfor. Å prøve å forstå hva slags felt vi skulle tre inn i igjennom å se arbeider og diskutere og analysere dem opplevde jeg også som veldig viktig.

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Jeg hadde kanskje oppfordret meg selv til å prøve å gå litt mer i dybden på hva ting bygger på, gravd mer i ulike metoder og å være mer interessert i historien til dans som kunstform. Det er jo lett for meg å si i dag, siden jeg er veldig interessert i sånt nå. Vi snakket jo om disse tingene på skolen også, men ikke så grundig kanskje… Ellers kunne jeg vel vært litt modigere, mindre redd for å feile eller å ikke gjøre ting så ordentlig, tenker jeg. Kanskje jeg kunne turt litt mer.

Bilde fra “Cosmic Body” av Ingri Fiksdal med Pernille Holden som utøver.  Foto: Antero Hein

 

 

Loan Ha

er udannet ved Skolen for Samtidsdans og P.A.R.T.S i
Brussel. Hun arbeider frilans som dansekunstner og har arbeidet tett
med Impure Company v/ koreograf Hooman Sharifi over en årrekke, i
tilegg til en rekke koreografer og grupper både i Norge og internasjonalt.
I 2016 startet hun, sammen med Ida Gudbrandsen og Rikke Baewert
kunstnerkollektivet SUPERNOVA.

Foto: Tanja Steen

 

Hva driver du med for tiden?
Akkurat nå er jeg ferdig med foreldrepermisjon med barn nummer to. Jeg har vært noen timer inne på HFDK med oppfølging av elevenes EKP (Egen Kunstnerisk Praksis). Og så starter jeg opp med det første av tre danseprosjekt i år: en duett av/med koreografen Kristina Gjems. Den skal ha premiere våren 2020.

Hvordan arbeider du skapende og utøvende som dansekunstner?
Siden 2006 har jeg hovedsakelig jobbet som medskapende og utøvende dansekunstner i ulike produksjoner i inn- og utland. Jeg ser på mitt kunstnerskap som noe som vokser og utvikler seg i kontakt med, og innenfor andre kunstnerskap. Min fysiske praksis bærer preg av dette og jeg tenker på meg selv som en slags «smart turist» i ulike trenings- og bevegelsesformer. De situasjonene jeg befinner meg i, i livet og i jobbhverdagen beveger mine interesser og behov.
Dette tar jeg med meg inn i ulik grad i prosjektene jeg er en del av. Man kan kanskje si at min skapende og utøvende kunst er meg selv?

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg i dag?
Det å skjønne at for meg handlet det ikke om å trene slik at jeg skulle se ut som det jeg trodde man måtte se ut som for å være «god nok» til å jobbe med dans. Det å forstå at fysisk teknikk og dansekunstnerisk kompetanse for meg skulle være knyttet opp mot at jeg kunne bli god på å bevege meg i og med min kropp. Og med kropp mener jeg alt en kropp kan være: trillioner av sansende celler satt i diverse interagerende system, et individ med en spesifikk historie, erfaringer,
tanker og følelser, som en danser trent innenfor ulike dansetradisjoner, som et menneske i et samfunn med politisk, etisk og moralsk tilstedeværelse og ansvar.
Jeg kan velge hvilke verdier jeg vil stå for. Jeg trenger ikke være underdanig for å ønske å jobbe som danser. Jeg har hatt mange utrolig dyktige lærere/kunstnere som i språk og handling har vært vanvittig presise og samtidig veldig ulike. Samtidig har mange av dem som inspirerte meg mest en ydmyk ærlighet om det arbeidet og prosessen krever igjen og igjen. En iboende usikkerhet. Jeg ble sjeldent snakket ned til eller belært som student. Det var viktig. 

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Fokuser mer på å være modig enn å prøve å være så jævlig flink. Det er et rått og sårbart arbeid. Det å føle seg dum og usikker betyr ikke nødvendigvis at du gjøre noe feil. Lag det du har lyst til å lage og lag masse drit bare for å prøve ut ting. Tør å høre hva folk har å si om det du gjør. Å være modig gjør litt vondt.

Bilde fra forestillingen “Skinn” av SUPERNOVA. Foto: Tale Hendnes

 

Bente Alice Westgård

jobber som koreograf og danser. Hun har sin utdannelse fra Skolen for Samtidsdans og Kunsthøgskolen i Oslo (MA i koreografi). Hun hadde
nylig premiere med forestillingen «Dødsprosjektet» på
Black box teater i Oslo.

 

 

Hva holder du på med for tiden?
Akkurat nå er jeg nettopp ferdig med «Dødsprosjektet» og har så smått begynt å planlegge høsten, da jeg skal prøve å få danset litt selv igjen. Etter å ha vært koreograf og ikke danset i Dødsprosjektet har jeg veldig behov for å konsentrere meg litt om eget utøvende arbeid. Så nå holder jeg på å utvikle en solo til meg selv. Ellers er det alt det andre administrative arbeidet som nettside, rapportering, produsentarbeid osv.

Hvordan balanserer du det skapende og det utøvende ditt arbeid med dans?
Jeg er ikke så god på balanse! Det blir mye alt eller ingenting. Jeg trodde det skulle bli lettere å holde begge sidene aktivert parallelt, men det synes jeg er veldig vanskelig. Det jeg har bestemt meg litt for nå, er at balansen må opprettholdes gjennom periodisk arbeid. Eller det begge sidene er jo der hele tiden, men i perioder er den ene eller andre siden mer aktivert enn den andre.

