Oppgave: Stor/liten

Barnehageprosjekt - stor/liten

Stor/liten

I løpet av høsten 2017 har studentene på Høyskolen for dansekunst hatt besøk av Kanvas barnehage og Kardemomme barnehage.

Prosjektet har hatt som mål å undersøke

  • hvordan voksen-barn kan møtes gjennom kropp og bevegelse
  • hvordan rommet og koreografiske oppgaver kan generere bevegelse hos små barn (3-5 år)
  • hvordan små barn kan bli klar over egne valg med kroppen i rommet
  • hvordan snakke om kropp og uttrykk med små barn

2.-års studentene ved Høyskolen for dansekunst har deltatt som skapende og utøvende, sammen med barna som er i alderen 3-5 år. Førsteamanuenser ved høyskolen, Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre har ledet prosjektet.

Enkle rammer er blitt satt i forkant av hver økt, med stor plass til at både barn og student kan ta egne valg. Studentenes oppgave har vært å møte barnas innspill, bringe inn egne bevegelser og legge til rette for felles prosjekter som flere kan delta i.

Studentene har fått erfare og vurdere hvilke metoder som kan tas i bruk for å møte så unge barn i en dansekunstnerisk prosess. Hvilke ord må man bruke sånn at barna forstår? Kan barna snakke om og reflektere over det de opplever og ser? Og hvilke opplevelser tar barna med seg videre?

”Dette prosjektet gir studenten erfaringer med å møte barn, noe jeg tror er nyttig på mange plan. Prosjektet gir dessuten forståelse for små barn som målgruppe for dans, noe som kan være nyttig når de skal lage forestillinger for ulike målgrupper i sitt eksamensprosjekt til våren”. Camilla Myhre.

 

Stor-liten

Jeg var tilstede under det tredje av til sammen fem møter med barna fra Kardemomme barnehage og opplevde en gjeng glade barn som var både nysgjerrige og ivrige på å komme og danse hos oss.

Allerede i trappeoppgangen blir barna møtt med sang av noen av studentene, og den første kontakten blir skapt. I studio venter resten av studentene og underviserne som ønsker barna velkommen. Så får alle, både liten og stor, en bit maskeringsteip med navnet sitt på, som de fester på kroppen.

Et par av barna og studentene begynner så å fylle rommet med dans. Noen beveger seg på gulvet mens andre er oppe på to bein med armene strukket ut – og de andre barna blir invitert inn i dansen. For mange av barna er det å løpe førstevalg når de kommer inn i en stor dansesal. Andre holder seg litt mer i utkanten og må lokkes med på ryggen til en student som danser over gulvet. Noen ønsker å utforske rommet på en litt roligere måte alene eller ved siden av en voksen. Plutselig lager studentene en lang tunell som barna kan krype gjennom, før rommet igjen oppløses i en åpen utforskning.

Hva er en kroppsdel? spør Caroline. En hånd! roper et av barna, Kanskje rompa… sier en annen og alle ler, en fot, hjertet, hodet og tungen, roperbarna ut før de får prøve å danse med én kroppsdel av gangen. Hvordan danser man med øynene eller bare hodet? En lillefinger eller magen?

Og det skjer små og store seire underveis – et barn som til nå har hatt vanskelig med kroppslig kontakt vil danse med en av dansestudentene. De snurrer rundt og rundt og barnet får også prøve å fly på føttene til den voksne. Etterhvert ønsker flere barn også å fly, og prosjektet smitter over til flere barn og studenter. Et barn som ennå ikke snakker norsk kommuniserer med hele kroppen og kaster seg ut i dansen. Alle er med – stor og liten.

Personalet i begge barnehagene forteller om barn som naturlig har blitt integrert i gruppa. De ønsker å ta med seg erfaringene fra prosjektet og jobbe videre med dans og bevegelse i barnehagen.

 

Tekst: Camilla Myhre og Lilja Björk Haraldsdóttir

foto: Lilja Björk Haraldsdóttir