Husker du noe som står igjen som spesielt viktig for deg fra utdannelsen din?
Det aller viktigste for meg i utdannelsen min var å få kontinuitet i arbeidet. Å være student er en veldig luksuriøs situasjon å være i. For meg var det veldig essensielt for utviklingen min å ha et sted å jobbe med dans hver dag og ha daglig dialog med medstudenter, lærere og veiledere. Og ved å bli satt inn i rammer jeg ikke alltid hadde valgt selv ble jeg utfordret på både smak, interesser og kompetanse. Jeg merket at aktivitet genererer mer aktivitet. Jo mer input jeg fikk, jo mer output kom det også på en måte. Og til sist var det viktig for meg at både jeg og arbeidet mitt ble sett av andre.

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Jeg ville rådet meg selv til å være litt mindre rigid. Fortsatt insistere på det jeg ønsket å gjøre, men med en større grad av åpenhet. Kanskje hadde det bidratt til mer overskudd i arbeidet mitt. Å holde fokus og ikke bruke energien min på feil sted i forhold til mitt eget arbeid. Jeg tenker at det kan være viktig å hele tiden vurdere hva som er viktig for en selv og tenke over hva en vil ha ut av ting. Med et kritisk, men åpent blikk kan en bli overrasket!

Bilde fra forestillingen “Dødsprosjektet” av Bente Alice Westgård. Foto: Yaniv Cohen.

 

 Ida Frømyr Borgen

arbeider frilans som danser, koreograf
og pedagog med base i Oslo. Hun er utdannet ved Norges
Dansehøgskole og Skolen for Samtidsdans. Ida er medlem i
dansekunskollektivene Ompaniet og Kunstgress, samt
kunstnerkollektivet KOSO. Ida holder for tiden til i Portugal, men er i
disse dager innom Norge for å vise en performance.

Foto: Sara Angelica Spilling

 

Hva driver du med for tiden?
Akkurat nå er jeg en tur i Norge for å vise performancen «Heksebål» av og med billedkunstner Marianne Heier og dansekunstkollektivet Kunstgress. Koreografien er utviklet for derbyrulleskøyter, og det har det vært utrolig gøy å måtte lære seg! Dansekunstkollektivet Kunstgress ble til under avgangsarbeidet ved Skolen for samtidsdans i 2014, og vi har siden det bl.a. skapt fire performance-verk og en kunstfilm i samarbeid med Heier.

Hvordan arbeider du skapende og utøvende som dansekunstner?
Jeg arbeider ofte både som skapende og utøvende dansekunstner i de prosjektene jeg er en del av. I kollektivene Kunstgress og Ompaniet, som jeg har vært med å starte, utvikler vi koreografi nettopp kollektivt – alle medlemmer er med på å skape. Jeg mener at det å jobbe skapende med egen kropp gir noe helt spesielt til et koreografisk arbeid. Man tar kanskje oftere valg på grunnlag av følelsen av det man gjør, framfor hvordan det ser ut, og kan på den måten gi publikum tilgang på andre aspekter ved dansen. I min forrige soloforestilling valgte jeg å arbeide på denne måten, fordi følelsen av å være en kropp sto sentralt i arbeidet. Til sommeren skal jeg utvikle et prosjekt Ekebergparken, og denne gangen har jeg valgt å skape forestillingen fra utsiden og ikke være med som utøver. Jeg tenkerat dette er en arbeidsform som passer bedre for akkurat dette prosjektet, fordi arbeidet handler mer om arkitektur og form.

Husker du noe fra din utdannelse som står igjen som spesielt viktig for deg som profesjonell dansekunstner?
Jeg synes det var utrolig spennende å se at jeg etterhvert utviklet min egen praksis og en egen måte å jobbe på. Jeg tror ikke dette var noe som plutselig oppsto, men at det var et resultat av alt det jeg hadde lært og den muligheten jeg fikk til å virkelig få prøve meg fram og utforske, under veiledning av erfarne dansekunstnere.

Hvis du kunne gitt deg selv som student et råd fra fremtiden, hva ville du sagt da?
Slipp deg selv løs! Hvis det finnes et sted hvor det virkelig er rom for utforskning, så er det her.

Bilde fra soloforestillingen “Sart ansikt/hodeløs kropp” av Ida Frømyr Borgen.

Foto: Sara Angelica Spilling

 

Intervjuene er gjort av Eivind Seljeseth. Han arbeider som dansekunstner og sitter i styret for Høyskolen for Dansekunst.

Eivind er utdannet fra Skolen for Samtidsdans og Kunsthøgskolen i Oslo (Master i koreografi).

 

 

Åpen dag på HFDK

Postkoreografer
Fredag 3. mai holder vi Åpen dag her på Høyskolen for dansekunst fra 13:00 – 14:30

Er du nysgjerrig på utdanning innenfor dans og koreografi? Har du lyst til å utfordre hva dans kan være og skape forandring? Har du allerede tatt en utdanning men ønsker verktøy for å stå sterkere som en selvstendig dansekunstner og koreograf? Da ønsker vi deg velkommen til en uformell prat om studietilbudet vi tilbyr ved Høyskolen for dansekunst.

Kom og få:

  • et innblikk i hvordan hverdagen ser ut her på HFDK
  • info om skolen og studietilbudet BA i dansekunst og koreografisk tenkning
  • se visning av BA prosjekt under arbeid av Tora Brekke
  • samtaler med nåværende studenter

For spørsmål eller andre hendvendelser send oss en mail til post@hdfk.no

Vi gleder oss til å se deg!

Foto: Ida Frømyr Borgen

Vil du studere dans og koreografi?

Postkoreografer

Høyskolen for Dansekunst inviterer til ekstraordinær opptaksprøve 11. – 12. mai 2019.

Etter ordinært opptak i april har vi noen plasser igjen ved studieprogrammet Bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning ved Høyskolen for Dansekunst årene 2019 – 22.

Ønsker du å delta på opptaksprøven?

Send inn søknadsskjema til post@hfdk.no innen 6. mai (23:59)

Søknadsskjema kan du finne her: HFDK søknadsskjema 2019-2022

Spørsmål om opptaket og / eller studieprogrammet kan rettes til studiekoordinator Lilja Björk Haraldsdóttir per mail til post@hfdk.no eller per telefon +4791801867.


Høyskolen for dansekunst (HFDK) invites to an extra audition the 11th and 12th of May in Oslo.

Following our auditions in April we have a couple of spaces left for the program of study in BA in dance and choreographic thinking 2019 – 2022.

Do you wish to participate in the audition?

Fill out the application form on our website and send it to post@hfdk.no.

The deadline is the 6th of May.

You can find the application form here: Application form HFDK 2019-2022

Any questions about the audition or the program of study can be directed to  study-coordinator Lilja Björk Haraldsdóttir via mail to post@hfdk.no or by phone +47 91801867

 

Postkoreografer

Foto: Ida Frømyr Borgen,  fra eksamensforestilling ved 1.år Bachelor i dans og koreografisk tenkning 2017.

Arbeidsvisninger og God påske!

Forrige uke delte studentene av sine avgangsprosjekter som fortsatt er under arbeid.

De har fått stå helt fritt til å velge hvordan de ønsker å jobbe, hva de ønsker å jobbe med og hvor de ønsker å vise, og har dette resultert i 10 veldig forskjellige verk.

8 soloer, 1 duett og 1 trio som skal vises under avgangsfestivalen Slutten på slutten den 28. mai – 1. juni.

Veilederne de har hatt er Caroline Walhström Nesse, Marius Kjos, Eivind Seljeseth, Loan Ha, Rikke Baewert, Karstein Solli, Ann Christin Berg Kongsness og Jorunn Kjersem Hildre.

Her under kan du se bilder fra arbeidsvisningnene og med det ønsker vi deg også God Påske!

Tora Brekke

Ragnhild Rosander Hagen

 

Marte Brustad Melhus og Mari Bygnes

 

Karianne Karlsrud

 

Kristine Søgnesand

 

Helle Kvam Leraand

 

Martin Bergo Selsjord, Markus Christensen og Einar Reynisson Grimsby

 

Frida Eriksen

 

Elise Susann Strandjord

Amie Mbye

 

Foto: Studentene

Foredrag om arbeidsmarked og frilansliv

I dag har studentene besøk av Lene Hafstad, som holder foredrag om arbeidsmarkedet til dansekunstnerne. Hun har lang erfaring med å  jobbe frilans både som selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker. Hun snakket også om Proda og andre bransjeaktører som er viktige for nyutdannede dansekunstnere.

Det er mye man skal tenke på når man jobber som selvstendig dansekunstner og viktig å ha god kunnskap om arbeidslivet, lover, skatt, forsikring og pensjon i tillegg til søknadsskriving og hvordan ha en god CV.

Tusen takk for besøket Lene!

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir

Intervju i På Spissen!

Høyskolen for dansekunst (HFDK) er på statsbudsjettet og hendelsen er historisk! Rektor Camilla Myhre forteller hvordan de klarte denne bragden og om hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid preger både metoder og innhold i skolens undervisning.

– Gratulerer med fast post på statsbudsjettet! Hvordan har dere fått til dette i en tid hvor institusjoner helst må ha store og brede fagmiljø for å overleve?

– Takk for det! Ja det har vært en lang vei, og spesielt de tre siste årene etter at vi fikk akkreditert bachelorutdanningen på Høyskolen for dansekunst har vi jobbet aktivt med finansiering. Vi har drevet fagskole i mange år før dette, uten økonomisk støtte. Vi trodde at med en godkjenning på høyskolenivå så skulle det bli enklere å søke og oppnå dette. Men det viste seg som veldig komplisert, og det er ingen automatikk i at et akkreditert utdanningstilbud støttes, selv etter å ha nådd gjennom med en kjempesøknad i NOKUT. Og så, samme året som vi startet opp utdanningen ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle se på finansieringsordningene for de private høyere utdanningene. Deres anbefaling for å sikre kvalitet, var at kun utdanninger med institusjonsakkreditering skulle kunne søke støtte. Det ville innebære at vi som har et akkreditert studietilbud, men ikke institusjonsakkreditering, ikke ville ha en sjanse. Størrelse ses ofte på som en kvalitetsindikator, og ekspertgruppen skisserte opp ca. 500 studenter og 25 årsverk som en grenseverdi for å kunne søke om institusjonsakkreditering. Vi trodde nesten ikke våre egne ører da dette ble presentert, og startet umiddelbart arbeidet med å argumentere for at også små utdanninger kan være kvalitativt gode. Det har vist seg at denne saken, som vi først tenkte var en katastrofe for oss, i stedet har hjulpet oss til å få møter med politikerne i Kunnskapskomiteen på Stortinget. Vi har, sammen med noen av de andre private utdanningene, gått i bresjen for å si fra hva som kan bli konsekvensene av dette forslaget.

I fjor havnet HFDK på andreplass på NOKUT sitt studiebarometer over mest fornøyde studenter i hele landet, og det har vi brukt mye i våre 22 (!) møter på Stortinget. Også det at NOKUT i sin godkjenning sier at Høyskolen for dansekunst tilbyr «et spennende studium innenfor et spesialisert fagfelt, som det ikke finnes tilsvarende i Norden».

Vi utdanner til et lite spesialisert felt, og skal ikke produsere hundrevis av kandidater i året.

I tillegg har vi argumentert for at kunstutdanningene ofte organiserer seg annerledes enn de akademiske utdanningene, og virker i tett samarbeid med kunstnerne i feltet. Dessuten har vi appellert til politikernes egne ord om bredde og mangfold i utdanningssektoren, og ikke minst det demokratiske prinsippet om at det må finnes muligheter i Norge til å starte utdanning også på utsiden av de store etablerte institusjonene. Det bør finnes oppstartsmuligheter for nyskapende kunnskapsmiljøer som ønsker å dele sin kompetanse. Det gjelder ikke bare innenfor kunst, men bør være et generelt prinsipp. Det er et sterkt signal at HFDK som er minste høyskole i Norge nå fikk støtte. Kunnskapsminister Iselin Nybø har meldt at i det nye lovforslaget som kommer, skal det legges til rette for at også mindre spesielt gode utdanninger skal kunne søke om institusjonsakkreditering. Det er en stor seier for oss. Men det betyr at vi fortsatt har en stor jobb igjen å gjøre, med å søke om institusjonsakkreditering og å bevise at vi holder høy kvalitet. Men en økonomisk støtte gjør det jo kanskje mer sannsynlig at vi vil ha ressursene til å klare den jobben.

– Studiet ved HFDK har mye fokus på det profesjonelle virket som skapende kunstner – er det en koreografutdanning først og fremst?

– Det er både en skapende og en utøvende utdanning. Studentene er gjennom hele studiet utøvere i egne verk, akkurat slik som mange dansekunstnere i det frie feltet jobber. Vi vektlegger begge deler likt, men måten vi jobber med det utøvende skiller seg nok litt fra mange andre utdanninger. Vi har de siste 15-20 årene jobbet mye med å finne metoder og verktøy som setter studentene i stand til å jobbe med egen bevegelsesforståelse og artikulasjon uten at vi som lærere viser form eller bruker de etablerte koreografiske uttrykkene som allerede finnes.

Vi prøver å sette studentenes dansepraksis i sammenheng med det kunstneriske arbeidet de til enhver tid står i – hvis man i det hele tatt kan skille på dette.

Mange dansekunstnere som er utdannet fra oss jobber både som koreografer i egne prosjekter, som medskapende dansere med andre koreografer, eller er koreografer i andres prosjekter. Vi registrerer at den koreografiske kompetansen etterspørres mer og mer også hos danseren i det frie feltet; koreografer eller andre som initierer prosjekter ønsker seg dansere som kan bidra på lik linje med dem selv. Det er en interessant utvikling.

Vi har jo også stort fokus på kommunikasjon og produksjon i studiet, det handler både om å kunne kommunisere i og om eget arbeid, og om å samarbeide. Og om å få et prosjekt opp å stå, fra idé, via søknadsskriving, til produksjon og gjennomføring. Det mener vi er viktig kompetanse å ha som dansekunstner i dag.

– På nettsiden kan vi lese at for Høyskolen for dansekunst er de karakteristiske trekkene ved ny dansekunst blant annet “at den er bevisst sin historiske forankring”. Kan du si noe om hvordan dere jobber med å sikre den historiske forankringen til studentene?

– Vi jobber veldig mye med analyse og refleksjon og at studentene skal forstå at de står i en tradisjon. Vi vektlegger den nyere dansehistorien, og er særlig opptatt av at studentene blir bevisst det som har skjedd i Norge, og ikke minst at de vet hvem de norske samtidskoreografene er. Studentene ser mye forestillinger, de deltar på internasjonale festivaler og vi analyserer og diskuterer det vi ser. For oss er det viktig at studentene blir bevisst historien ift måter å jobbe på, pedagogiske strategier, holdninger til kropp, hierarkier i dansen osv., ikke bare hvilke verk og hvilke kunstnere som har gått foran. Studentene veiledes også individuelt slik at det de leser av teori og ser av tidligere kunstneres arbeid er knyttet til det de selv er opptatt av.

­– Høyere utdanning skal være forskningsbasert (eller KU for kunstutdanninger), men når jeg leser om hvordan HFDK fungerer får jeg inntrykk av at dette prinsippet når nye høyder hos dere. Kan du si noe om det?

– Først vil jeg si at jeg opplever at det mangler definisjoner og måter å snakke om kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor høyere utdanning. Vi har definert det på vår måte, basert på en erfaringsbasert kunstnerisk praksis. I etableringen av Høyskolen har vi definert ulike mål for arbeidet, hva vi er opptatt av å utforske, hvordan vi jobber med det, og måter det kunstneriske arbeidet kan kommuniseres ut, j.fr. publisering av forskning. Nå som vi er akkreditert og skal rapportere, så er det rubrikker for publiseringspoeng og tellekanter som er relevant for den akademiske forskningen. «Telling» av forskning er ett av flere kvalitetsparametre som Kunnskapsdepartementet og NOKUT bruker. Men innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid, som er definert som likestilt med forskning, så har vi ikke mulighet til å telle og måle på samme måte. I stedet må vi snakke om det vi gjør av kunstnerisk utviklingsarbeid og det vi finner ut underveis på andre måter, og det løses litt ulikt i kunstutdanningene.

Våre kunstneriske utviklingsarbeid er så langt gjennomført og synliggjort på flere måter. Noe gjør vi i samarbeid med Rom for Dans som vi samarbeider mye mer, naturlig nok, siden vi driver begge deler og bor i samme hus. Det er særlig utviklingsarbeidet ift skapende arbeid med barn og unge og det å jobbe skapende med dans i skoleverket studentene har fått delta i eller kompetanse om. Jeg pleier å si til politikerne at Rom for Dans er vårt «forskningsinstitutt».

Andre kunstneriske utviklingsarbeid har vi gjort i tett samarbeid med studentene, bl.a. produksjonen Postkoreografer, og sist Habitat der det i stor grad har handlet om demokratiske prosesser og det relasjonelle publikumsmøtet.

Postkoreografer

Noen ganger samarbeider vi med andre forskere og utdanningsinstitusjoner, som f.eks. Gunn Engelsrud på Norges Idrettshøgskole og Kristine Høeg Karlsen på lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.

Og så skjer mye kunstnerisk utviklingsarbeid ute i kunstfeltet som de ansatte er ansvarlige for eller deltar i, men som ikke er i regi av HFDK. Det har vi også brukt mye tid på å forklare politikerne, at kunstnernes forskningsråd er Norsk Kulturråd. Der kvalitetssikres prosjektene gjennom omfattende søknadsprosesser, og kunstnerne gjennomfører i det profesjonelle scenekunstfeltet. Men en utdanning kan ikke søke Norsk Kulturråd, der er det veldig klare skiller. Så dette henger sammen med det jeg nevnte over, om at kunstutdanningene må organisere seg annerledes og også jobbe tett på det profesjonelle feltet for å holde seg faglig og kunstnerisk oppdatert.

Vi er opptatt av at det vi gjør av KU alltid skal komme studentene til gode, aller helst vil vi at de får medvirke i arbeidet eller at det som oppstår av ny kompetanse formidles til studentene gjennom veiledning på deres egne arbeider.

Vi utdanner skapende og utøvende kunstnere, og fra første dag på skolen begynner arbeidet med å gi studentene verktøy for å kunne ta egne valg, reflektere og skape kunst. Som skapende kunstner driver man med kunstnerisk utviklingsarbeid hele tiden. Vårt ønske er at studentene våre skal gå ut fra denne utdanningen og være så selvstendige som mulig og kunne drive frem nye ideer og prosjekter. Men det utviklingsarbeidet studentene selv gjør i studiet når de utvikler sine kunstprosjekter, skjer selvfølgelig alltid under veiledning og i samarbeid med underviserne.

– Dere skal snart ta inn nytt kull – er det en bestemt type dansere/dansekunstnere dere ser etter? 

– Vi ser etter folk som har god bevegelsesforståelse, som er opptatt av dans som kunstnerisk uttrykk, og som er nysgjerrige på det å skape, koreografere og utøve, og å stille spørsmål ved hva dans kan være. Vi ønsker oss en gruppe med mangfold. Studentene jobber mye i grupper, og da er det en fordel at studentene har ulike måter, uttrykk og innspill til hverandre, det blir det spennende dynamikk og lærerike prosesser av!

– Foreløpig satser dere på å bare ha ett kull om gangen – kan det bli aktuelt å utvide på lang sikt?

– Foreløpig er vi fornøyd med å ha ett kull om gangen. Det gir oss mulighet til å gå tett på den enkelte student og gi personlig veiledning. Det at studentgruppa er ganske liten, med kun 20 studenter som går sammen i tre år, har mange fordeler. De blir godt kjent og blir hverandres støttespillere. Mange av prosjektene de utvikler i studiet lever videre etterpå og samarbeidene dem imellom fortsetter å utvikle seg på nye måter. Ulempen er at det kan være litt få medstudenter å «spille» på, og vi må passe på at studentene ikke blir isolert. Det løser vi bl.a. gjennom samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, bl.a. Norges Musikkhøgskole, KHiO og UiO, og gjennom utvekslingssamarbeid. Denne våren skal f.eks. hele klassen reise på utveksling til DOCH i Stockholm der de får møte studenter på bachelor i dans, med mål om å utveksle ståsted og ideer, og utvikle noe sammen.

Studentene møter også mange av de profesjonelle kunstnerne i feltet fordi vi er lokalisert på Rom for Dans. PRODA trener i de samme lokalene hver dag, og mange grupper og koreografer fra det frie feltet kommer for å produsere og vise sine forestillinger på Rom for Dans. Ofte blir studentene invitert inn på visninger og får gi tilbakemeldinger og snakke med kunstnerne, noe som kan være givende for begge parter.

På sikt vil vi nok se på mulighetene for å ha to kull om gangen, dvs. en første- og en tredjeklasse parallelt. Vi ser for oss at det kan gi spennende utvekslinger. Men det er ikke noe vi prioriterer å jobbe med ennå.

– Annet du har lyst å nevne?

– Akkurat nå er vi bare veldig glade, og stolte! Vi har rett og slett fått en ny statlig støttet utdanning i skapende dans i Norge, og det er stort!

Ut over det så kan jeg nevne at studentene våre er i gang med sin bacheloroppgave. Vi følger en kreativ, spennende prosess med dem. De skal bruke sitt siste halvår på skolen på denne oppgaven, der de skal skrive søknad, de skal definere egen praksis og skape og utøve i eget prosjekt, og de skal produsere og gjennomføre. Tilnærmet lik en profesjonell praksis. Det er en utrolig flott gjeng som går ut nå, og vi er spent på hva dette første kullet på bachelornivå kommer til å gjøre videre.

Og så er det nytt opptak denne våren, med søknadsfrist 1.mars, og vi håper selvfølgelig på mange spennende søkere!

Opptak 2019 - 2022

På Spissen gratulerer!

Tekst: Anette Sture Iversen

Foto: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen

Hvordan er det å studere ved HFDK?

Høyskolen for dansekunst er den eneste høyskolen i Norden som tilbyr en bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tenkning. I mars og april er det klart for opptaksprøver for studieårene 2019-2022. Hanne Frostad Håkonsen har tatt en prat med høyskolens ledelse ved Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos. Som tidligere student er hun nysgjerrig på hva de tenker om opptaksprøvene, utviklingen av eget utdanningstilbud, og hvorfor potensielle studenter skal søke seg til nettopp Høyskolen for dansekunst.


Opptaksprøve kan være noe mange gruer seg til, og jeg husker selv hvor nervøs og spent jeg var under opptaket til skolen. Hva vil dere si til de som nå søker Høyskolen for dansekunst, som kjenner på den samme kriblingen i magen?

Caroline: Slapp av og pust ut! Det kommer til å gå bra.

Camilla: Tenk, vi er like spente på å møte dem, som de er på å møte oss. En opptaksprøve handler like mye om at vi skal presentere oss, som at de skal presentere seg selv. På prøven får søkerne mulighet til å stille spørsmål om utdanningen. Mange er for eksempel nysgjerrige på hvordan en skoledag på Høyskolen for dansekunst ser ut, og dette og andre ting får man informasjon om.

Caroline: Vi er opptatte av å lage et trygt rom, slik at vi kan bli kjent med hverandre. Det er viktig for oss at den enkelte søker kan kjenne at de får vist hvem de er. Vi er opptatt av møte og dialog, og håper at dette også er noe vi får til på opptaksprøven.

 

Da jeg studerte ved skolen var vi en fin klasse med «blanda drops». Noen hadde bakgrunn fra drama/ teater, musikk og visuell kunst, mens andre hadde gått dans på VGS og folkehøyskole. Dette gav interessante samarbeid, forestillinger og diskusjoner i klassen. Hva ser dere etter hos potensielle studenter?

Caroline: Ja, det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet… Vi ser etter studenter som er nysgjerrige og motiverte til å utforske sitt eget uttrykk gjennom dans.

Marius: Så ser vi også etter forskjellige, individuelle måter å uttrykke seg på, der vi på opptaksprøven kanskje tenker «Oj! Det har vi ikke sett før».

Camilla: Ettersom vi utdanner utøvende og skapende dansekunstnere ser vi etter studenter med god bevegelsesforståelse og et ønske om å jobbe kreativt. Vi vet at det å koreografere er nytt for mange, og ikke noe vi forventer at søkerne allerede kan. Store deler av studiet handler om å få verktøy og metoder for å lære dette.

 

For noen kan disse begrepene om danseren som «utøvende» og «skapende» være nye. Kan dere fortelle mer om hva det innebærer, og hvorfor det vektlegges at man både er utøvende og skapende dansekunstner gjennom hele utdanningsløpet?

Marius: Det å være dansekunstner innebærer, for oss, å både kunne danse og koreografere i egne verk. Det betyr at vi ikke separerer koreografien fra danseren, eller koreografen og danseren. I det frie scenekunstfeltet finnes det ulike måter å jobbe med dans på, som er noe vi ønsker å bringe videre til våre studenter. Når vi lar studentene være skapende og utøvende i egne verk handler det om å gi studentene verktøy til selv å definere hvordan de vil jobbe med dans.

Etter en rask kikk på nettsidene til de ulike høyskoleutdanningene i dans, slår det meg at det kan være vanskelig for unge søkere å forstå hva som skiller de ulike studieretningene fra hverandre. Høyskoleutdanningene kan sies å ha nærmet seg hverandre språklig, og samtlige vektlegger at studentene i tillegg til å være skapende og utøvende, skal evne å stå i kunstneriske prosesser, reflektere og diskutere dans. Derfor spør jeg Camilla, Caroline og Marius: hva tenker dere om utdanningstilbudet i dansekunst og koreografisk tenkning i lys av dette?

Caroline: Vårt mål er å se den enkelte med sin kropp, sine uttrykk og sine ambisjoner. Vi mener at alle har et eget iboende uttrykk som er unikt for dem, og det er disse uttrykkene som er utgangspunkt for den undervisningen vi gir. Vi vil at den enkelte skal finne sin form, i stedet for å kopiere det som allerede finnes.

Camilla: Og hvordan jobber vi med teknikk da, lurer mange på. Det er noe vi har utforsket i mange, mange år. Vi har funnet verktøy og metoder for hvordan man kan jobbe med teknikk og bevegelsesforståelse på nye måter, gjennom oppgaver, utforskning og refleksjon. En stor del av undervisningen er én-til-én-veiledning der vi går i dybden med den enkelte.

Marius: Vi vet også at mange av våre studenter kommer til å jobbe i et frilansmiljø etter endt utdanning, der de skal skape sine egne arbeidsplasser. Vi vet ikke hva de kommer til å gjøre, hvilke prosjekter de vil sette i gang eller på hvilke måter de ønsker å jobbe med dansekunst, men vi må gi dem verktøy og metoder til å kunne finne ut av dette. Vi gir også studentene erfaringer med tverrfaglige samarbeid med andre kunstnere, og ut av slike prosesser kan det komme kunst verden ikke har sett enda! Dét er styrken i å jobbe kreativt. Kreativitet er å se for seg det som enda ikke er. Kunstens vesen er jo å utfordre det som eksisterer, det bestående. Vi som utdanningsinstitusjon må ta ansvar for at studentene kan og tørr å gjøre dette.

 

Kan dere si litt om de som underviser på skolen og hvordan skolen er plassert i forhold til det profesjonelle feltet?

Camilla: De som underviser og veileder på Høyskolen for dansekunst er alle profesjonelle dansekunstnere, som selv er aktive i dansekunstfeltet. På den måten skapes det dialog mellom studenter og dansekunstfeltet allerede i studiet. Måten vi driver skolen på handler mye om å hele tiden stille spørsmål ved hva dans kan være, hvor dans kan foregå, for hvem dansen kan være, og ikke minst hvordan en dansekunstutdanning kan utvikle seg.

Marius: Samtidig som dialogen med feltet er viktig, er det essensielt for oss å sette studenten i sentrum. Gjennom en individorientert pedagogikk kan studenten blir hørt. Jeg, som underviser på skolen, må derfor være oppdatert og åpen for å møte studentene der de er. Hva de er opptatte av, måter å bevege og uttrykke seg på i samtida… En slik pedagogikk er basert på dialog, ikke at jeg som underviser kommer med ferdige forslag.

Caroline: Jeg må hele tiden revurdere min måte å veilede og undervise studenter på, fordi de hele tiden tilfører noe nytt – hvert eneste kull er unikt, og studentene hos oss er med på å utfordre og påvirke sin egen studiehverdag gjennom hvordan de velger å løse en oppgave.

 

I august begynner det et nytt kull med studenter her på Høyskolen for dansekunst. De  skal bevege seg, diskutere og skrive om dans og koreografi. La oss hoppe frem til studiestart: kan dere si noe om hva som møter studentene hva gjelder undervisning og fag?

Caroline: Studentene begynner allerede første uken med sitt eget prosjekt, et gruppearbeid som handler om å bli kjent med hverandre. Vi bruker mye tid på å få studentene til å bli trygge i gruppa, vi diskuterer hva kommunikasjon er og hvordan vi kan samarbeide fremover. Det blir også mye lek og øvelser som skaper samhold.

Camilla: Hvis du skal jobbe skapende med dans, er det viktig å være trygg på de rundt deg, slik at du kan prøve og feile litt. Få rom til å dvele, tenke over hva du allerede kan og hva du har lyst til å finne ut av.

Marius: I tillegg til dansefag og koreografiske fag, som allerede har blitt nevnt, undervises det også i kommunikasjonsfag, produksjonsfag og prosjektarbeid hvert semester. Det er for å gi studentene kompetanse om alle deler av en kunstnerisk prosess – fra idé til ferdig forestilling.

Caroline: Og helt til sist: de som er nysgjerrige på Høyskolen for dansekunst kan komme og se på bachelorstudentenes forestillinger som vises den siste uken i mai. Da får man muligheten til å se forestillinger skapt og utøvd av studentene selv, og på den måten bli litt bedre kjent med utdanningen!

 

et sted, dans

Tekst: Hanne Frostad Håkonsen

Bilder: Lilja Björk Haraldsdóttir, Hanne Frostad Håkonsen m.flere

Vil du bli dansekunstner?

Opptak 2019 - 2022

Høyskolen for dansekunst har åpnet for søknader for studieårene 2019 – 2022.

 

Søknadsfrist er 1. mars 2019 (23:59)

Last ned søknadsskjema for 2019 – 2022 her!

Opptaksprøver 2019 

  • Stavanger: 15. mars (Stavanger Kulturskole)
  • Bergen: 16. mars (Bergen Dansesenter)
  • Trondheim: 24. mars (DansiT)
  • Tromsø: 30. mars (Tromsø Kulturskole)
  • Oslo: 8. – 10. april (Rom for dans)

Kvalifiserte kandidater vil kalles inn til 2. prøve 11. – 12. april i Oslo (Rom for dans). 

Studietilbudet bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning er et 3-årig fulltids studietilbud i dans og koreografi.

Studiet utdanner dansekunstnere som ønsker å jobbe både utøvende og skapende.

Grunnleggende bygger studiet på en dialogisk, individorientert pedagogikk, der veiledning av studentens egne kunstneriske prosesser  står sentralt.

Studenten virker gjennom hele studiet som utøvere i egne koreografiske verk, og  får verktøy til å håndtere alle deler av en kunstnerisk prosess, fra idé til ferdig forestilling.

Studenten får erfaring med å produsere og gjennomføre forestillinger på et profesjonelt nivå.

Målet etter endt studium er at studenten på en selvstendig måte skal være i stand til å etablere og drive egen virksomhet med base i skapende dans.

Studiet kvalifiserer studenten til å søke opptak på masterprogram i dans og koreografi, og andre relevante masterstudier innen kropp/bevegelse, kunst og kommunikasjon.

Studiet er godkjent av NOKUT og er støttet av Kunnskapsdepartementet.

 

Opptak skjer på grunnlag av formelt opptakskriterium, samt søknadsskjema og opptaksprøver.

Formelt opptakskriterium til bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning ved Høyskolen for dansekunst er fullført videregående opplæring med generell studiekompetanse, eller likeverdig kompetanse.

Søkere skal fylle ut søknadsskjem. Søknad skal sendes innen søknadsfrist.

Alle søkere vurderes i praktisk/kunstnerisk opptaksprøve og intervju.

Opptaksprøven består av en danseklasse og kreative oppgaver med bevegelse, tid og rom.

Alle søkere skal også forberede et eget bevegelsesmateriale på 1-3 minutter som skal kunne vises for juryen.

Få mer informasjon her.

For spørsmål og andre hendvendelser kontakt studiekoordinator på post@hfdk.no

Vårsemesteret 2019

I dag starter vårsemesteret på Høyskolen for dansekunst og nåværende studenters siste semester.

Semesteret starter med en ukes samarbeidsprosjekt med improvisasjonsstudentene på Musikkhøgskolen som ender med åpne publikumsvisninger på Vega Scene, fredag 11. januar.

Deretter blir studentene presentert for Bacheloroppgaven som de skal jobbe med resten av semesteret. Bacheloroppgaven blir en forsmak på det å jobbe profesjonelt som skapende og utøvende dansekunstner. Studentene er selv ansvarlige for å utvikle og gjennomføre egen kunstnerisk praksis, og å skape, utøve og produsere en offentlig forestilling. Søknadsskriving og refleksjon inngår også i oppgaven. Veiledere er Jorunn Kjersem Hildre (produksjon og pitch), Ann-Christin Berg Kongsness (tekstutvikling), Eivind Seljeseth (idé-utvikling), Karstein Solli (stemme, tekst, objekt og bevegelse), Loan Ha (egen kunstnerisk praksis), Rikke Baewert (bevegelsesforståelse), og Lene Hafstad (starte egen bedrift) i tillegg til faste undervisere og veiledere Caroline Walhström Nesse, Marius Kjos (koreografi og komposisjon) og Camilla Myhre (søknadsskriving). 

I løpet av semesteret skal studentene også på en ukes utveksling til Dans- og Cirkus Högskolan (DOCH) i Stockholm.

Høyskolen tilstreber å være relevant og oppdatert i forhold til den praksis og virkelighet en finner i dansekunstfeltet i dag, og inviterer inn ulike gjestepedagoger hvert semester. På timeplanen står dansefag, koreografiske fag, kommunikasjonsfag, produksjonsfag og prosjektarbeid/bachelorprosjekt. Kunstnerisk utøvelse og teori integreres i de ulike fagemnene, og det er stort fokus på studentenes egne refleksjoner og utvikling av eget kunstnerisk uttrykk.

Interessert i å lese mer om de ulike fagemnene ved HFDK? Se studieplanen her.

Spørsmål om opptak, studiet eller annet kan rettes til administrasjonens email: post@hfdk.

Reiser Norge rundt med egne workshops!

studenter, workshop, hfdk

 

Disse ukene forbereder studentene egne workshops innenfor dans og koreografi som de skal reise med ut til forskjellige deler av landet. Workshopene er laget for VGS elever og studentene skal besøke flere skoler rundt om i landet og dele sitt arbeid, bl.a i Tromsø, Finnsnes, Trondheim, Firda, Larvik, Bodø, Askim og Oslo. Workshopene varer alt fra 1 time til 2 hele dager og blir en spennende utfordring og fin læreprosess for studentene. De neste 4 ukene holder de workshop for hverandre her på Høyskolen før de reiser ut til de forskjellige skolene.

 

Workshop

workshop

workshop

research

 

Tekst og foto: Lilja Björk Haraldsdóttir